Torsdag kveld inviterte Christina Brynildsen til julekonsert i Fredrikshalds teater. Dette er utvilsomt årets julekonsert i Halden!
Christina Brynildsen har aldri hatt en egen konsert før hun. Det er ganske vanskelig å forstå hvorfor når man sitter i teateret og hører dama synge. For dette kan hun. Det er jo helt rått! Christina trakterer alt fra amerikansk julejazz til sakrale juletoner med største selvfølgelighet, det er så gåsehuden kryper helt opp i hårfestet. Når Christina synger Sonjas sang til julestjernen stopper jorda å snurre littegranne, og verden står stille i et lite teater i Halden.
Christina slår på stortromma når hun først inviterer til julekonsert. Hun har med seg et knippe svært dyktige musikere som er med å løfte konserten opp mot Fredrikshalds teaters vakre tak. Marius Rekstad er sannelig en eminent pianist, han sitter stødig bak sine tangenter og gir meg gåsehud mer enn en gang i løpet av kvelden. Ikke minst har vi en dyktig gitarist og trommis i henholdsvis Eivind Ystrøm Petersen og Tor Hauge, og så sjølveste kapellmester Terje Støldal da, på bass. Jøje meg. Prikken over i-en er Marit Fälts felespill, som passer så fint til julens repertoar.
Ikke minst har Christina plukket seg et lite utvalg med lokale vokalister av ypperste klasse. Ronald Prang. Daniel Sandvik. Lise Backstrøm. Åh, som de synger! Og så spennende og variert konserten blir når det stadig dukker opp nye artist-skatter fra kulissene. Christina synger en låt eller to sammen med hver artist, før hun raust overlater scenen til gjesteartisten og lar dem alle få fremføre et eget nummer. Tilbake sitter man og ønsker seg å høre litt mer fra alle. Både Christina, Daniel, Lise og Ronald. Og det er jo det beste trikset det. Leave them wanting more.
Kveldens repertoar er en nydelig liten bukett med julesanger. Amerikansk julejazz, erkenorsk Prøysen, Jul i Svingen, og skatter fra julaftens TV-program. Det er så deilig julestemning i hvert eneste nummer!
Et fullpakket teater reiste seg og ga stående applaus til gjengen på scenen, og så fikk vi jammen et nydelig ekstranummer også!
Jeg møter en glad og oppstemt Christina etter konserten.
-Det var så gøy å stå her og synge i dag, sier hun opprømt, men jeg har nok ikke helt klart å bearbeide alle inntrykkene ennå! Det var en utrolig fin opplevelse, spesielt når jeg har med meg så mange flinke folk. Jeg koste meg sånn! Jeg hadde trodd det skulle være skumlere, men det var mest gøy. Jeg er veldig glad for at det gikk så bra.
Magne Rekstad kommer svingende forbi.
-Det blir tradisjon det her eller Christina?
Christina ler. Hun er jo en beskjeden type. Uten grunn, vil jeg påstå.
Følte du at du hadde publikum med deg?
-Ja, det gjorde jeg. Jeg følte kjærligheten fra salen. Det var utrolig fint.
Hatten av for Christina, musikerne og gjesteartistene på kveldens konsert i teateret. Jeg gleder meg allerede til neste år! For jeg må jo si meg helt enig med Mr. Magne Rekstad: det her må jo bare gjentas, noe annet er slettes ikke fornuftig i det hele tatt.
Da capo for svingende!
Kommentarer