Torsdag kveld inviterte Kirkens Bymisjon med Ellen Cathrine Mork-Knutsen og Marit Østli Trønnes til foredrag om sorg ved psykiater Anne Kristine Bergem på Thon. Sammen laget de et varmt og fint rom der det er plass til alle typer sorg.
Et konferanserom på Thon fylles med mennesker. Ved døra står Marit og Ellen, de ønsker folk velkommen og krysser dem av på gjestelista etter hvert som køen siger sakte forbi. Folk finner seg en stol i stillhet, noen henter seg en kopp kaffe. Trond Henriksen serverer kaffe. Og sjokoladekake. Når rommet er fylt opp og døra ut til gangen lukket, går han opp ved tavla for å ønske velkommen. Etterpå tar Ellen ordet.
– Oppmøtet her i dag vitner om et stort behov, sier Ellen. Og det var også derfor jeg og Marit satte i gang dette her.
Rom for sorg arrangeres i regi av Kirkens Bymisjon, og skulle opprinnelig avholdes på Kafé Møtestedet på stasjonen. På grunn av stor pågang valgte Trond, Ellen og Marit å flytte det til et konferanserom på Thon. Også dette ble fullbooket.
Et inkluderende rom for sorg
Så begynner Anne Kristine å snakke, og hun snakker utrolig fint og billedlig om sorg. Hun skaper et rom for sorg som er raust og svært, et rom der det er plass til alle typer sorg, og der det ikke finnes pekefingre.
– Sorg kommer i alle mulige fasonger, sier Anne Kristine, noen sørger over en død ektefelle, andre sørger over et kjæledyr. Like sikkert som at vi selv skal dø er at vi skal miste. Og sorg går ikke over. Man lever med den i en eller annen størrelse, i en eller annen fasong.
Anne Kristine snakker også om å lage fortellinger rundt dem man mister.
– Folk vi har mistet skal være en del av historien vår. Situasjonen blir ikke mer trist av det. Mennesket vi har mistet lever jo fremdeles i vår bevissthet, og i våre hjerter. Folk sier «han gikk ut av historien» man sånn er det jo ikke. Ingen forsvinner ut av historien vår.
45 raske minutter
Anne Kristine snakker i 45 minutter, men minuttene må gå ekstra raskt denne kvelden. Foredraget synes så vidt å ha begynt, og så er det plutselig slutt. Jeg får følelsen av å bare såvidt ha rørt ved overflaten av en svært dyp og klok brønn. Initiativtagere til Rom for sorg Ellen og Marit er svært fornøyde med kveldens foredrag.
– Det var veldig fint, sier Marit, hun er så behagelig å lytte til. Hun formulerer seg på en utrolig fin måte, hun er så lett å forstå. Dessuten var hun veldig inkluderende, det er viktig. Og så er det så fint at så mange blir igjen etterpå for å snakke med hverandre, det er så godt å se.
– Anne Kristine er helproff, sier Ellen, hun er svært dyktig til å formidle. Dere skjønner hvorfor jeg ville ha henne hit i kveld?
Viktig å bli tatt tak i
Jeg pratet med Ellen og Marit tidligere i uka om Rom for sorg, der de fortalte om bakgrunnen for at de dro i gang dette.
– Ideen kom etter en hyggelig kveld hjemme hos Ellen, forteller Marit. Vi har savnet et tilbud til folk som sliter med sorg, det er ingen som tar tak i deg når du har mistet noen og hjelper deg videre.
– Det er viktig det du sier der med å ta tak i, sier Ellen. Plutselig er begravelsen over, og så er man helt lost. Det er mange praktiske ting å ta tak i, men jeg savna det der med å få ta tak i sorgen. Å snakke om følelser med noen. Poenget er at vi vil hjelpe andre. Vi har kommet så langt i våre prosesser at vi har overskudd til å hjelpe andre der ute. Og ut fra erfaring har vi plukket ut foredragsholdere som vi tenker er viktige i prosessen, og som har hjulpet oss.
Man blir aldri ferdig med sorg
Noen har liten tålmodighet overfor sørgende. Kanskje tenker folk at sorgen skal blekne med årene, at det må gå over en gang?
– Man blir aldri ferdig med sorg, sier Marit, men etter en stund begynner man kanskje å tenke litt annerledes rundt den. Jeg hadde ikke kontroll på sorgen min på mange år. Jeg hadde jo ptsd i tillegg, og klarte ikke å kontrollere den i det hele tatt. Derfor ble jeg mye hjemme.
Heldigvis var det en klok venn som dro Marit med på et NLP-kurs. Der fikk Marit god hjelp.
– Med kurset fikk jeg mer kontroll, da fikk jeg fine innspill og ny inspirasjon. Og verktøy som gjorde at jeg klarte å håndtere sorgen bedre. Jeg har jobbet mye med meg selv for å forløse det som satt så hardt. Det er litt av en jobb å gjøre altså. Men jeg ble dratt inn på det kurset, dit hadde jeg aldri dratt på eget initiativ.
Verktøy
–Det gjelder å få noen verktøy, sier Ellen. Og det var jo det Marit fikk.
Verktøy er nettopp noe av det Anne Kristine kan by på denne kvelden på Thon. Foredragsholderen maler bilder man kan bruke i sorgen, hun oppmuntrer folk til å visualisere sorgen for å forsøke å ta kontrollen tilbake.
– Man kan se for seg det å leve med sorg som å bo i en toroms leilighet med skyvedør mellom, sier Anne Kristine. Hvis sorgen er det ene rommet må man innimellom gå ut av rommet og lukke døren litt. Barn gjør dette intuitivt, de går inn og inn av sorgen helt naturlig. Det er nok lurt å tillate seg noen pauser av og til. Kanskje man bare tillater seg å ta fem minutter pause i starten, men etter hvert kan man ta lengre pauser.
Leiligheten med skyvedør er ikke det eneste bildet Anne Kristine maner frem denne kvelden. Sorgen kan også være en tykk strikket genser, som er tung å gå med. Kanskje man ikke vil ta den av, uansett hvor tung den er? Men så bør man ta den av litt innimellom allikevel.
Et lavterskeltilbud
– Det er mange som sitter på mye kompetanse rundt sorg, sier Ellen, men det blir ikke satt i et system. Det finnes jo ingen diagnose som heter sorg, det blir ofte satt i kategorien «depressiv reaksjon». Men man trenger jo ikke være depressiv for å føle sorg. Sorg rammer alle, og det er veldig naturlig. Et tilbud til folk i sorg bør være et lavterskeltilbud, det må være lett å komme seg av gårde og melde seg på. Hadde det ikke vært for korona hadde vi ikke hatt påmelding en gang!
Noen få menn møtte opp på kveldens foredrag, men det var en stor overvekt av kvinner som hadde meldt seg på.
Har menn og kvinner ulike behov når det kommer til sorg?
— Jeg tror de har det samme behovet, sier Marit. Jeg har snakket mye men menn om sorg siden 2011, og de går jo med mange av de samme tankene. Men de stenger kanskje følelsene mer inne.
– Vi kvinner er kanskje flinkere til å sette ord på følelsene våre? undrer Ellen.
Lang liste over emner
Det er i utgangspunktet planlagt tre Rom for sorg-kvelder før jul. Men Ellen og Marit håper det kan bli flere.
–Vi har en lang liste over emner som vi har lyst til å ta opp, sier Ellen. Vi har tilnærmet oss dette fra hver vår erfaring, og med litt ulike vinklinger.
To nye Rom for sorg-kvelder er allerede planlagt. Den 12. november kommer NLP-coach John Tolmie for å snakke om å forløse sitt indre potensial og skape seg et bedre liv. Også han vil ta for seg noen verktøy for å møte vanskelige livssituasjoner. Den 17. desember er det Vibeke Olss som skal holde foredrag, hun skal snakke om å være stjerne i eget liv. Dessuten tar hun opp hvordan jula kan være ekstra utfordrende for mennesker i sorg.
Mange gode råd
Trond Henriksen er veldig fornøyd med kveldens foredrag, selv om det til tider var tøffe tak.
– Du vet, jeg er jo ikke god på dette med følelser i offentlige rom, sier han ettertenksomt. Men Anne Kristine snakka så utrolig fint, det kom mange gode råd her i kveld. Jeg kjente meg igjen i så mye av det hun sa, jeg har jo vært gjennom mange sorger i livet jeg og. Dette var både vondt og fint på samme tid. Jeg synes hun kommuniserer så utrolig fint, og hun greide å snakke til alle sammen her. Det er det ikke alle som klarer.
Vær en god venn for deg selv
Jeg tenker det er på sin plass å avslutte med ett av Anne Kristine Bergems mange gode råd. Her snakker hun om å være sin egen bestevenn:
– Kunsten i en vanskelig livssituasjon er å være en god venn for seg selv. Hvis dere har en venn som mister, så sier dere sikkert mye varmt og klokt og trøstende til den vennen. Dere ville jo aldri sagt «bare sitt her i mørket i stua di du». Man ville kanskje sagt; jeg skjønner at du har det vondt, men kom nå går vi en tur. Man bør jo si det samme til seg selv som man ville sagt til en venn? Det høres kanskje banalt ut, men det gir et annet perspektiv. Jeg er sikker på at de fleste av dere er mye strengere mot dere selv enn dere er mot andre. Vær en like god venn for deg selv som du er for andre.
Vil du melde deg på Rom for sorg? Ta kontakt med Marit Trønnes på telefon 918 14 164 eller per mail til trond.henriksen@bymisjon.no. Det er stor pågang på kursene, så det gjelder å være tidlig ute.
Anne Kristine Bergem er lege og spesialist i psykiatri. Hun er også gruppeterapeut og har en mastergrad i kommunikasjon og ledelse fra BI. Hun har arbeidet innenfor psykisk helsefeltet siden 1999, og arbeider nå som førstelektor på OsloMet i master- og videreutdanninger i psykisk helsearbeid. Hun har skrevet flere fagbøker og fagbarnebøker, har drevet med podcast og formidlingsvirksomhet gjennom mange år og er spaltist flere steder. Pårørendearbeid og spesielt arbeid med barn som pårørende har vært en hjertesak i over 10 år.
Rom for sorg ble sponset av Sparebank1stiftelsen og Berg Sparebank, samt med servietter og kake fra henholdsvis Europris og Rema 1000.
Kommentarer