Et trommeliv

Vidar Eilertsen har levd av å tromme siden han var seksten. Han har tromma for tre konger, én amerikansk president og mange mange flere. Nå har han sitt eget trommekorps her i Halden. Vidar lever rett og slett et trommeliv. 

Da Vidar fylte to år fikk han sin første tromme. Den skranglete gamle skarptromma var en gave fra korpset faren hans spilte i. Når faren til Vidar spilte trompet og kornett i korps og storband hadde han alltid med seg yngstemann på slep. Siden vesle Vidar alltid hamra i vei på de trommene han fant på øvinger og konserter syntes korpsmedlemmene at pjokken fortjente en egen tromme.

-Jeg begynte å spille på trommesett da jeg var fem, forteller Vidar, på femårsdagen fikk jeg mitt aller første ordentlige trommesett. Det høres kanskje litt rart ut å gi trommesett til en femåring, men hvis du hadde kjent slekta mi hadde du skjønt greia. Hele slekta mi er musikere, fra langt tilbake.

Attpåklatt Vidar var med pappa på øvinger og konserter på korpsøvelse og storbandøvelse, eller med på trommeøvinger med storebror. Mamma var politiker, og ofte i møter på kveldene. Da Vidar var fem år ble storesøstrene kjæreste med hver sin musiker i samme rockeband. Når ingen av barnevaktene kunne passe Vidar, ble han med søstrene og rockebandet Mantra på øving eller konsert. Musikken var over alt i Vidars liv.

En liten kar med trompet. «Det var sikkert fatter som håpet trompet skulle bli mitt instrument, siden det var hans lidenskap».

-Noen av de morsomste minnene jeg har fra da jeg var liten var da jeg fikk være med på bandøvelsene i rockebandet, jeg fikk lov til å prøve trommene og var også med på en plateinnspilling. Da satt jeg i et hjørne bak trommeslageren gjennom hele innspillinga, og hørte på hva han gjorde. I pausene fikk jeg prøve trommene. Da var jeg seks år.

Seksåringen Vidar hadde forlengst skjønt at det var trommeslager han måtte bli. Han begynte å spille trommer i skolekorpset. Der spilte han frem til han gikk over i voksenkorpset. Hele tiden tok han spilletimer på trommer og trommesett. Vidar var ikke kommet lenger i skoleløpet enn ungdomskolen da han tok i mot sine første trommeelever i skolekorpset.

-Jeg elsket å spille i korpset, til tross for en trøblete start. På den tiden var det sånn at enten så spilte du fotball, eller så spilte du i korps. Jeg hadde ikke lyst til å spille fotball, og da var du egentlig ikke noe verdt blant gutta. De eldste guttene på skolen mobba meg skikkelig, jeg ble slått og banka ganske mye. Det var fotballgutter alle sammen. Sønnen til rektoren på skolen spilte fotball, og rektoren mente nok at jeg kunne skylde meg sjøl for at jeg ble mobba. Det var en gang de store fotballgutta sparka og slo meg ute i skolegården, og så sto rektor og så på i vinduet. Jeg så at han så oss, og tenkte at han kom til å sette en stopper for det – men han bare dro for gardina. Litt senere så sa han til meg: Du må slutte med den musikken, og begynne med fotball, da får du fred. Det var nok da jeg bestemte meg for å holde på med musikk, jeg skulle aldri begynne med fotball i hvert fall. Det er viktig å ha trua på seg sjøl, og gjøre det man brenner for. Det er det man kommer lengst med.

Vidar som aspirant til venstre, og 14 år på korpstur til Østerrike til høyre. Til tross for rektorens tanker om korps versus fotball ga ikke Vidar opp musikken. Heldigvis. Bilder: privat.

Det første betalte trommeoppdraget kom også mens Vidar gikk på ungdomsskolen. Da ble Vidar hyra inn som trommis med Rakkestad storband, og siden fulgte flere og flere lokale solistoppdrag. Trommingen var blitt en del av Vidars hverdag.

Det var mange garasjeband i Rakkestad da Vidar var ungdom, og Vidar prøvde seg i flere av dem. Da han begynte i niende begynte han som trommis i et punkband som het Immer Neant. Det var det første seriøse bandprosjektet.

-Immer Neant var et ordentlig skrangleband, vi spilte på skoleavslutninger og sånt. Men gutta i bandet ville noe, og vi endte faktisk opp med å vinne NM i rock. Premien var å spille inn plate, og så reiste vi litt rundt i Norge og spilte. Da fikk jeg selvfølgelig blod på tann, jeg likte turnélivet veldig godt. Om jeg ikke hadde vært fast bestemt på å bli yrkestrommis før så ble jeg det nå. Jeg skrudde øvinga opp flere hakk. Jeg satte på musikk jeg likte hjemme, og tromma med. Sånn kunne jeg sitte i flere timer hver dag.

Cool trommis i Immer Neant. Foto: privat.

Hva slags musikk hørte du på som ung?

-Jeg var nok litt annerledes enn de andre på samme alder. Da jeg gikk på ungdomsskolen gikk det mest i jazz og blues. Ellers hørte jeg jo på mye av det broren min digga. White Snake, Thin Lizzy, Led Zeppelin og Deep Purple. Journey. Iron Maiden, AC DC. Alle de gode gamle. Men jeg hørte også mye på opera, jeg har alltid vært glad i å lytte til klassisk musikk. Så hørte jeg på Toto så klart.

Toto er Vidars favorittband. Vi kommer tilbake til dem. I mellomtiden kan dere sjekke ut en av Vidars favorittToto-låter her:

Det siste året på ungdomsskolen flyttet foreldrene til Vidar til Ullerøy. Vidar ville bli igjen i byen og tromme. 16-åringen skaffa seg hybel i et uthus hos en gammel jazz-saksofonist.

-Det var ikke bare bare å bo alene som 16-åring. Hver fredag gikk jeg til en telefonkiosk og ringte til foreldrene mine. Det var kjipt til tider, men det var sånn det måtte bli hvis jeg skulle satse på tromminga.

Det viste seg at det var et lurt trekk å satse på tromminga. Vidar fikk flere og flere spillejobber både i Norge og i utlandet. Han spilte i England, Tyskland, Østerike og Danmark. Tromminga hadde blitt en yrkesvei. Vidar tok alle mulige slags oppdrag, og jobbet hele tiden.

-Når man er frilans handler alt om å få vist seg frem, og få vist hva man kan. Jeg aner ikke hvor mange prøvespillinger jeg har vært på, men det er mange. Det er den eneste måten å få navnet sitt ut på. Var du ålreit å ha med å gjøre, og møtte til avtalt tid så fikk du spillejobber. Jeg har alltid vært utrolig nøye på å møte opp i veldig god tid, stille godt forberedt og ikke vært redd for å jobbe litt ekstra. Selv om du kanskje ikke får betalt for den lille timen du legger inn ekstra så får du betalt for det senere.

16 år og musiker på heltid. Bildet er fra et intervju med Vidar i Rakkestad avis.

Da Vidar var nitten prøvespilte han for Garden, og slapp gjennom nåløyet. Førstegangstjenesten ble dermed utført i Hans Majestet Kongens Garde.

-Året i Garden var helt unikt. Jeg var kjempestolt da jeg kom inn, og var høyt oppe. Men det første jeg opplevde da jeg kom inn i Garden var å bli brutt helt ned. Det er jo sånn de gjør, de bryter deg ned for så å bygge deg opp igjen. De første månedene følte helt meningsløse, og hadde ikke noe med musikk å gjøre. Feltøvelser, vasking, sengetrekk og skospytting. Vi var musikkfolk, vi var jo ikke der for å leke krig. Men det skapte disiplin, og et øye for detaljer. Så begynte vi å øve, og det var et hardkjør. Men det var fantastisk gøy, vi kunne se utviklinga dag for dag. Det er jo det som gjør Garden så spesielt, at det låter utrolig bra.

Livet i gardemusikken er ikke for lathanser. Opp klokka seks, ut og jogge. Spille i mange timer, og så mer drilltrening og skytetrening. Klokka ni på kvelden var de ferdige for dagen, men da måtte gardegutta øve på instrumentene sine og klargjøre uniformen til neste dag.

-Det var utrolig slitsomt, men det var verdt det. Når du er ute og spiller så glemmer du alt slitet på momanget. Man spiller for tusenvis av mennesker uansett hvor man spiller, og det er en helt fantastisk følelse. Et av høydepunktene var spilleoppdraget vi hadde i Washington i 1995, da fikk vi hilse på Bill Clinton. Han var en utrolig ålreit fyr.

Vidar i Hans Majestets Kongens Garde.

Det absolutte høydepunktet var å spille i 17. maitoget på Karl Johan.

-Det var en helt spesiell opplevelse. Det er bra trøkk i gardemusikken, det er et korps som høres godt. Men da vi runda hjørnet og kom inn på Karl Johan klarte vi ikke å høre oss selv spille på grunn av det vanvittige jubelbruset som møtte oss. Det er en helt merkelig greie å være med på, folk skrek og ropte til oss. De var helt gærne. Vi var bare 20 år, og ikke helt forberedt på hva som ville møte oss, og hva spillinga vår betød for andre. Det var mye å ta inn.

Ble dere rørt?

-Det er umulig å ikke bli rørt av sånt. Man blir stolt av kontigenten sin, og når et sånt jubelbrus møter deg blir man selvfølgelig påvirka. Jeg er utrolig glad for at jeg var med i Garden, det ga meg mange verdier. Jeg blir alltid litt glad når jeg ser Garden spille, selv nå mange år etter.

Vidar har faktisk spilt for to konger.

-Jeg spilte for Kong Olav da jeg gikk i sjuende, i Oslo Spektrum på en jubileumsforestilling der kongefamilien var gjester. Den andre gangen jeg spilte for Kong Olav var i begravelsen hans. De skulle sette sammen et korps som skulle følge etter kista gjennom byen, der spilte jeg. Det var veldig spesielt. Det var litt rart, for jeg hadde jo spilt for ham to år tidligere. Jeg tror jaggu jeg har spilt for svenskekongen også, når jeg tenker etter.

Vidar spiller med Garden på Karl Johan 17. mai. Foto: privat.

Da Vidar var ferdig med Garden var han blitt godt kjent i musikkmiljøet både i Norge og ute i Europa. Han ble kalt inn på alt fra til plateinnspillinger, musikaler, spillejobber med band og som vikar i orkester. Vidar spilte med Jahn Teigen og Anita Skorgan, countrybandet Hilljacks, rockebandet Partybandet, Tre Små Griser, Rune Rudberg, og i musikaler som Le Miserables, Footloose, Chicago, Miss Saigon og Løvenes konge for å nevne noen. Et av høydepunktene var å spille med Kast off Kinks.

-På en Kinky Way- konsert her i Halden traff jeg tre av origalmedlemmer fra The Kinks, som var på besøk i Halden for å spille med Kinky Way. Etterpå spilte jeg med Kast off Kinks både her og i England. Jeg har hatt mange spennende oppdrag, men ett av høydepunktene må være å treffe og spille med orignalmedlemmer fra Kinks.

Trommis i Kinks, Mick Avory sammen med Vidar. Til høyre ser du Mick Avory anno 1967. Foto: W. Veenman.
Vidar sitter bak trommene når Kast of Kinks spiller med Kinky Way. Foto: privat.
Partybandet! «Partybandet er det bandet jeg har hatt det mest moro med», forteller Vidar.

Favorittbandet til Vidar er Toto. I år hadde Vidar sitt egne lille Toto-jubileum. Han kunne nemlig feire at han har sett totalt 25 Toto-konserter. Trommis i Toto, Jeff Porcaro er en av Vidars store trommehelter.

-Jeg traff Jeff Porcaro en gang. Men før jeg traff ham skrev jeg faktisk et brev til ham. På ungdomsskolen skulle vi skrive stil, jeg skrev et brev og sendte til Jeff. Læreren hjalp meg, jeg skrev hvor stor fan jeg var av Toto og av ham. Jeg spurte ham: hva synes du at en ung trommeslager skal øve på? Jeg fikk brev tilbake, med et skikkelig svar. Jag vet ikke om det faktisk var han som svarte, men det var veldig stort. Året etter var jeg på Totokonsert, jeg sto i kø få hilst på ham etter konserten. Jeg var kjempe-starstruck, henda mine var klissbløte av svette. Men det var moro å treffe ham. Han signerte trommestikkene mine, dem har jeg fremdeles.

Jeff Porcaro anno 1986. Foto: Denise Marie Luko.

Vidar har spilt country, danseband, rock og korpsmusikk. Men han har spilt kirkekonserter også. I 2006 la Vidar ut på kirketurné i Europa sammen med en organist. Michael Servant jobba som organist her i Halden noen år, men siden fikk han jobb i Firenze. I 2006 var det et stort Rossini-jubileum i Firenze, og Michael ringte Vidar og lurte på om han ville være med og spille sammen med ham på festivalen. Kun orgel og slagverk. Servant ville reise rundt i Europa med konserten i forkant av jubileet.

-Det har jeg aldri gjort før, så da sa jeg ja med en gang. Jeg er litt som Pippi; Dette har jeg aldri gjort så det går sikkert kjempebra. Da ble det mye klassisk musikk i en periode. Bach, Haydn, Händel. Det var veldig spennende, og noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg brukte lang tid til å øve inn repertoaret. Jeg skulle også snakke om musikken på konsertene, og presentere hvert nummer. Det ble litt høyt blodtrykk en periode, da jeg ikke kan et ord italiensk.

Vidar med messingbjeller på en generalprøve i Firenze. Foto: privat.

I 2008 flytta Vidar til Halden. Det var kjærleiken som bragte ham til Halden.

-Jeg møtte Haldendame, og fridde til henne. Jeg var mye ute og reiste, og Karen Marie ville gjerne bo nærmere familien sin. Halden var et bra valg syntes jeg, det er en spennende by. Det er et godt musikk- og teatermiljø, og det er utrolig mye flinkere musikere her. Jeg trives veldig godt her i byen.

Vidar turnerte mye, blant annet med Hilljacks. Men han begynte å gå lei av turnélivet. Alt av ferier og helger gikk med til å spille konserter.

-Det var på tide å begynne å prioritere familieliv. Jeg savna å være med familien, og bruke mer tid på ungene. Det gnagde at jeg ikke var hjemme med barna. Når jeg var ferdig i Hilljacks ble det mer dirigering i korps, og en jobb på Halden kulturskole.

Vidar med Hilljacks. Foto: Privat.

I januar 2018 startet Vidar Halden Drum Corps. Hjertebarnet hans.

-Jeg begynte å drømme om å lage trommekorps allerede da jeg var i Garden. Jeg har sett mange bra trommekorps, har vært på stomp-konserter og sett mye bra tromming i løpet av karrieren. Men jeg har egentlig ikke hatt tid til å verken planlegge eller gjennomføre idéen før nå.

Vidar hadde egentlig tenkt til å starte trommekorpset privat. Han hadde skrevet ferdig en del stykker, og hadde kommet langt i planlegginga. Men en dag satt han på et møte på kulturskolen med rektor Anne Navestad og alle kulturskolelærerne.

-Da spurte Anne; Er det noen som har noen forslag til nye ting vi kan tilby her på kulturskolen? Jeg fortalte at jeg var i ferd med å planlegge et trommekorps. Alle tente på idéen. Jeg starta med en gang, reiste rundt på skolene og fikk meg en liten trommegruppe på flekken. I mars hadde vi vår første spillejobb.

Haldenserne falt pladask for byens nye trommekorps. Halden Drum Corps har spilt på Haldendagen, på Dansens dag, på julemarkedet på festningen, med gospelkoret Six Wings Gospel i Sarpsborg, og så går de i 17. mai-toget. Blant annet. I tillegg har de hatt egne konserter i Halden.

Halden Drum Corps desember 2019. Juniorkorpset står foran. Bildet er tatt på Hjortsberg på HDCs trommekonsert i høst. Foto: Ellen Midtfjeld.
Vidar leder trommekorpset på julemarkedet på festningen i 2018. Mikael Grinnbo i dyp konsentrasjon ved siden av. Foto: Ellen Midtfjeld.
Hobby! Edderkopper og slanger er kosedyra til Vidar. Vidar reiser rundt og viser frem slanger og edderkopper til skolebarn i Østfold. Da koser han seg godt. Foto: privat.

Per i dag er trommekorpset 30 medlemmer. I høst startet Vidar en juniorgruppe

-Juniorgruppa debuterte på Trommekorpsets konsert i aulaen på Hjortsberg i november, forteller Vidar, til stormende jubel.

I tillegg kjører Vidar kurs i trommesett – Groove Camp – utover høsten og våren, og har undervisning med trommesett på kulturskolen. Men trommekorpsene er altså hjertebarnet.

-Jeg tenker at trommekorpsene skal live opp Halden by, være til stede når det skjer ting i byen og spille eksotiske rytmer, samba salsa og merengue, og få folk til å danse. Men vi skal også holde konserter der vi viser større bredde, tekniske finurligheter og humor. Målet er å få folk til å le og ha det moro, kombinert med at de skal bli imponert over musikken.

Vidar hadde trappa ned turnélivet med band, og konsentrerte seg om korps og trommekorps. Men det tok ikke lang tid før han fikk nye forespørsler. I tillegg til at han spiller med haldenbandet Stemning ble Vidar kontakta av det ferske rockebandet Walker House. De hadde mista trommisen sin, og trengte en som kunne steppe inn på kort varsel. Det skulle spilles inn plate, og det skulle planlegges slippkonsert. I april slapp Walker House debutskiva si.

-Jeg ble fort glad i Walker House, og jeg spår bandet et lysende fremtid. Jeg tror det er kommet for å bli. Det er utrolig moro å spille med dem.

Trommelivet til Vidar fortsetter, noe sier meg at vi kommer til å se mye av ham fremover. Hvordan kjenner du igjen Vidar, spør du? Se etter ham neste gang det skjer noe i byen, og Halden Drum Corps kommer trommende. Han mørkhåra fyren, med fire trommer på magan og en fløyte i munnen? Det er Vidar det.

Generalen sjøl med quad-tomsen på magan. Foto: Ellen Midtfjeld.

Har du lyst til å tromme i trommekorpset? Det er fortsatt plass til flere trommeslagere, både i junior- og seniorgruppe. Det er bare å melde seg på, ta gjerne kontakt med Vidar gjennom trommekorpsets Facebookside.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer