Enighet om jordbruksavtale

Norges Bondelag er enig med staten om jordbruksavtale for 2017. -Vi er opptatt av å sikre mangfoldet i norsk landbruk. Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk. Det betyr i praksis at vi har klart å bremse opp den ensrettinga regjeringa så langt har stått for, sa leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, på pressekonferansen som blei avholdt sammen med Landbruks- og matdepartementet etter avtaleinngåelsen.

Norges Bondelag har forhandla seg fram til ei total ramme på 350 millioner kroner. For bøndene innebærer dette en mulighet til å øke inntektene med 10 700 kroner per årsverk i 2017. Det er 5 900 kroner mer enn hva staten tilbød. Budsjettoverføringene økes med 100 millioner kroner, som er 170 millioner mer enn i statens tilbud. Bondelaget har fått gjennomslag for å styrke kornproduksjon, storfekjøtt og klimatiltak.
– Budsjettmidlene vi har forhandla fram bruker vi på tiltak som særlig kommer de små og mellomstore gårdsbrukene til gode. Dette var ikke regjeringas utgangspunkt, sier leder i Østfold Bondelag, Martha Mjølnerød.

Avtalen styrker inntektsmuligheten for korn og storfekjøtt
Avtalen som ble inngått i dag innebærer økte inntektsmuligheter for Østfold-produksjoner som korn og storfekjøtt. På korn ligger det muligheter i at målprisene er økt mellom 6 og 9 øre per kilo, mens det for storfekjøtt er snakk om å øke kvalitetstilskuddet for de beste kjøttklassene. Avtalen innebærer også at statens forslag på helt å fjerne grovfôrtilskuddet er erstattet med en reduksjon i dette tilskuddet. Dette betyr mye for de arealene i Østfold som ikke er egna til kornproduksjon, men heller til eng og beiter.

– Avtalen støtter opp om vårt innspill om at det skal lønne seg å produsere mengde og av de kvalitetene markedet etterspør. Vi skulle selvfølgelig ønske en ytterligere styrking av kornproduksjonen, men er glade for at partene har blitt enige om å styrke prisen. Dette stimulerer til økt kornproduksjon, noe vi er helt avhengig av for å nå Stortingets mål om økt matproduksjon og å styrke sjølforsyningsgraden, sider fylkeslederen.

Fortsatt lys i mange fjøs
I tillegg til å øke rammen for oppgjøret har regjeringa og landbruket gått inn for å utsette kravet om løsdriftsfjøs for storfe fra 2024 til 2034.
– Framtidas melkeproduksjon vil skje i løsdriftsfjøs. 70 prosent av melkebøndene driver imidlertid fortsatt i båsfjøs, hovedsakelig på små og mellomstore gårder. Ved å forlenge overgangsfasen unngår vi mange nedleggelser fram mot 2024. Omtrent 6 500 bønder får nå bedre tid til å investere i ei framtid i norsk matproduksjon. Kravene til beiting, lufting og mosjon vil endres for de båsfjøsene som skal drives videre etter 2024, sier Mjølnerød.

Arbeidet for et mangfoldig landbruk fortsetter
Norges Bondelag vil fortsette jobben for mangfoldet i norsk landbruk, og at det følges opp i landbrukspolitikken.
-Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Vi mener likevel at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor det handlingsrommet vi har hatt. Vårt arbeid med å styrke mangfoldet i norsk landbruk vil fortsette, avslutter Mjølnerød.

Pressemelding fra Østfold Bondelag.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer