Fet trommekonsert!

Halden Drum Corps leverte en strålende konsert lørdag kveld, de spilte så taket løfta seg på Aladdin scene. Bravo!

Hva er det med Halden Drum Corps? Hvorfor blir man så innmari glad og lett til sinns når man ser dem tromme? Hvor de enn går, etterlater de seg skarer med smilende og lett dansende publikummere. Jeg er helt sikker på at trommekorpset utløser en bråta med endorfiner hos tilskuerne når de spiller. Sånn er det i hvert fall med meg!

Det har vært morsomt å følge Halden Drum Corps fra den spede starten og frem til nå.

– Det starta for fire år siden, sier trommegeneral Vidar Eilertsen når han ønsker velkommen, – den gangen var vi fem stykker. Nå er vi trettiseks!

Trommegeneral Vidar.

Trommekorpset har ikke bare vokst kvantitativt, de har utvikla seg ganske heftig kvalitativt også. En stor og relativt stabil medlemsmasse gjør at Vidar stadig utfordrer trommerne sine. Det blir morsomme trommekonserter av det! Seniorene er en stødig gjeng nå, de spiller godt. De er akrobater også; kaster stikker og leker seg ved trommene.

Sceneriggen er også heftig oppdatert siden trommekorpsets spede start. HDC har bygd trommestativer og setter opp en kjempekul rigg når de har konsert. Og Klaus Jägers backdrop blir prikken over i-en!

Peter Bennett i hjemmelaga trommeramme! Kul, ikke sant?
B-gjengen med solbriller på, på bakerste rad.

Det voksende trommekorpset får stadig nye aspiranter, en søt liten juniorgjeng vitner om det. De kommer ut fra tid til annen på konserten, og viser stor fremgang siden sist!

Halden Drum Corps leverer en variert og flott konsert lørdag kveld, og de spiller så murpussen drysser fra taket i den gamle kinoen. Aladdin har aldri hørt makan! Her fikk vi alt fra de store, heftige hold-på-hatten-numrene, til de mer lavmælte innslagene. Som vanlig er det putta inn litt gjøglerier og sketsjer innimellom de store trommenumrene.

Trommerne spiller på stol. Og lokk.

I tillegg fikk vi servert en vakker og melodiøs seanse med nykommer Christin, som spilte så flott på handpan! Det ble et fint hvileskjær mellom rytmiske og svingene tutti-numre.

Nok en gang viser HDC at de er mer enn 17. mai. Mer enn marsjering i gatene med svart caps. Misforstå meg rett; jeg digger når Halden Drum Corps kommer marsjerende i Haldens gater, da kjenner jeg gleden boble i meg. Men de har mange flere bein å stå på, disse flinke trommerne.

Kort oppsummert: en suveren konsert. Applaus til Halden Drum Corps!

 

 

 


 

Kommentarer

kommentarer