Er matemballasje sløseri?

I frukt- og grønnsaksdisken i dagligvarebutikkene er det meter på meter med ferske råvarer innpakket i plast. Plast er en av de største miljøutfordringene vi har siden det tar lang tid å bryte ned, men heldigvis kan stadig mer av plastavfallet gjenvinnes.

For en liten stund siden kunne du lese om Halden kooperativ som ønsket seg råvarer uten plastemballasje. En runde hos dagligvarebutikkene i Halden gjør det enkelt å se at det ønsket kan være vanskelig å oppfylle. I all hovedsak er det meste pakket inn i plastfolie og det som ikke er pakket inn legger gjerne kundene i plastposer selv.

De aller fleste av butikksjefene henviser til kjedekontoret når vi spør dem om frukt/grøntavdelingen og emballasje.
På Coop Prix BRAveien har de allerede en tydelig profil på økologiske råvarer, men hvordan jobber de med plast og emballasje?
– Det er ikke mye fokus på plastemballasje i frukt/grøntavdelingen i kjeden i dag. Vi får ingen informasjon om hvorvidt varene er med eller uten plast når vi gjør bestillingen. Hvordan varene er pakket kommer nok litt an på hvilket land varene er fra, forteller Marie Hagen.
– Det er i all hovedsak varer fra utlandet som kommer innpakket i plast, men disse har også reist langt. Det er ikke tvil om at emballasje på frukt/grønt/kjøl/frys forlenger holdbarheten på varene som resulterer i at vi kaster mindre i butikken.

img_6399

Nettsiden miljostatus.no omhandler miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Der skriver de at stadig mer plastavfall gjenvinnes. 
– Andelen plastemballasje som går til materialgjenvinning og energiutnyttelse øker stadig. Ifølge de siste tallene fra Miljødirektoratet ble rundt 94 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2014, av dette gikk omtrent 42 prosent til materialgjenvinning.

Kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin, forteller at Kiwi gjerne vil ha innspill fra kunder angående emballasje. De ønsker ikke å bruke unødig plast, men må samtidig ha fokus på å bevare kvaliteten på råvarene.
– Råvarene er pakket i plast så vi kan bevare kvaliteten lengst mulig og dermed hindre matsvinn. Som et eksempel har vi paprika pakket i plast, den kaster vi omtrent ingenting av. Vi gjorde et forsøk på paprika uten plast og da økte svinnet med flere prosent. I tillegg bevarer plastikken råvarene slik at de ikke tørker inn, forteller hun.
Hun påpeker også at de har gjort tester på frukt og grønt uten emballasje, men da endte det veldig ofte med at kundene selv pakket det inn i de tynne plastposene man finner i frukt- og grøntavdelingen.

Nofirma er et forskningsinstitutt som forsker på blant annet matindustrien. I oktober arrangerte de et seminar med tittelen ”Hvordan begrense matsvinnet?”.  
Som en oppsummering av seminaret skriver de blant annet:
Professor Annika Olsson fra Universitetet i Lund forsker på forpakningslogistikk og emballasjeinnovasjon for en bærekraftig utvikling. Hun kan fortelle at en grunn til at forbrukere opplever spesielt matemballasje som sløseri, er at den liksom bare er tilstede og den blir først synlig når maten er spist opp, og da er den søppel. Men faktum er at emballasje er helt nødvendig, og du kan ikke få maten hjem uten å ha noe å bære den i. Tenk på at i mange utviklingsland går så mye som halvparten av maten til spille fordi det ikke finnes eller brukes noe å pakke den inn i.

I artikkelen skriver de også at mat står for 20-30 % av klimagassutslippene i verden.
– Det største problemet er ikke avfallsbehandlingen, men det at vi må produsere mer mat for det som kastes. Arealet som går med til å produsere mat som kastes ville vært verdens tredje største land.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer