Frisk jazzdans i Blackbox!

Blir to ganger stolt når jeg ankommer BlackBox, èn; Stolt av at vi har en så lekker nyoppusset BlackBox i Halden og to; at vi kan se profesjonell danseforestilling med to premierer lagt til Halden.

Stilfullt blir det servert drikke av hyggelig personell som ønsker velkommen til en «TrippleBill»

VOICEOVER & «TRIPPLE BILL»
bestående av koreografiene Minnie the Moocher, This Kind of Love & Lament.
Lyset tones ned, og stemmen til prosjektlederen, koreografen og danseren Carl André Johansson, ønsker oss velkommen til forestillingen og fortsetter:

– Som publikummer hender det at jeg føler at jeg hadde sett på verket annerledes hvis jeg bare hadde hatt litt informasjon om hva jeg skulle se.

Carl André introduserer verkene sine slik av vi som publikum kan få et innblikk i motivasjonen, hensikten og hva stykket handler om.

SMOOTH JAZZ
Minnie the Moocher er en duett med Aurora Itland og Carl André Johansson, som hadde sin premiere høsten 2020 under Oslo Jazzdansfestival. Dansen tar oss til New York på 1920-tallet og viser oss tradisjonell stilfull jazzballett/jazzdans.

Gjennom røyken dukker opp en mystisk stilfull kvinne, Minnie, som inntar rommet med myke og seige bevegelser i klassisk jazz stil. Hun etablerer en siluette i motlyset hvor han kommer syngende inn. Carl Andre synger introen til «Minnie the Moocher» som er en sang av den legendariske jazzsangeren Cab Calloway.

Minnie og møtene hun gjør med både menn og dop i en mørk og spennende tid i New York på 1920-tallet. Minnie drømmer om et storslått liv fylt av diamanter og velstand, men livet vil det annerledes. Dansen mellom han og henne blir til motstand,  fra lekre håndtrykk blir det faste grep. Fra myke blikk og bevegelser blir det frykt og skarpe rykk. Duetten gir oss en snutt av et levd liv i fort film i lekker utførelse.

STILFULL JEANSKVINTETT

Urpremieren for «This Kind of Love» er en koreografi med fem dansere; Sara Stang Møller, Aurora Itland, Marte Golten, Ellen Røhr-Staff og Carl André Johansson. Selvsikre og sterke skikkelser entrer scene i jeans. Vi har reist til 60-tallets jazzdans med mer tyngde og skarpt fokus. Dansen er en visuell nytelse med bruka av masse symmetri, fart og presisjon. Det er en teknisk krevende koreografi som alle de fem danserne mestrer med en lett overbevisning.

Carl André har hentet inspirasjon fra koreografer som Jerome Robbins som blant annet har koreografert musikalen West Side Story. Med rå dans strømmer tøff musikk av Michael Kiwanukas’ seneste album og sangen «This Kind Of Love». Carl André sier:

– Koreografien skulle være en mash-up av 60-tallet og moderne tid og kommenterer og sampiller med den såre teksten om det å bli forlat, men prøve å holde en kul fasade.

LAMENT I DRESS

Enda en urpremiere er kveldens siste koreografi, Lament. Dansen ble til under pandemien og er inspirert av ventetiden. Carl André beskriver det som «En slags følelse av å miste seg selv eller miste deler av det som er med å definere deg. For min del handlet det om at dansen var nesten fraværende fra livet mitt i tillegg til at man ikke kunne treffe venner og familie som man ville. Man følte seg ikke helt som seg selv.»

Som et varmt musikalsk teppe hører vi «Ne me quitte pas» en gammel fransk vise av Jaques Brelles og «People I’ve been Sad» som begge beskriver det å miste noe, men på veldig forskjellige måter. Det er plassert ut stoler på scenen, i system og avstand. Det gir meg et bilde av et venterom for vaksinering. Eller rettere sagt, etter vaksinering. En ventetid i korrekt avstand. Utrykket i dansen er mer av en moderne jazz-karakter, bevegelsene er lette og tunge samtidig. De tunge og litt-for-store dressjakkene gir opplevelsen av en noe utilpass. Blikkene møtes ikke, men søker – danserene har en magnetisk tiltrekning til hverandre men skilles motvillig fra hverandre. Det er som trioen er samlet alene hver for seg i ensomheten.

JA TIL MER DANS TIL HALDEN!
Jubel og stor applaus fra fullsatt BlackBox bringer danserne inn flere ganger inn for å bukke. Publikum blir sittende igjen å prate med hverandre, det var tydelig at de likte det de så. Jeg ser barn, ungdom og godt voksne i salen – alle med smil om munnen.

Dette var en flott kveld, Johansson kan være stolt av tre-retters jazzdans han har servert. Alt sammen lekkert pakket inn i fint lysdesign av Daniel Grinden.
Gleder meg til gjensyn mer mer dans fra denne gjengen, og da bør det produseres flere visninger slik at flere publikummere kan få muligheten å se herlig og proff dans.

__________________________________________________________________________________

Koreograf & danser       Carl André Johansson

Dansere                       Aurora Itland
Ellen Røhr-Staff
Marte Golten
Sara Stang Møller

Lysdesign & teknikker   Daniel Grinden

Støttet av                     Halden Kommune
Viken Fylkeskommune
Oslo Teatersender
Sparebank1Stiftelsen Halden

Alle foto: Bente Sørensen

__________________________________________________________________________________
sverre magnus heidenberg
halden, 9/11/2021

Kommentarer

kommentarer