I dag slipper Dieseldyra mini-album på Spotify! Perler Fra Svin rulla inn på Spotify rundt midnatt. Vinylen kommer senere i sommer.
Dieseldyra har vært i studio! Valget falt på Ocean Sound Studio, ute på den forblåste øya Giske utafor Ålesund.
– Vi måtte dra et sted der det var langt til pøbben, forteller ny gitarist i Dieseldyra, Mats-Henrik. Vi kjenner oss sjøl godt. Det er kjedelig å bruke masse penger på studio, og så surrer man bort tida med å drikke øl. Vi er jo en kompisgjeng på guttetur, så det sklir fort ut.
Endelig blir det skive på Dieseldyra. Jeg møter dem på O’Briens for en prat om den nye plata.
– Denne skiva har Dieseldyra drømt om å få til i tretti år, sier Mats-Henrik.
– Vi har blitt så gamle ja? sier vokalist Mikki.
Dieseldyra har kanskje drømt om å få til plata i tretti år, men det er sistemann inn i bandet Mats-Henrik som kanskje har vært den heftigste pådriveren for plateprosjektet.
– Mats-Henrik er flink til å få ting til å skje, sier bassist Ulf.
I våres la Dieseldyra ut singelen Fabrikk:
Her kan du lese hva musikkbloggen Metallurgi mente om Fabrikk!
– Det var Jon Terje som spurte Mats-Henrik om han ville være med i Dieseldyra, sier Mikki, og det har bidratt til frisk energi i bandet. Det er en fin dynamikk.
Pådriveren sjøl synes det er lite vits å spille i band hvis det ikke er fremdrift.
– Det må jo være noe som skal skje, konserter eller innspillinger, sier Mats-Henrik. Vi må ha noe å jobbe mot, ellers mister vi motivasjonen.
Mats-Henrik har digga Dieseldyra fra han var guttunge. Han var bare femten da han var på sin første Dieseldyrakonsert.
– Jeg fløy nede i platebutikken og masa på stakkars Nils Tempo, den opprinnelige gitaristen i Dieseldyra. Han hadde ikke noen sjanse til å stikke av når vi fjortisene kom inn i butikken, han var jo på jobb. Han anbefalte plater, kanskje for å bli kvitt oss, hehe. Mye av min musikkinteresse våkna der.
Mats-Henrik ramla rett på plass i bandet. Han passa inn fra første stund.
– På første øvinga hadde Mats med en låt, forteller Jon Terje, den han hadde skrevet for femten år sia. Den låta er på settet vårt i dag. Den var en helt ferdig Dieseldyralåt.
– Mats skjønner jo akkurat hva det dreier seg om, sier Ulf, det er nesten komisk. Han har virkelig skjønt både musikken og humoren og hele greia vår.
2019 tok Dieseldyra opp tråden etter langt tids dvale. Det starta med en konsert i et femtiårslag, da fikk gutta smaken på å spille sammen igjen. Etterpå ble det konsert på Reis, og så begynte de å snakke om plate. På Giske utafor Ålesund fikk Dieseldyra ro til å spille inn plate.
– Det funka dritbra, sier Mikki, vi fikk spilt inn seks låter der ute. Lydbildet ble veldig bra, det var utrolig kult å få høre lydfila etterpå. Det har blitt en bra produksjon.
Fortell litt om plata.
– Hva skal vi kalle det her a? Sier Ulf og ser på de andre.
– Hard rock n’roll? Lurer Mats-Henrik.
De andre nikker.
– Mye gitar, sier Ulf. Det låter ganske massivt.
– Det er kanskje litt annerledes enn før, sier Jon Terje. Litt tyngre?
– Vi gjør nok mye det samme som vi har gjort før, sier Mikki, men Mats kommer jo inn i det her og spiller gitar på sin måte. Med sitt særpreg.
Hør EPen til Dieseldyra her :
Om halvannen uke kan du få høre Dieseldyra live på Reis-festivalen, som går at stabelen 25. og 26. juni. Ganske passende, siden plata gis ut på Siste Reis Records. Og den skal selvfølgelig selges på Sjokk Rock.
Her finner du billetter til Reis-festivalen.
Gutta gleder seg til å spille konserter.
– Det er det jo som er moro med å spille i band, sier Mikki. Spille inn plater, og spille for folk.
Dieseldyra har våkna skikkelig fra dvale. Det blir flere konserter. Og flere plater. Det lages låter om dagen.
– Nå er vi i gang igjen, sier Mikki.
Dieseldyra ble startet som et sideprosjekt for det smått legendariske Ramones-rock-bandet Basement Brats på tidlig 90-tall da de på en turnè i Spania fant ut at sjåføren Michael «Mikki» Heltorp var vel så flink til både utsvevende turnèliv og å håndtere rollen som frontfigur og vokalist i et rockeband, som til å kjøre minibuss. Bandet har spilt av og på helt siden da, men først nå er det endelig klart for en ordentlig utgivelse. Kjernen har alltid vært Mikki sin karakteristiske stemme, som kan beskrives som Prepples gretne østfoldske søskenbarn, kombinert med Ulf Larsen sine norske tekster med skråblikk på tilværelsen. De musikalske referansene går lett til Detroit-rock som Kiss, Stooges og MC5, noe som kanskje ikke er så rart da bandet har base i Norges Detroit – nemlig Halden.
Kommentarer