I Kommunestyremøtet 3.november stilte Øivind Holt fra Miljøpartiet De Grønne spørsmål om kunstgressbaner, avrenning og granulater. Nå har svaret fra Rådmannen kommet og vi gjengir det i sin helhet.
1. Er det i dag noen effektiv beskyttelse mot avrenning av granulater til vassdrag i kommunen?
Halden kommune eier i dag kunstgressbaner på Strupe, Tistedal og på Risum. I tillegg finnes det kunstgressbaner på Porsnes og i Berg. Alle kunstgressbanene i kommunen har i dag gummigranulat som fyll (SBR-gummi som stammer fra lastebildekk). Banene driftes av de aktuelle fotballklubbene (Porsnes av fylkeskommunen). På alle banene er det etablert rutiner med å samle opp granulat utenfor banen og kjøre dette ut på banen igjen. Klubbene har stor egeninteresse i å få samlet opp mest mulig av granulatet da dette er kostnadsbesparende. Likevel er det en kjensgjerning at det er et stort behov for etterfylling av gummigranulat hvert år. Kommunen anslår etterfyllingsbehovet på kunstgressbanene i kommunen til omkring 30 tonn/år. Hvor mye av granulatet som havner i vassdrag er vanskelig å anslå. Halden kommune har tidligere fått kritikk for at snøen fra kunstgressbanen i Tistedal ble frest ut mot Femsjøen. Denne praksisen skal nå være endret slik at snøen nå freses inn i et område mellom banene. Ingen av banene i kommunen skal dermed brøyte snøen direkte ut i vassdrag, men avrenning vil kunne skje direkte fra terreng og gjennom drenssystemet.
2.Vil ordfører ta initiativ til at det utarbeides en handlingsplan for å forhindre avrenning av granulater til vassdrag?
Som nevnt gjøres det i dag allerede en jobb for å gjenbruke mest mulig granulat. Det er imidlertid mulig å gjøre mer. Kommunen vil ta et initiativ for å forbedre rutinene rundt hvert baneanlegg for å gjenbruke mest mulig granulat og minimere avrenning av gummigranulat til vassdrag. I tillegg bør kommunen vurdere bruk av fyllmateriale som ikke inneholder microplast på kunstgressbaner f.eks. ved bruk av kork.
Foto: TVHalden
3.Har kommunen en helsefaglig vurdering om det er økt helserisiko for barn og unge som spiller på kunstgressmatter?
Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort undersøkelser av helserisiko for fotballspillere på innendørs kunstgressbaner i 2006 mht. gummigranulat og bruk av gummigranulat som støtdempende underlag på lekeplasser. Folkehelseinstituttet gjorde også en undersøkelse i desember 2011 knyttet til bruk av gummigranulat som støtdempende fallunderlag på lekeplasser i barnehager og skolegårder (Duale og Brunborg, 2011). Folkehelseinstituttet konkluderer i begge undersøkelsene med at selv om gummi inneholder helseskadelig stoffer, så representere de ingen helseskade for idrettsutøverne. Det tas forbehold om for liten kunnskap og om evt.utvikling av latex allergi. Det anbefales også overgang til andre materialer ved behov for påfyll, grunnet usikkerhet omkring allergi samt innhold av miljøskadelige kjemikalier.
4.Vil ordføreren ta initiativ til at det i kommunen tas i bruk miljøvennlig granulat (ikke av gamle bildekk) i nye kunstgressbaner, kunstgressbaner som bytter til nytt kunstgress og baner som skal få nytt fyll?
Undersøkelser viser at de miljøfarlige stoffene som kan finnes i gummigranulat, er godt bundet i gummiblandingen, og kun svært små mengder av farlig stoff vil lekke ut ved bruk av gummigranulat på kunstgressbaner. Merkostnaden for bruk av alternativt materiale som f.eks. kork kontra SBR-gummi er omkring 250’ ekskl. mva. for en 11’er bane ved nyanlegg. I tillegg kommer merkostnader i driften. Det er også stor usikkerhet knyttet til bruk av alternativt materiale som f.eks. kork når det gjelder holdbarhet og vinterdrift av fotballbaner. Rådmannen foreslår at man avventer erfaringen med vinterdrift fra flere baner med alternativt materiale før man tar stilling til framtidig fyllmateriale på kunstgressbaner i kommunen.
Kommentarer