Ett nytt år ønskes dere alle

Nei, det er ikke noen korrekturfeil i overskriften. Ordet ‘godt’ er bevisst utelatt.

Dels fordi 2021 etter alle solemerker uansett blir bedre enn uåret vi har lagt bak oss, og dels fordi jeg minnes en hilsen fra ett år siden som kom fra det store utland (altså det som stort sett kan ses på i minnebøker og bilder – og som i disse dager er like fjernt som månen var for femti år siden):

‘The sky’s the limit – so have your happiest new year yet’, skrev min venninne ved inngangen til 2020.

Dessverre skrev hun noe tilsvarende på sin opptaksprøve til den internasjonale Nostradamus-skolen.

Hun kom, av relativt åpenbare årsaker, ikke inn ved denne korsvei.

Vel, nok syting.

2020 har, om ikke annet, gitt oss en del å minnes og opplevelser som man må fire generasjoner tilbake i tid for å finne noe tilsvarende.

Det er ikke mange blant oss lenger som opplevde ‘Spanskesyken’ (1918 – 1920). En pandemi som for øvrig hadde sitt opphav på en hønsefarm i Kansas, USA, og derfor burde blitt kalt ‘the american disease’.

Kjempefint hvis den smått uortodokse, golfspillende sjefen for en viss nasjon ikke blir gjort oppmerksom på disse ordene. Litt labilt lune der i gården, som dere vet.

Og han har jo tross alt fotballen i hende et par uker til. ‘Fotballen’ i denne sammenheng har altså ikke noe med Liverpool-supportere å gjøre, noe som er skummelt nok i seg selv – jeg kjenner et par – men altså den lille kofferten som, dersom man kjenner koden, kan starte et ørlite armageddon.

Koden er for øvrig så enkel som 0000, noe som er kjekt dersom man kommer i en stress-situasjon, som for eksempel at russiske missiler er på vei mot det amerikanske fastland, elle; gud forby, at man drar på seg en trippel-bogey på et par tre hull på en golfbane i Florida.

Til trøst ved inngangen til et nytt år så skal det imidlertid påpekes at det ikke bare er fire nuller og en rød knapp som skal til for å spille verden ett puss dersom man blir bråforbanna.

…Mye enklere for en datahacker å gjøre slikt.

Vel, nok syting.

For oss vanlige dødelige som ikke styrer verden, så tar vi på Prøysensk vis til takke med nye ark, tegnestifter, toner, ord, venner, familie og hverdagslige gleder.

Ja, vi mistet Sean (007) i år, men Bruce Willis passer fortsatt på oss, og fordelen med et uår er jo naturligvis at det neste neppe kan bli verre.

Dette er ikke skrevet for å bagatellisere en ny hverdag. For, ja; mange har lidd i år. Mange ville ha lidd i alle andre år, også, men den fjerde statsmakt, de overstående politiske makter og andre futuristiske interessenter farger vår tilværelse, og slik vil det alltid være.

Det er en tese som sier at kultur er det viktigste man har i vanskelige tider, og det er sant, selv om kulturen kanskje har lidd mer i dette året enn andre.

Vel å merke sammen med utelivsbransjen – noe som gjerne går hånd i hånd.

Og like fullt; kultur, uteliv, andre bransjer, alle som har følt dette året – dels på kroppen, mest i sinnet – har samlet seg, passet på hverandre og brydd seg.

Undertegnede har venner som nå jobber innenfor helsevesenet, all den tid det ikke er rom for å utøve sitt kunstneriske virke, og disse vennene skryter av sine nye kolleger.

Og med så rette; hverdagsheltene, de som aldri blir nevnt i lønnsoppgjør, er alltid der. Krisemaksimering, eller ei.

Det jeg egentlig hadde lyst til å nevne i forbifarten, før digresjonene overmannet meg for en sjelden gangs skyld, er at en årelang venn av meg (til tross for han er i de tidlige tyveårene) møtte meg på broen der det en gang var Os Allè, og jeg spurte om jeg kunne bomme en rullings av ham.

Dette var natt til nyttårsaften, og jeg var på hjem fra fra en hyggelig aften på Vannvogna, byens allbrukskulturhus.

Min venn, den unge, var i sedvanlig lunt lune, og insisterte på å rulle den røyken selv, som en slags nyttårsgave.

Resultatet ble såpass bra at jeg ikke hadde hjerte til å røyke kadaveret.

Denne skal rammes inn og henges på veggen som et minne om uåret.

Så dette får være årets epitaf;

Mye velvilje, selv om ikke alt nødvendigvis har gått på skinner.

Og; la meg få refrasere overskriften.

Et godt nytt år ønskes dere alle.

(For ordens skyld; KanDusi legger ved en liten låt. Den samme som ble lagt ut i forbindelse med støttekonserten til Moria. Har sikkert likeså vel referanse denne gang, også).

 

Kommentarer

kommentarer