Et dypdykk i Oscar Borgs musikk

Jonas Halvari Hansen har viet et år helt år til å fordype seg i Oscar Borgs musikk. Resultatet ble en masteroppgave om marsjkongens musikalske stil, basert på et dypdykk i tre av hans verk.

Våren 2018 fullførte Jonas Halvari bachelorgraden i Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Jeg skrev om overgangen fra modalharmonikk til funksjonsharmonikk på starten av 1600-tallet.

Eh.. Overgangen fra hva til hva?

– Modalharmonikk til funksjonsharmonikk. Dette er innenfor faget harmonilære. Funksjonsharmonikk er det er det systemet vi bruker i dag, det er det vi kjenner fra pop og rock og klassisk musikk. Og jazz, til en viss grad. Det er denne ideen om at man har visse akkorder i en toneart som er viktigere enn andre. Og disse akkordene fyller ulike funksjoner i musikken. Modalharmonikken derimot, som man benytta før funksjonsharmonikken, den var helt annerledes. I stedet for dur og moll hadde vi syv forskjellige tonekjønn: Jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, eolisk, miksolydisk og lokrisk.

For å se nærmere på dette, tok Jonas for seg gamle noter, og overførte notasjonene inn i det digitale noteprogrammet Sibelius. Et nøysomt og tidkrevende arbeid.

Sommeren 2019 jobbet Jonas som guide og sommervert hos Østfoldmuseene, nærmere bestemt på festningen og Rød Herregård. Samtidig skulle han finne ut hva han ville skrive om i masteroppgaven sin.

– En av formidlerne som jobbet i Østfoldmuseene, Andreas Haug Pedersen, visste at jeg interesserte meg for musikk. Han fant frem et gammelt Oscar Borg-partitur ved navn Carl XII til meg, han tenkte nok at jeg ville finne det interessant.

Det gjorde Jonas. Ikke bare var verket tilsynelatende aldri blitt oppført, men det var utypisk Borg også. Det oppdaget Jonas da han la det inn i Sibelius. Sibelius har nemlig en playbackfunksjon som gjør at man kan spille av notasjonene man skriver inn til programmet.

– Det hørtes ikke ut som Borg i det hele tatt. Og det var der interessen for alvor ble vekket.

Carl XII av Oscar Borg.

Jonas hadde funnet ut hva han ville skrive om i masteroppgaven sin. Temaet ble Borgs musikalske stil, og Jonas fikk bruke Østfoldmuseene Halden historiske Samlingers arkiver og grave etter Borg-noter der. Foruten Carl XII, ville Jonas ta for seg verkene Leif Eriksson og Kronprins Olavs Honnörmarsch. Han begynte det tidkrevende arbeidet med å digitalisere notasjonene.

– I tillegg til å analysere stykkene, har jeg redegjort for Borg sånn rent historisk. Det er ikke skrevet så mye om ham i musikkhistorien, derfor han er ikke så kjent i det akademiske miljøet. Det eneste jeg har funnet av litteratur om Oscar Borg, er en 70-siders biografi. Det er jo litt underlig. Borgs musikk er tilnærmet standard repertoar for korps i Norge, men han har blitt oversett akademisk.

 Hvorfor det?

– Vel, korpsmusikk har historisk sett blitt ansett som triviellmusikk, slik teoretikeren Carl Dahlhaus kategoriserer musikk. Med triviellmusikk mener Dalhaus bruksmusikk, underholdningsmusikk, og musikk som var motebestemt og kun aktuell i øyeblikket. Ofte forbundet med lavere klasser i samfunnet; altså litt low brow.

Oscar Borg er i dag mest kjent for sine marsjer, og marsjer har blitt definert som bruksmusikk i musikkhistorien. Underholdningsmusikk. Marsjer har rett og slett ikke samme status som klassisk musikk ellers.

– Jeg er av den oppfatning at triviellmusikk ikke passer som merkelapp på Borgs musikk. Musikken hans spilles jo fortsatt, og har dermed med god margin bevist at den nettopp ikke er et motefenomen som ikke tåler tidens tann. Det er noe ved Borgs musikk som fortsatt fenger og fascinerer, også to hundre år etter at den ble skrevet.

Oscar Borg. Foto: Wikipedia (fotograf ukjent).

Jonas har selv spilt mye Oscar Borg. En haldengutt som spiller klarinett i lokale korps er naturligvis godt kjent med Borg. Jonas har spilt i både Idd skolemusikkorps og Tistedalsmusikken, og er fremdeles klarinettist på fritiden.

Kjerneverket i Jonas’ masteroppgave er kantaten Carl XII. Verket var spesialskrevet av Oscar Borg til 200-årsmarkeringen av Karl XIIs dødsfall her i Halden. Men så vidt Jonas bekjent, ble kantaten altså aldri fremført i offentligheten.

Hvorfor ble den ikke fremført?

 – Jeg er ikke sikker på hva som ble den avgjørende årsaken, det var nok flere faktorer som spilte inn her.

Karl XII. Oscar Borg skrev en kantate til 200-årsmarkeringen for den svenske krigerkongens dødsdag. Maleri: David von Krafft.

Jonas har lett i lokale avisarkiver for å finne ut hvorfor Borgs kantate ikke ble fremført i Immanuels kirke som planlagt. Da fant han noen andre, interessante notiser.

– På dette tidspunktet herjet spanskesyken i Europa. Og man publiserte smittetall i avisene også den gang. Det var faktisk ukentlige oppdateringer av smittesituasjonen, akkurat som nå.

I Avisa Halden fant Jonas en notis der det sto at Oscar Borg ikke fikk tak i nok sangere til fremføringen, på grunn av sykdom. Det kan være grunnen til at det ikke ble noe kantate i Immanuels kirke.

– Det kan også være verdt å nevne at en annen stor faktor sannsynligvis var det at fremførelsen skulle være på en lørdag formiddag, som i 1918 var en normal arbeidsdag. Men når det er sagt så kan det like gjerne være det politiske kaoset rundt verket som stoppa fremføringa.

Politisk kaos?

– Ja, dette verket ble nok ikke så godt mottatt av den politiske venstresiden.

Teksten til Borgs kantate ble nemlig lekket til Smaalenenes Social-Demokrat, og de fulgte opp med å trykke hele teksten i avisa. Da ble det bråk. Avisa mente det var kritikkverdig at man skulle oppføre et verk som forherliget en konge som hadde skapt så mye lidelse.

Jonas viser meg litt av den opprinnelige teksten, og man kan jo forstå hva de mener. I den opprinnelige teksten er det Karl som er helten, han hylles som en krigerkonge med stort mot. I den reviderte teksten er det imidlertid Fredriksten festning som får heltestempelet:

Det var redaktør for Smaalenens Amtstidende, Henry Ensjø, som var tekstforfatter for kantaten. Ensjø måtte ut og forsvare seg, og erklærte prompte at skandaleteksten kun var en skisse. Så skrev han en ny, og det er den som står oppført i notasjonen i dag.

– Den offisielle teksten til kantaten er rent ut merkelig, det henger ikke på greip. Teksten passer rett og slett ikke til musikken. Men den nye, offisielle teksten kom først etter at oppføringen ble kansellert. Så hvem vet hva som skjedde. Det skulle jeg gjerne ha visst faktisk.

Jonas har blitt godt kjent med Borgs notasjonsvaner gjennom arbeidet med masteren. Men det er ikke bare enkelt å skulle overføre håndskrevne noter til digitale filer.

– Det har vært krevende. Heldigvis har Borg en forståelig håndskrift. Men han har jo utviklet sin egen musikalske shorthand. Det er vanlig at komponister gjorde det, på den måten sparte man jo både blekk og papir.

Noen steder har Borg både brukt penn og blyant. Men hvilken antegning er riktig? Dette er jo rett og slett to helt forskjellige melodier.

Jonas måtte se på mønstrene i Borgs notasjoner, samt sammenligne og tolke.

– Alle komponister har sin egen stil. Borg har en tendens til å gå ned, ned opp, for eksempel. De analysene jeg har gjort gir en god pekepinn på hvilke melodiske ting Borg foretrekker.

 Har du blitt godt kjent med Borgs musikk nå?

– Ja, absolutt. Det hadde vært morsomt å forske mer på Borgs musikk. Det er jo ikke nok å ta for seg tre verk, man burde naturligvis ha tatt for seg alt av det vi kjenner til. Men det er det jo ikke rom for i en masteroppgave.

Skal du skrive en bok om Borg nå da?

– Hehe, det hadde jo vært gøy. Men det spørs altså. Kanskje Roger Fjeldet kan skrive en? Han er jo en lokal ekspert på Oscar Borg. Men det hadde jo vært på sin plass med en bok om Oscar Borg. Han fortjener det, synes jeg.

Vil du kikke på Jonas’ masteroppgave om Oscar Borg? Den kan du faktisk bla i her!

 

 

Kommentarer

kommentarer