En musikalsk gave ved lunsjtider

Torsdag kunne lunsjgjester på Erlandsen Conditori nyte en gratiskonsert med en blåseoktett fra Det Norske Blåseensemble, som bød på en time med Mozart, Beethoven og Weber i caféen.

Det er tilsynelatende en helt vanlig torsdag på nordsiden, og som vanlig fylles Erlandsens Conditori opp med sultne lunsjgjester ved 12-slaget. Men øverst i kaféen har noen helt spesielle gjester rigget seg til med et knippe blåseinstrumenter denne torsdagen. En blåseoktett fra Blåseensemblet er straks klare for å by på en times gratis vellyd, til glede for kundene i caféen. Hornist og musikalsk leder for oktetten Steinar Granmo Nilsen tar ordet og ønsker velkommen, og introduserer lunsjkonsertens første stykke; Carl Maria von Webers Adagio und Rondo.

Det er bare å lene seg tilbake og nyte når den vakre blåsemusikken fyller caféen. Praten rundt bordene stilner, og folk ute på gaten stanser ved vinduene og kikker nysgjerrig inn. Heldige var vi som fikk plass, for nå er alle stoler i caféen tatt!

– Vi skal lenger tilbake i tid, forteller Steinar etter at de siste tonene fra Adagio und Rondo har stilnet, vi skal spille et stykke Beethoven skrev da han var ung. Beethoven ble tidlig lagt merke til som et ungt talent, og fikk stipend og reiste til Wien for å studere hos selveste Haydn. Men får man et stipend, får man også en hjemmelekse, og som hjemmelekse skrev Beethoven et verk for harmonimusikken til fyrsten av Köln og Bonn.

Resultatet av Beethovens periode hos Haydn ble et fire satsers verk; Parthia Ess-Dur op.103. Blåseoktetten setter i gang med den friske førstesatsen, og jeg blir bokstavelig talt blåst bakover. Av at jeg kan sitte på Erlandsen en helt vanlig torsdagsettermiddag og få servert dette. Av at lille Halden har dette suverene blåseensemblet å skilte med. Og av de dyktige musikerne foran meg.

Oktetten skal avslutte seansen på Erlandsen med en god, gammel kjenning; Mozarts Rondo alla Turca.

– Hva er egentlig en rondo? spør Steinar. Vel, det er en runddans, et tema som vi stadig vender tilbake til. Og turc, det betyr jo tyrkisk. Ikke mange årene før dette ble komponert sto nettopp tyrkerne utenfor Wiens porter for å ta byen, og de banket ikke høflig på byporten. Så det er egentlig interessant at noe det mest populære Mozart skrev er kalt opp etter tyrkere, for de var jo erkefienden! Mozart likte ikke tyrkere, men han syntes musikken deres var ganske fin. Tyrkerne hadde jo blant annet janitsjarkorps, og dermed kom janitsjarmusikken via Wien – og helt opp hit til Halden.

Plutselig er det over, en time går ualminnelig raskt i selskap med disse dyktige musikerne. Takk for en vakker lunsjgave, den tar jeg med meg videre ut i torsdagen og lagrer på et fint sted!

Besetningen i blåseoktetten:

Steinar Granmo Nilsen spillende leder på horn
Boris Fatulaev på obo
Jarl Eivind Aspen på obo
Carlos Gay Fernandez på klarinett
Roar Alnes Aarum på klarinett
Christer Bergby på fagott
Leann Currie på fagott
Britt Kristin Larsen på horn
Roger Morland på kontrabass

Onsdag 23. september er det konsert med Blåseensemblet i kultursalen, og da skal ensemblet improvisere sammen med den dyktige tyske pianisten Michael Wollny. Les mer om det her.