De analyserte meg fra halsen og ned, men de så meg ikke. Jeg falt tydeligvis mellom noen stoler. Det ble bestemt at jeg ikke var feit nok. Det er visst sånn – at man må bli veldig synlig overvektig før man blir sett. Hvis de bare visste hvordan hver dag uten å legge i meg for mye, er en seier for meg. Jeg føler meg grusom, og hver dag er en kamp. En kamp som ingen ser. Jeg er sliten av det. Alt jeg vil er å se meg selv med dine øyne. Min spiseforstyrrelse er et helvete. Verken mer eller mindre.”

Del artikkelen: