Kammerfest Østfold
Fredrikshalds Teater
BAGS (Barokk Akademin Göteborgs Symfoniker)
Pinquin
Ettermiddagskonserten søndag var en spennende mix av Pinquins og BAGS og hadde blant annet til hensikt å trekke gammel musikk inn i fremtiden, som Rune Halvorsen fra Kammerfest Østfold uttrykte det. BAGS er et spennende ensemble som utforsker barokkmusikk for blant annet å gjenskape metoder for fremføring av eldre musikk, med originale, ømfintlige instrumenter. De har en magisk klang og vitalitet, og en evne til å gi barokkmusikken karakter av å være ung, ny, frisk og aktuell – og slett ikke gammel.
Pinquins er en gruppe som jobber tett med nålevende komponister, i skjæringspunktet mellom konsert og performance. Et nyskapende ensemble som krysser grenser og har funnet en særegen form, som de har dyrket frem gjennom over ti år. Gruppen har tre medlemmer som alle er slagverkere og har alle virket som musikere, instruktører og inspiratorer over hele Østlandet. En målsetting for trioen er å utvide betegnelsen kammermusikk spesielt, og å strekke grensene for formidling av musikk generelt.
Hvordan fortoner et kunstnerisk møte mellom disse to meget forskjellige uttrykkene seg? For undertegnede ble det spennende og opplysende. Fordi de har noe til felles som er bærende for begge uttrykksformer: det rytmiske. Ikke at det skulle være så overraskende, men det er rytmen som både barokkmusikken og Pinquins er fundamentert på. Det er grunnfjellet.
Det var Pinquins som startet konserten/forestillingen med en performance av Marcella Lucatelli. Rytmeinstrumenter, bevegelser og kommentarer til samfunn, byråkrati, politikere, en frisk åpning. Kroppsspråk og rytme. Resten av konserten foregikk inne, både i ballsalen og på scenen. Pinquins fremførte et stykke av Jesse Marino foran på scenen, som jeg er fristet til å kalle den tause musikken, med kroppsspråk og rytmiske bevegelser, veldig presist, rent og fascinerende.
BAGS har en utrolig energi, stringens og letthet på en gang. Suite i G-dur av Telemann ble gnistrende framført. Maken til samspill og dyktighet, med levende ledelse av konsertmester Terje Skomedal.
Programmet besto videre av seks satser fra Drottningsholmsmusiken av Johan Helmisch Roman, den svenske musikeren og barokkomponisten. BAGS består av musikere som alle er eminente hver for seg, og sammen blir det krutt. En nydelig fløytesolo med Marjolein Vermeeren og Marcus Strand på teorbe.
Vermeeren hadde også utrolig vakkert fløytespill i 4 satser fra suite nr. 2 av Bach. Air av Bach fra suite nr. 3 lød vidunderlig, og den heftige Sinfonia fra operaen il Guistino av Vivaldi fikk avslutte denne enestående konserten, kort avbrutt av Pinquins, som plutselig bidro med et rytmeinnspill.
Så fikk vi de siste to satsene, og vi var alle en halv meter høyere da vi forlot teateret.
Kommentarer