På parkeringsplassen utenfor Rema 1000 i Tistedal, ligger D/S Tryg og dupper i vannet. På «brygga» står en liten gjeng glade folk som skinner om kapp med sola. Idet vi går ombord i båten får vi øye på en svett, men blid kar, som står nede i båtens maskinrom og hiver vedkubber inn i ovnen. Kapteinen drar i fløyta, og vi er klare for avreise.
Når man først kan ta lokal, nostalgisk båt til festival, eller Fest i Va, som vi skal på, så må man jo nesten benytte seg av det tilbudet! Og det er et herlig startskudd for en helt vidunderlig deilig dag og kveld.
En kort båttur senere ankommer vi til en helt nydelig liten plass gjemt bort blant alle trærne. Dette er det gamle båtslippet på Vadet, som for dagen er gjort om til festivalplass. Plassen er passe bortgjemt og utenfor allfarvei, samtidig som den ligger nærme nok både til fots og med båt. En helt fantastisk plass, som det endelig var på tide at det ble arrangert festival på!
Den lille gjengen jeg er sammen med setter straks kursen mot nærmeste vannhull. Her er det mye godt for alle og enhver, både voksenbrus og vanlig brus. Det er drikkevarer spesialtilpasset arrangementet, og med navn som «Gutta på bommen» og «Ildvann» er det helt klart duket for en festlig aften!
Litt lengre bort på området finner vi den alltid like smørblide Emilie Langbråthen som står klar med helt sykt digge burgere.
Selv om vi ikke egentlig har planlagt å spise enda, så ser disse burgerne så utrolig saftige og gode ut, at vi klarer ikke å dy oss. Tre mette, enda gladere og fornøyde damer tusler så videre for å finne seg et sted å sitte før første konsert begynner. Her er det lagt til rette for både den ene og den andre!
Det er flere benker og krakker tilgjengelig, om man ikke har tenkt så langt som at man burde ta med noe å sitte på selv. Det er plass til å slå opp campingstoler, brette ut tepper eller lage seg en skikkelig koseplass med pledd, puter og andre myke ting.
Vi finner oss en plass midt på gresset, med god utsikt til både scena og alle menneskene rundt oss. Her er det både yngre folk og godt voksne. Det er damer og menn, rockere, bestemødre og livsnytere.
Sakte men sikkert fylles plassen opp, til hele 900 glade haldensere og tistdøler har funnet seg et sted å sitte eller stå. Det er allerede duket for at dette blir årets happening i Halden, og det må være litt kjipt for alle de som ikke har klart å skaffe seg en billett. For dette kommer vi nemlig til å snakke om resten av året!
Bandet «Venner av Roy Willy Olsen» starter showet og setter stemninga.
De spiller ikke mer en ett par noter før publikum begynner å synge med. Over alt hvor jeg snur meg ser jeg bare store smil, solskinn og bedagelige festivalfolk! Stemninga er bare helt magisk, og her jeg sitter i solsteika kjenner jeg nærmest fregnene poppe frem på nesa.
Selv ikke de små, grønne larvene som driver å ramler ned fra trærne over oss, og ned i glassene, hodene og på pleddene våre, kan ødelegge stemninga.
-Om du får en i glasset, så får du tenke at det er som å drikke skikkelig Meksikansk tequila! Roper Håkon Ohlgren fra scena.
På scena står også magikeren Geir Sundstøl og vår alles kjære Omar Østli. En vakker trio, som spiller for både øyne, ører og lattermuskler!
Med seg har de også gjesteartist Hege Brynildsen, like nydelig som alltid og med vidunderlig fløyelsstemme!
Midt i første låt roper også Ohlgren:
-Hællæ Finn! Til en mann som nettopp har kommet inn på festivalplassen.
Og da er også dansinga igang! Det snurres og spinnes, løftes og trampes, og i løpet av kvelden er det mange som svinger dansefoten! For det er sånn det er her på Fest i Va. Topp stemning fra A til Å!
Neste ut på scena er Maria Bakken med band. Hun synger egenskrevne låter, på både norsk og engelsk. Og med den trolske, dype stemmen sin, som matcher det litt hulder-aktige, krøllete håret hennes, er hun en perfekt match til omgivelsene.
Med Femsjøen i ryggen og trær rundt oss på alle kanter, får jeg en sånn urnorsk følelse av flere av de vakre låtene hennes. Det var virkelig på tide å gi Maria et større publikum, og det er en fryd for både ører og øyne å se henne på scena!
Med seg har hun et eminent band, ledet av ektemannen Mats Henrik Hansen. Mellom sceneinnslagene har man lagt inn behagelig lange nok pauser. Man må nemlig både rekke å smake på mer Tungtvann, spise fiskeburger fra Tistedal Delikatesse, skravle litt med alle kjentfolka og stå i dokø.
Hele området er fylt av latter, skravling, klemming, skåling, synging, dansing, kosing og bare rett og slett verdens beste sommerstemning. Tenk at det går an å kjenne på en så uendelig lykkefølelse av å vandre rundt på Vadet en lørdag. Jeg er helt i himmelen jeg!
Og da passer det ekstra godt at Onkel Tuka entrer scenen. Har man ikke danset tidligere, så danser man hvertfall nå! Folk reiser seg opp og trekker enda nærmere scena. Syngende Haldensere blandes med danseløver og hender i været. Vi gauler med, for alle kan teksten! 
Foto: Johannes Granseth.
Toppen av kransekaka er når onklene stemmer i med låta til Kalle Storm Andersen, og Kalle sjøl entrer scena! Kalle har nemlig tidligere på dagen sluppet en aldri før utgitt singel på det gjenreiste og ultralokale plateselskapet New Noise. Kalle er en legende i Halden, han har spilt musikk i et halvt århundre, flytta til Oslo, banket på dødens dør flere ganger, kommet seg på beina igjen på mirakuløst vis, og returnert til Halden for å lage mer fantastisk musikk!
Det er tydelig at festival-folket er veldig entusiastiske rundt dette, for det blir trampeklapp og hurramegrundt!
En helt vidunderlig, fantastisk dag går mot slutten, men vi gir oss ikke før selveste Gringo Bandido har vært på scenen. Nå er det lenger INGEN som sitter, men vi står og hyler, synger, klapper og plystrer hele gjengen!
Her er det igjen låter alle kan, utrolig dyktige musikalske prestasjoner og en vokalist som er rågod. Det må jo bare bli full klaff dette, og festivalfolket jubler så høyt at de siste larvene ramler ned fra trærne.
FOR et band!
FOR et arrangement!
FOR en Fest i Va!
Vi håper dette blir en årlig greie, i mange, mange år fremover!
Se flere av Johannes Granseths bilder under:
Kommentarer