En ukjent farmor med broket bakgrunn

Onsdag kveld gjestet forfatter Nina Grünfeld Vannvogna for å snakke om sin seneste bok; Frida; min ukjente farmors krig. Man kan trygt si at leselysten ble vekket.

Forfatter og filmskaper Nina Grünfeld har avstedkommet både bøker og filmer om sin dramatiske familiebakgrunn, blant annet samarbeidet hun med sin far Berthold Grünfeld om filmen Ukjent opphav (2005). I bokprosjektet Frida; min ukjente farmors krig graver Nina enda dypere i sin fars bakgrunn. Og for dem av dere som ikke vet hvem Berthold Grünfeld var, så var han psykiater og professor i sosialmedisin, samt en svært aktiv samfunnsdebattant – født i Bratislava i 1932. Berthold Grünfeld tilbragte sine første syv år hos katolske fosterforeldre, for siden å bli sendt til Norge med Nansenpass i 1939. I Norge bodde han hos en jødisk familie frem til han ble sendt på barnehjem i 1942. Under krigen ble han smuglet til Sverige, for så å flytte tilbake til Norge etter krigen igjen. Her ble han til sin død i 2007.

Hvorfor har jeg ingen tanter?

De fleste av oss vokser opp med besteforeldre, tanter, kusiner og fettere og tremenninger i tillegg til mor, far og søsken og bonussøsken. Den utvidede slekta er en del av grunnmuren vår, og er med å fortelle historien om hvem vi er. Berthold Grünfeld vokste opp uten alt dette. Det eneste Berthold visste var at han var født i Bratislava i 1932, av en jødisk kvinne ved navn Frida Grünfeld. Far: ukjent.

For Nina Grünfeld var de vage svarene fra faren om hvem besteforeldrene hennes var særs lite tilfredsstillende. Hvorfor hadde hun ingen tanter på farssiden? Ingen besteforeldre? I boken Frida; min ukjente farmors krig har Nina tatt på seg jobben å finne ut av hvem farmoren var. Men jobben viste seg å være vanskeligere enn antatt, og svarene ikke helt slik hun hadde sett for seg.

Nina leser høyt fra Frida; min ukjente farmors krig.

Arkiver og politirapporter

Berthold hadde via sine katolske fosterforeldre fått vite at moren hans ikke var «respektabel». Men ikke ante han at dette var en pen måte å omtale det faktum at Frida faktisk var prostituert, og dessuten verserte i diverse politirapporter i mer eller mindre fordelaktige ordelag. Dette fant Nina og Berthold ut da de begynte å grave i Fridas bakgrunn på nittitallet. Men prosessen har tatt tid. Arkiver er utilgjengelige, informasjon er inkomplett og folk er vanskelige å få i prat. Man forfølger blindspor, men plutselig dukker det opp verdifulle ledetråder. Først etter sin fars død har Nina klart å male et tydeligere bilde av hvem den mystiske farmoren var. Og hvem var hun? Vel. Hun var altså prostituert, hun var forfulgt, statsløs og hjemløs og mistenkt for spionasje, og hun satte bort sitt barn. Og til slutt ble hun drept.

Familievenn med saftige anekdoter

Det ble et interessant forfattermøte på Vannvogna onsdag kveld, for en nær fullsatt sal. Vi får høre litt om skriveprosessen, om all researchen forfatteren har gjort og om hvordan Ninas far forholdt seg til sin ukjente mor. Dette siste vekker min nysgjerrighet, og det er det ikke bare jeg som lurer på. Tom Skjeklesæther sitter i salen, han stiller spørsmålet til forfatteren når det åpnes for innspill fra salen:

– Kan du si noe mer utfyllende om din fars forhold til Frida?

– Vel, svarer forfatteren, han møtte Frida bare én gang som liten, så forholdet mellom dem var svært begrenset. Han hadde nok ant at han var født utenfor ekteskap, og han hadde nok plukket opp en del om sin mor hos de første fosterforeldrene sine. Men jeg lurer på om han begravet mye av det han husket fra den tiden og valgte å ikke forholde seg til det.

Frida; min ukjente farmors krig faller under sjangeren sakprosa. Men forfatteren har sjanset på å spekulere litt underveis der researchen har kommet til kort, til tross for de strenge kravene til dokumentasjon og etterrettelighet innen sakprosasjangeren.

– Det er interessant at du stadig spekulerer i boken, sier bokbader Emil. De spekulasjonene du spinner rundt personene vi ikke vet så mye om i familien gjør boken enda mer spennende. Jeg legger merke til at du spekulerer, men aldri konkluderer.

Nina har brukt flere år på å jakte på farmorens livshistorie. Arbeidet har gitt mange frukter, men fremdeles er det mange spørsmål. Hvordan så hun ut? Hva slags oppvekst hadde hun? Hvordan var hun egentlig? Det får vi aldri vite.

Bokbader Emil Stang Lund er forøvrig familievenn av familien Grünfeld, og en fin bonus for kvelden var en av forfatterens egenopplevde anekdoter om et av sine møter med Emil som ung. Nå er det jo slik at den som faktisk møter opp får høre de gode historiene, så la dette være et insentiv til alle der ute om å ta turen til Vannvogna neste gang noe foregår der. Det blir mest sannsynlig verdt turen!

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer