-Feminisme er å bli respektert på lik linje som en mann

I dag skal jeg fremføre to ganger i byen, i anledning den store kvinnedagen, som jeg oppfordrer alle til å delta i på en eller annen positiv måte. Det er ufattelig mange jenter og kvinner der ute som trenger vår hjelp.

I store  deler av verden eies det ingen form for respekt for jenter, uansett alder. Nyfødte er ikke bare i livsfare allerede på fødestuen, de er også overgrepsoffer i mange tilfeller. Noe så hjerteskjærende er nødvendig for oss i denne delen av verden å vite om. Vet vi ikke om det, forstår vi aldri alvoret av overgrepene og hvor kritisk det er om vi ikke gjør noe. Kontinuerlig.

La meg understreke at jeg sier ikke denne delen av verden, fordi jeg tror at Norge er et unntak av denne typen grusomheter. Jeg refererer til denne verden, som en verden for alle oss som ikke lenger er utsatt for seksuelle overgrep eller de som heldigvis aldri har opplevd det.

“Som askepott på ball,
i en kjole uten sòt,
selv med skreddersydde sko,
falt den av hennes fot.”

Poenget mitt i dette verset, er at vi kan ikke forvente at selv om alt er tilsynelatende tilrettelagt for å ikke gå til hælvete, så kan det ikke gå galt. Livet er ikke et eventyr. Selvsagt finnes det magiske øyeblikk, men som i alle historier, forsvinner magien og
man må takle livet slik det faktisk er. I Norge har vi lovverk som sier klart å tydelig hva som er lovlig og ikke. Enkelte av reglene burde vært sunn fornuft, men slik er det ikke. Selv med et skreddersydd lovverk ment for å beskytte, finnes det alltid et smutthull eller dem som ikke følger den. “Skoen faller av.”

Her i Norge har kvinner det heldigvis bedre enn i mange andre land, ikke bra nok, men det setter det likevel i perspektiv. Som jeg har sagt i et tidligere intervju, selv om det var grusomt det som har skjedd med meg, så er jeg dessverre takknemlig for å ha blitt utsatt for pedofili og voldtekt i et land hvor det er ulovlig.
Hvor det er uakseptabelt.
Hvor det eksisterer et kollektivt hat ovenfor slike mennesker. For den triste fakta er at hadde dette skjedd i et land hvor kvinner ikke er verd noe, enten i følge mennene eller på grunn av religion og kultur,  der kvinner blir voldtatt for å ha blitt voldtatt, ville jeg vært død eller en levende død den dag i dag. Og når jeg som overgrepsoffer tyr til ordet takknemlig i en setning som handler om min voldtekt som 5 åring, da har vi langt igjen å gå.

Ordet feminisme danser seg gjennom luften på alle  toner og all musikk der ute,
og skal jeg være ærlig så finner jeg  det veldig provoserende i enkelte situasjoner
hvor det blir en konsert så jævlig, at helvete blir forfriskende herlig, når enkelte
kvinner ikke lenger synger, men skriker det ut.

Hvor mange jenter og kvinner skal vi knekke,
før vi skjønner at vi må styrke hverandre?

Hvor mange jenter og kvinner skal vi fryse ut,
før vi merker at vi må holde sammen?

Hvor mange jenter og kvinner må vi miste,
før vi innser at vi trenger hverandre?

Er det ikke utfordringer nok for kvinner der ute,
trenger vi virkelig å angripe hverandre oppi alt?

Vi er forskjellige, for vi er mennesker. Må vi jobbe så hardt med å prøve å endre hverandre eller nærmest tvinge og manipulere hverandre til å være en sånn type kvinner hver enkelt mener alle bør være. Feminisme handler jo ikke om å skape kloninger!

Kan ikke en kvinne få lov å elske rosa, masse sminke, føle seg sexy og fresh og legge ut et bilde av seg selv for å vise at hun er fornøyd, uten at andre kvinner skal gå helt av skaftet å mobbe denne damen eller ungjenta til å fjerne bildet sitt?
Om hun er komfortabel med mye eller lite klær, ingen sminke, lite eller mye, kan ikke det aksepteres? Sålenge hun har et godt hjerte og utreder godhet.

Jeg tør å påstå at et utsultet barn utsatt for krig og vold, driter i om det er barbie eller Tomb Rider  som redder dem. Gir dem kjærlighet, omsorg, trygghet, vann, mat og medesiner. De har nok å bekymre seg over, og det burde faktisk flere ha.
Respekt, har vi glemt dette? Og prioriteringer.

Kan vi ikke starte med å bli flinkere til å samarbeide, tross våre forskjeller? Så lenge vi har det samme målet, og målet bør være å hjelpe de som trenger oss. Ikke bare kvinner for kvinner, men kvinner for jenter, for de små barna der ute
som ikke har en egen stemme. For dem som lever i en verden, som vi kan slå av
hver gang vi skrur av tv’en.
Ikke bare kvinner for kvinner der ute, men for våre egne barn, våre døtre og sønner.
Våre brødre, fedre og våre menn.

Ikke misforstå. Jeg vet at det er mangel på likestilling. Og jeg blir utrolig oppgitt over at kvinner blir sett
på som mindreverdige og svake i så mange land. Vi kvinner er tross alt alle menneskers første hjem. Hvert eneste menneske der ute, har bodd i en kvinnekropp og ble båret frem av en kvinnekropp.

Selv om jeg spøker når jeg sier dette til venner, så er det en morsom tanke, at vi trenger egentlig ikke mannen, bare en liten skvett av ham. Hadde vi tappet hver eneste mann der ute, så kunne alle de kvinnene som kan, båret frem en helt ny generasjon verden over.
Vi kunne utslettet alle menn som lever den dag i dag med et forferdelig  kvinnesyn og mangel på respekt for jenter, og skapt en ny verden. Med små, friske sjeler som ikke vet noe om den ondskapen som regjerer den dag i dag fra enkelte menn.

Poenget mitt i denne spøken, er at kvinner er ganske viktig for at det skal være liv her. Hvordan enkelte religioner mener kvinnen ikke har verdi, er svak og ubrukelig, vil jeg aldri ha forståelse for. Ikke bare fordi noen av oss kan bære frem barn, men det i seg selv er jo en ubeskrivelig unikhet.

Ja, jeg er også helt enig i at det er mye piss der ute som kvinner har blitt druknet i, mye drit vi har blitt dratt igjennom og mye vondt vi har måttet tåle. Derfor er det enda viktigere at vi står sammen for en bedre fremtid, slik at andre jenter vil få det bedre  nå og når de vokser opp til å bli kvinner. Det er så mye urett å ta tak i og da er det leit at enkelte kvinner velger å ta tak i tulle problemer. For det er hvertfall det jeg mener om mye av det.

F.eks viser det seg at vi har langt å gå, med tanke på måten enkelte stiller seg til overgrep eller hvordan vi responerer på det. Bare det at jenter må bli bedt om å ikke gå alene, fordi vi kan møte på en overgriper. Bare det at det forventes at vi vil bli utsatt for det, hvis vi mot alle odds går oss en tur alene eller hjem fra jobb.

Er det ikke helt for jævlig at man nesten må anta at de man møter på ute, er en potensiell voldtektsmann, hvis det er en kvinne alene i nærheten? Menn får ikke beskjed om å ikke gå alene, med mindre det er en rik, bleik, bærums gutt i pakistan eller ghettoen. Menn blir ikke advart mot å sovne av på fest, fordi de kan bli seksuelt misbrukt mens de sover. Jenter får alle advarslene i boka, før de går ut døra.
De har til og med “kleskoder” som er ment for å sikre dem fra en sånn hendelse.

Det er så feil at det er slik.
Og hvis en ungjente er full og lettkledd, så er hun i fare. Mange kommenterer klesvalget, sier ting som at “uff, hun skulle ikke hatt så kort skjørt. Hun skulle ikke gått rundt alene.” Jeg har sagt det før og sier det igjen. Hun var ikke alene, voldtektspersonen var der.

Et menneske akkurat som oss, med valget om å gå forbi, være hyggelig eller voldta. Han valgte å voldta. Jeg kan være dritafull og klissnaken, ingen har lov å legge hånd på meg. Jeg bryr meg ikke om hvor godt du liker det du ser, hvor vill du blir i buksa, jeg er ikke offentlig eiendom, du har ingen rett til å røre meg mot min vilje!

Alle mennene jeg kjenner, hadde fint gått forbi en kvinne på byen, eller i skogen, både på dagen, kvelden eller midt på natta, uten å voldta henne. Det er kanskje ikke mulig å forandre tankegangen på de monstrene som allerede har en forskrudd syn på hva de kan og ikke kan gjøre mot en kvinne. Vi kan begynne med å lære gutter fra dem er barn, hvordan dem skal behandle jenter. Både nakne og fulle. Jenter bør selvsagt lære seg fra dem er små, å respektere gutterpå lik linje. Likestilling bør gjelde og belæres fra dem er små.

Og man skulle ikke tro at det er nødvendig, men det viser seg å være det, så la meg understreke at nei, kvinners ønske og rett på likestilling betyr ikke at menn kan banke oss opp. Akkurat på lik linje som at kvinner ikke har rett til å utøve vold
mot menn. Å ty til vold er ingen rettighet eller et ønske å bli utsatt for. Menn har aldri kjempet for retten til å bli utsatt for vold.

Likestilling slik jeg mener det, handler om kvinnens rett til å tjene like mye som mannen når hun gjør den samme jobben, og ikke mindre fordi hun er en kvinne. Likestilling slik jeg mener det, handler om at kvinner skal kunne utdanne seg i samme yrket som en mann, på lik linje som at menn bør kunne ha samme utdanning som er i dagens samfunn ansett som et kvinneyrke. Likestilling er for meg, retten til å være sterk og selvstendig, både som en kvinne og en mann. Det handler om retten til å kunne bestemme over sin egen kropp, uansett religion og land.

Feminisme er å bli respektert på lik linje som en mann.

Å kjempe for kvinners rettigheter, for likestilling, vil ikke si at man er i mot kvinner som elsker silikonpuppene sine, eller kvinner som vil la håret gro under armene sine. Vi må få lov å være stolt over den versjonen av kvinne vi selv er komfortabel med, sålenge vi ikke gjør noen vondt.

Feminisme slik jeg ser det, er ikke å trykke ned mannen, men å stå likt som mannen der dette ikke er et alternativ eller en selvfølge. I mange land er kvinnen utsatt for de grusomste handlinger, kun basert på klesvalget sitt. Kvinner blir til og med voldtatt og drept fordi dem kjører bil. Er det denne verden vi ønsker at våre barn skal vokse opp i? Er det denne verden vi vil leve i selv?

Jenter og kvinner er ikke objekter. Vi fortjener respekt uansett hvor i verden vi lever. Vi fortjener å føle oss trygge, verdifulle og elsket, uansett hvor vi kommer fra. Kvinner skal ikke gjemmes bor “fordi” vi er kvinner. Alle mennesker bør respekteres for det hjertet og den sjela dem bærer.

Jeg oppdrar to unge jenter til å være stolte av seg selv. Enten de går i kjole eller shorts, håret er kort eller langt. Enten de liker fargen blå eller rosa, grå, sort, lilla eller orange. Det som er viktig er at dem er gode mot andre og vet sin egen ubeskrivelige høye verdi.

Om man kaller det feminisme, kampen er den samme. Likestilling både for gutter, jenter, menn, kvinner, homofile, rike eller fattige.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer