En solid dose rock på Kongens!

Stone Cold Fire og Rascal Roadies rocket Kongens Brygge lørdag kveld. Øystein Bærkas-Buer var på plass med kamera og penn:

Mange tok seg turen ned på Kongens Brygge i kveldssola for en solid dose med rock denne lørdagen. Sola varmet og lyste over havna. Perfekte forhold for utekonsert. Det var to coverband som sto på scenen i kveld; Rascal Roadies fra Fredrikstad, og Haldenbandet, Stone Cold Fire.

Selv om begge bandene spiller rockecovers, så ble vi servert svært forskjellige musikkuttrykk. Gutta fra Fredrikstad leker seg med sørstatsrock og gjør sin egen tvist på gamle slagere.

-Vi covrer og radbrekker det det skal være, sier vokalist og gitarist Robin Ruud-Mannsverk med et smil om munnen.

De har en uhøytidelig tone mellom låtene, men trøkker bra til når de spiller. Vi blir servert låter av ZZ Top, Lynyrd Skynyrd, Ted Nugent og Gotthard for å nevne noen. Min personlige favoritt, som gammel Deep Purple-fan, var låta Hush. Deep Purple hadde en hit med denne låta på 1960-tallet (dette var en cover av Joe South sin versjon av Hush), men det var lite 60-tallspreg over Rascal Roadies sin versjon. Her var det deilige, tunge riff som drev sangen videre.

Rascal Roadies fra Fredrikstad. Foto: Øystein Thomas Bærkas-Buer.

Ruud-Mannsverk gjør en kjempejobb som vokalist og har bra trøkk i stemmen. Han blir også backet opp av mye bra koring fra de andre i bandet. Det må dere bare gjøre mer, gutter! Det var litt mye dødtid mellom sangene og det tok litt tid før lyden satt ordentlig, men jeg syns Rascal Roadies gjorde en god jobb i Halden.

Som avslutningslåt tok de en de kunne. Det vil si, de spilte ei låt de allerede hadde spilt denne kvelden; «We’re An American Band» av Grand Funk Railroad. Denne ble servert med den alternative teksten «Vi er fra Fredrikstad» i refrenget, til publikums fornøyelse.

Det ble et kort sceneskifte mellom de to bandene, men det tok ikke lang tid før Stone Cold Fire sto på scenen. Ledet an av vokalist Kim Henskjold Jensen, setter de i gang med det som kan beskrives som en «best of»-samling av rockens største radiohits. I motsetning til Rascal Roadies spiller Stone Cold Fire låtene i ganske likt arrangement som orginalene, men det gjør de også veldig bra.

De startet opp med Kiss sin gamle discoflørt, «I Was Made For Loving You», og de fortsetter med slagere fra storheter som Judas Priest, Billy Joel, Iron Maiden og Whitesnake. Henskjold Jensens stemme har nok mange haldensere stiftet kjennskap med i en eller annen setting, og selv om han mellom låtene humrende ga uttrykk for at dette ikke nødvendigvis var hans musikalske hjemmebane, så er det ingen som kan si noe på innsatsen eller stemmeprakten. Han har en mektig stemme som passer denne stilen glimrende.

Det tok ikke mange låtene før publikum begynte allsangen og etter hvert begynte det å flokke seg med folk foran scenen. Det første låta som for alvor fikk publikum til å hoppe frem var «I’m Gonna Be (500 Miles)» av The Pretenders. En artig, up-beat låt som man bare blir glad av å høre. Det eneste jeg vil kritisere her er at den skotske aksenten i vokalen var ikke kraftig nok.

Stone Cold Fire skaper stemning på Kongens lørdag kveld. Foto: Øystein Thomas Bærkas-Buer.

Som jeg nevnte tidligere, så gjør dette bandet låtene ganske likt orginalene, og det er ikke noe i veien med det, men de hadde ei låt som overrasket med en helt ny drakt. Det var sangen «Til Ungdommen» av Nordahl Grieg og Otto Mortensen. En nydelig sang de velger å lage et rockearrangement av, men det funket veldig bra. Den hadde en rolig, nærmest sakral start, før resten av bandet kom inn og drev låta inn i høygir. En artig tolkning.

Stone Cold Fire viste seg som et velsmurt maskineri. De holdt energien opp også mellom låtene og det var lite dødtid. Gutta i bandet var også gode til å showe litt på scenen og det er alltid et pluss for en publikummer. De hadde til og med kostet på seg litt rekvisitter, blant annet i for av et skjelett med lysende øyne som var med og sang. Håper han får ta ei låt alene neste gang.

Kanskje får han bleke fyren i front med lysende øyne ta en låt på egen hånd på neste Stone Cold Fire- konsert? Foto: Øystein Thomas Bærkas-Buer.

Da de nærmet seg de siste låtene var publikum helt i hundre. Hvordan kan man bedre avslutte en konsert i Halden enn å smelle til med et par låter av Wig Wam? Henskjold Jensen viser her at Åge Sten Nilsens gamle sangmelodier ikke er noe hinder og fører bandet sikkert i land for kvelden. Etter mye om og men fikk de også tid til en ekstralåt (da må det innrømmes at undertegnede var fraværende, så jeg fikk ikke med meg hva som ble spilt).

Alt i alt var dette en svært underholdende kveld, men to band som serverte bra musikk på hver sin måte, både i nye og gamle drakter. Jeg tror alle som var der var svært fornøyde med det de fikk høre. Det var i alle fall undertegnede.

Kommentarer

kommentarer