Det er lørdag og publikumsrekord i Brygga Kultursal! Chris Holsten har tatt med seg bandet sitt, og er klar for å gi 838 publikummere et realt show. Og show – det blir det.
Chris Holsten debuterte som artist i 2015, men ble for alvor en snakkis blant det norske folk etter sin deltakelse i «Hver gang vi møtes» i 2020 og, ikke minst etter at han sammen med Frida Ånnevik ga ut låta «Hvis verden» som toppet listene og ble kåret til årets låt under Spellemannsprisen samme år. Dette markerte en stor overgang i Holstens musikalske karriere, da han valgte å ta steget inn i det norske språket og gi ut et helt album på norsk. Og lørdag kveld fyller han altså Brygga Kultursal til randen. Det er intet mindre enn imponerende, og han er virkelig i sitt ess på den scenen. Han fremstår selvsikker og stødig – og han briljerer musikalsk på alle måter, med god hjelp fra et helt strålende band.
Kvelden startet med et pang, og sprer en skikkelig lørdagssteming blant publikum, som danser og synger med av full hals. Det er umulig å ikke la seg rive med og fenges av heftige rytmer og et vanvittig trøkk fra både Chris og bandet. Det er skikkelig gøy og forfriskende.
Likevel er høydepunktene for meg noe helt annet, og i grunn selve kontrasten til denne dødskule festen; låtene på norsk og det mer sårbare ved Holstens musikk. Selv beskriver han seg selv med to personligheter, og det tenker jeg er en god beskrivelse av kveldens konsert. Han har vært åpen om at han strever med å åpne seg og dele sine innerste følelser. Hans nye album, «Bak en fasade» presenterer låter som viser nettopp dette sårbare og personlige – og det kler han så innmari godt.
På et punkt tar han det helt ned sammen med vokalist Monica Hjelle og gitarist Stephan Slaaen. Det er nakent, vakkert og rørende, og da ser vi virkelig Chris for det mennesket han er, og jeg opplever en mye mer genuin kontakt med oss i publikum. Selv blir han tydelig rørt av at låtene fra del 1 av det nye albumet er så godt planta hos tilskuerne, og hele øyeblikket er så fantastisk fint. Han bryter omsider ut av denne boblen, og setter i gang festen igjen. Kontrastene er i grunn kule, men jeg skulle gjerne blitt i denne magiske bobla en god stund til. Vi får et lite glimt bak Chris Holsten sin fasade, og den er skikkelig, skikkelig fin.
Kveldens andre vokalist, Monica Hjelle kan jeg faktisk ikke unngå å nevne. For et fyrverkeri av en dame hun er! Hun eier scenen og har et lekent og herlig samspill med Holsten og resten av gutta i bandet. I grunn oser hele bandet av en enorm selvtillit og lekenhet, og de har et unikt samspill. Trombonist Nils Granseth og Thomas Busch på trompet sørger for fylde og rytme i musikken og gir låtene det lille ekstra. Eirik Fjelde på keys og Henrik Langerød på trommet briljerer i låt etter låt, og ikke minst supergitarist Stephan Slaaen. Jeg tar av meg hatten for denne strålende gjengen med musikere.
Fantastiske Chris Holsten! Jeg lar meg imponere av hans smørmyke soul-stemme, intense innlevelse og utholdenhet på scenen. Han sjarmerer oss i senk og er uten tvil i sitt rette element. Personlig gleder jeg meg enormt til mer musikk med norske tekster og at Chris Holstens fasade sakte, men sikkert brytes ned. Jeg vet med sikkerhet at han vil bli tatt imot med åpne armer og åpne hjerter.
Alle foto: Malin Charlotte Raude Næsfeldt
Kommentarer