Ett år med Kokkekollektivet

Kokkekollektivet har blitt et fast spisested for mange haldensere, og er en naturlig og selvfølgelig del av bybildet på Sydsiden. I mai kunne Kokkekollektivet feire ett år som restaurant. 

Jeg tar en liten prat med Haakon Selmer-Olsen og Robert Aksmo i restauranten for å høre hvordan de synes det første året har gått. Det er stille i restauranten, kanskje mest fordi himmelen åpna seg en drøy time før lunsjrushet. De som vurderte å spise lunsj ute revurderte muligens, og ble på kontoret i stedet?

Ettårsdagen gikk dem nesten hus forbi. De satt på kurs i Oslo da de plutselig kom på at det var 28. mai, dagen det hele startet i 2018. Eller, det startet jo strengt tatt lenge før det da. Haakon og Robert tok over lokalene allerede i januar, og så gikk det et lite halvår til med oppussing og klargjøring for den store åpningen. Nå ett år senere kan Haakon og Robert se tilbake på et år med mange oppturer.

Var dere stressa på forhånd for at det ikke skulle gå bra?

Kokkene ser på hverandre, rister på hodet.

-Nei, vi var nok ikke så veldig stressa, sier Haakon. Jeg tenker bare at man må hive seg uti det og prøve, ellers finner man aldri ut noen ting. Men jeg regna med at det kom til å gå bra.

Erfaring har de jo tross alt begge to, i bøtter og spann. Men Kokkekollektivet var et helt nytt konsept, og man vet jo aldri på forhånd hvordan det blir mottatt. Men konseptet til Haakon og Robert ble veldig godt mottatt. Haldenserne tok Kokkekollektivet til sine hjerter, og bruker restauranten til Haakon og Robert flittig. Ofte må folk snu i døra og kjøpe middagen sin et annet sted, for rett som det er er restauranten full.

-Man bør nok helst bestille bord på forhånd, sier Robert, hvis man vil være sikker på å få et bord. Spesielt når det skjer ting på kultursalen, da er det ofte smekkfullt.

Det må jo være et stort klapp på skuldra, at det kommer så mange hit og spiser?

Robert og Haakon nikker. De tar det som et kompliment. Men de stopper ikke opp og hviler på laurbærene. De er et lite skritt foran hele tiden, og iler videre. Ser ting som kan forbedres, setter i gang nye planer.

-Vi ser videre, sier Haakon, det er alltid noe vi vil forbedre. Vi ønsker oss flere kaffegjester og flere bargjester, så det jobber vi mot. Opprinnelig skulle baren være et satsningsområde, vi har bare ikke hatt tiden til å fokusere på det ennå. Men det er et mål. Vi vil at folk skal komme hit og kjøpe drinker, vi har mange gode drinker.

-Vi kommer til å ha mer underholdning her i restauranten utover høsten, forteller Robert, noen trubadurer og visesangere kanskje. Vi har mange ansatte som er flinke musikere, de skal også få prøve seg. Malin Møller har sagt seg villig for eksempel, hun er veldig flink.

-Og så er det fokus på selskapslokalene våre i Gamle Rådhus, sier Haakon. Vi regner med at alt er på plass til julebordssesongen.

-Det blir brått et av de største selskapslokalene i byen, legger Robert til, der kommer vi til å kunne ta i mot 160 gjester.

Det gjøres klart til middag på kjøkkenet. Foto: Ellen Midtfjeld.

 

Presentasjon er viktig for Haakon og Robert. Den som har spist i restauranten skjønner hva jeg mener. Her kastes ikke maten bare på en tallerken. Det er skiferplater i stedet for tallerker, små frityrkurver til chipsen. Innpakningen er ikke tilfeldig.

-Du spiser med øya også, sier Haakon. Førsteinntrykket er viktig. Vi synes det er artig å bruke litt uvanlige ting når vi serverer. Vi er opptatt av estetikken alle sammen her, og har sittet på nettet i mange timer for å finne kule ting og inspirasjon.

Fiskesuppe á la Kokkekollektivet. Foto: Ellen Midtfjeld.

Et par søndager i måneden har Kokkekollektivet gjestekokker.

-Jeg synes det er utrolig koselig med disse gjestekokkene våre, sier Haakon, det har vært helt nydelig. Vi har hatt bestemødre her som har laga flesk og duppe og mye annet godt, og kjendiser som har vært inne og laga god mat.  Søndagsmiddagene har vært utrolig populære. Det er moro å bli kjent med de som kommer inn her og lager mat. Gjestekokkene blir venner av huset, og kommer tilbake og spiser her senere. Det er rett og slett utrolig koselig.

Den ene hjørnet restauranten er dekka av bokhyller fra vegg til tak. Kokebokbiblioteket ble raskt fylt opp med nye og gamle kokebøker med oppskrifter fra alle verdens hjørner.

Mange hyllemetre med kokebøker på Kokkekollektivet. Foto: Ellen Midtfjeld.

-Vi får aldri nok kokebøker til biblioteket, sier Haakon, og det kommer stadig folk innom for å se etter oppskrifter.

Rekker dere å nyte suksessen?

-Haakon er litt flinkere til det enn meg, sier Robert, han bruker å sette seg ned med et glass vin og bare se på restauranten.

Haakon nikker. Han har et favorittbord innerst i restauranten.

Denne uka får Kokkekollektivet se tallene for 2018. De tror det kommer til å se ålreit ut, til tross for mange og store investeringer.

-Vi ligger nok ca. 20 prosent over budsjett, sier Robert. Kundegrunnlaget er på plass, vi ser at det funker.

Robert og Haakon mener det rike kulturtilbudet i byen hjelper for omsetningen.

-Kultursalen for eksempel, sier Haakon, den er gull. Folk går hit og spiser før de skal på konsert. Hver gang det skjer noe der borte merker vi det her. Så at det er mye som skjer på kulturfronten får ringvirkninger inn hit, det er klart.

Twana A. Ali i baren; alltid like blid. Foto: Ellen Midtfjeld.

I sommer satses det sterkt på bakgården, taket har åpnet for utvidet bruk av plassen. Hver onsdag holdes det kviss der ute, og det blir mange konserter i bakgården i sommer. Dag Brandth og Frank Skovrand kommer for å synge og spille Taube i bakgården i juni, i tillegg dukker Twang-O-Matics, Absolute Ledin, Jailhouse Rock, Gringo Bandidos, Squareheads, Torgeir og kjendisene og mange flere opp på bakgårdens scene. De skal også ha DJ i bakgården etter Plant-konserten 2. juli. Da kommer Tom Skjeklesæther for å spinne LP-er for konsertgjengere og andre interesserte.

Haakon og Robert har planene klare for både sommer, høst og vinter.

Kokkekollektivet har kommet for å bli?

-Jepp, sier Haakon. Vi skrev jo kontrakt på femten år, så vi har tenkt til å være her lenge. Drømmen er at sønnene våre tar over når vi er gamle og grå. Da kan vi sitte i hjørnet her som to sånne Al Capone-figurer, og gå rundt med stokk og hilse på kundene mens sønnene våre står på kjøkkenet og lager mat.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer