Onsdag kveld fikk bokinteresserte haldensere overvære et tankevekkende bokbad på Bryggerhuset med forfatteren bak romanen Kongonotatene Nikolaj Frobenius og nyhetsredaktør i HA Morten Ulekleiv.
Etter å ha hørt bokbader Morten Ulekleiv og forfatter Nikolaj Frobenius prate rundt Kongodramaet en times tid er det åpenbart at det bare er én ting som er sikkert når det gjelder denne saken, og det er at det er mye som er usikkert.
Historien om de to nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French som ble dømt til døden for drapet på sjåføren Abedi Kasongo i Kongo i 2009 har preget det norske nyhetsbildet med jevne mellomrom i ni år. Til tross for uendelig mange avisartikler og nyhetssendinger på TV, én spillefilm, flere bøker og minst én podcast hersker det fremdeles stor tvil om hva som egentlig skjedde i Kongo for ni år siden. Hvem var de to norske eks-soldatene som kjørte inn i Øst-Kongo på motorsykkel i april 2009, og hvorfor var de der?
-Var de to nordmennene uskyldige og naive eventyrere på guttetur, eller var de kyniske, krigssøkende leiesoldater, spør bokbader Morten. Er de drapsmenn?
Publikum spenner ørene. Kommer svarene her på Bryggerhuset i kveld? Hvem sitter på sannheten? Vi håper det er Nikolaj.
Nikolaj Frobenius skulle egentlig lage en film. Om drapet i Kongo, om Moland og French og om rettssakene som fulgte. Midtveis i prosjektet trakk han seg. Han følte ikke at han kunne stå bak filmen slik den utviklet seg. Filmen ble lagt tett opptil virkeligheten, men Nikolaj følte at det var såpass mange aspekter ved historien og hovedpersonene som ikke var belyst at han ikke kunne tie. Han klarte ikke å legge det bak seg. Løsningen ble å skrive en faktabasert roman om historien slik han hadde opplevd den. Hovedpersonen i Kongonotatene ligger nært opptil Nikolajs person, til tross for noen dikteriske friheter hva gjelder hans personlige forhold. Bokbader Morten undrer:
-I boka får vi et klart inntrykk av at det er et stor avstand mellom hvor komplisert forfatteren opplever saken, og filmprodusentens optimistiske holdning til å lage et kult og underholdende filmprosjekt. Er det sånn det var, var det derfor det ble vanskelig for deg å bli med på dette filmprosjektet?
-Ja. Etter at jeg fikk se de første opptakene til filmen i 2016 følte jeg at de hadde filmet noe helt annet enn det manuset jeg hadde levert, forteller Nikolaj. Jeg følte at det ble et slags renovasjonsprosjekt for Moland og French som jeg ikke kunne stille meg bak. Filmskaperne valgte bevisst å utelate de mørke og forstyrrede sidene ved historien og hovedpersonene, til fordel for et mer ensidig og heltepreget bilde.
Og er det noen som kjenner til de mørke sidene ved denne sagaen så er det Nikolaj. Han har tross alt sittet på cella i militærfengselet i Kinshasa og samtalt med de to dødsdømte nordmennene i mange timer. I tillegg til samtalene på cella har Nikolaj lyttet til 25 timers minnepinne-opptak av de drapsdømtes egne versjon av historien. Han har intervjuet dem per telefon, og han har sittet og analysert timevis med videointervjuer. Usikkerheten er allikevel der.
-Jo mer jeg graver i dette, jo mer usikker blir jeg på hva som er sannhet og hva som er løgn. Men jeg føler meg ganske sikker på at disse to ikke var glade eventyrere på guttetur. Det er ikke det bildet de har av seg selv heller. De opplevde seg selv som profesjonelle og bevisste leiesoldater. De var ikke naive. De hadde mye kunnskaper om det militære, og de kunne mye om området de befant seg i. De var også veldig bevisste på hvor de sto ideologisk. De hadde et klart ståsted når det gjelder raseideologi, og befant seg ganske langt ut på høyresiden politisk sett. De sto på et sted som jeg oppfatta som problematisk, ideologisk sett.
Morten Ulekleiv stiller et betimelig, men ubehagelig spørsmål:
-French og Moland flyktet fra et Norge de følte de ikke passa inn i. Er det for lite rom for å være annerledes i Norge, hvis det du mener er litt kontroversielt opp mot det metroseksuelle?
Spørsmålet treffer som en knyttneve i magen. Her sitter jeg og tror jeg er raus, og så er jeg kanskje den minst rause av alle. Er jeg også med og bidrar til polariseringen? Høyst sannsynlig. Morten kommer med eksempler på hvordan vi er raske til å generalisere og dømme: Er du innvandringskritisk blir du fort kalt rasist. Er du kristenkonservativ blir du fort kalt mørkemann. Liker du tanken på krig blir du fort kalt monster.
-Har det norske samfunnet blitt for smalt? spør Morten.
-Jeg tror i hvert fall Moland og French opplevde det norske samfunnet som veldig smalt, svarer Nikolaj. Selv om vi opplever oss selv som rause og tolerante, så tror jeg ikke det er deres opplevelse. De befinner seg på utsiden av den sirkelen som er innenforskapet her til lands. Er man utenfor den sirkelen føler man seg nok ekstra utenfor, fordi det er så få som står på utsiden. Jeg tror vi vil se flere med samme holdninger som disse gutta i fremtiden, og at det norske samfunnet kommer til å bli mer og mer polarisert.
Bokbader og forfatter er innom mange interessante problemstillinger i løpet av den korte timen de har til rådighet. All ære til Halden litteraturforening, som viser en imponerende spennvidde hva gjelder sine bok-arrangementer. Det er et spennende trekk å invitere en nyhetsredaktør til å bokbade en forfatter, og det funker innmari bra.
Morten og Nikolaj snakker videre. De kunne snakka i mange timer til, og vi kunne ha hørt på i mange timer til. De snakker om problemstillinger rundt det å skrive romaner om faktiske hendelser. Om hvem som eier sannheten. Om boka versus filmen.
Morten har sett filmen. Men først leste han boka.
-Det var to ganske ulike opplevelser, forteller Morten. Jeg kan identifisere meg med French slik han er iscenesatt av Axel Hennie i filmen. Det samme var ikke tilfelle da jeg leste boka di. Den French som du fremstiller i boka er en høyreradikal fyr som jeg ikke kan identifisere meg med, en fyr som er veldig annerledes fra meg og de fleste jeg kjenner.
Filmen ble møtt med blandede kritikker. NRKs anmelder Birger Vestmo kritiserte filmskaperne for å ikke dykke dypt nok i hovedpersonenes indre:
-Filmens problem er at den ikke går langt nok i forsøkene på å beskrive dem og utforske deres motiver, men benytter det meste av spilletiden på å skildre hendelser og sammenhenger som de fleste av oss kjenner til fra før gjennom en massiv mediedekning.
Sitat fra Filmpolitets anmeldelse av Mordene i Kongo.
Filmen ble kritisiert for å ikke gi oss svar. Men hvem kan gi oss svar? Nikolaj Frobenius? Joshua French?
-Hvis du leser denne boka fordi du håper at du skal få svaret, spør Morten, da blir du skuffa eller?
-Ja, kanskje, sier Nikolaj, hvis du leter etter det éne svaret så. Men hvis du leser litt nøye så finner du nok noen svar her som du ikke finner andre steder.
Ok. Det holder for meg. Det blir en lang natt. Jeg rasket nemlig med meg et eksemplar av Kongonotatene på vei ut døra etter bokbadet, og jeg tror neppe jeg klarer å legge fra meg denne boka før jeg har funnet noen svar.
Vil du lese mer om Kongonotatene? Les NRKs anmeldelse av boka her. Eller Aftenpostens anmeldelse her. Eller kanskje Dagbladets anmeldelse her.
Her kan du lese om Halden litteraturforenings kommende arrangementer denne våren.
Kommentarer