Lars Winnerbäck er utvilsomt en av Sveriges mest populære artister. Denne høsten har han lagt ut på turne og heldigvis for haldenserne la han lørdag kveld inn en stopp i festningsbyen.
Det er ikke første gangen Winnerbäck er i Halden eller Østfold. Han spilte på Brygga i 2009, men mye har skjedd siden den gangen. For noen måneder siden spilte han på Månefestivalen i Fredrikstad. Da var det festival, trøkk og ølglass i svaiende hender. I kveldens konsert på Brygga Kultursal var formatet noe helt annet. Det var akustisk, nedstrippa og ærlig.
Billettene ble utsolgt på et blunk da de ble lagt ut i august og summingen i foajeen før konserten tilsa også at haldenserne er fans av Winnerbäck. Han har en stor spennvidde i fanskaren sin, fra tenåringer til det vi trygt kan kalle godt voksne.
Summingen ble etter hvert erstattet av trampeklapp da Winnerbäck entret scenen med låta Lågsesong. Det er den første låta på hans siste album, Granit och morän, som kom tidlig i 2016. Deretter kom låtene som perler på en snor og det var ikke noe tvil om at publikum hadde gjort hjemmeleksen sin og kunne mange av tekstene.
– Hallo ja! Fint å se dere, sa han etter et par låter og kikket ut i salen. Han er ikke typen som snakker mye mellom låtene sine, men når han først gjør det er det som regel fordi han har noe å formidle. Akkurat det stemmer godt overens med låtene hans. De er enkle og lite innpakka, ofte om helt vanlige hverdagssaker, men han skriver tekster man hører på.
Ut i fra summingen i foajeen før konserten startet er vi ganske sikre på at mange hadde sine favorittlåter som de håpet å få høre. Så da Winnerbäck introduserte sin neste sang som et tankeekspriment og sa at det var en låt mange hadde et forhold til tok det ikke lang tid ut i låta før applausen satt. ”Om du lämnade mig nu” er antageligvis en av hans aller mest spilte låter. Den kom i 2007 og han ga den ut sammen med svenske Miss Li.
Det er nesten litt imponerende at han fortsatt klarer å synge den sangen så nedtonet, sårt og ærlig så mange ganger som han har sunget den.
Store deler av konserten er det kun Lars Winnerbäck og gitarene hans på scenen. Men innimellom får han besøk av Mathias Blomdal som gjøre en strålende innsats på gitar, piano og munnspill.
Som tidligere nevnt, når Winnerbäck først sier noe før en låt så lytter man.
– Denne sangen skrev jeg ut i fra mine kjipe erfaringer fra skolen. Vi må la folk være litt ulike!
Jag tänker på han jag tror hette Marcus
Han som hade en V8 i bröstet
Jag minns när dom sa «nu får du skylla dig själv, nu blir du skyldig igen»
Han sa: «den klassen är mongo»
Sen såg vi nåt försvinna i Marcus
Men vi andra hade ingen plats för nån som låter
Marcus bara grät och grät och vi blev vilka som helst
Och klockorna slog mellan dungar och tegel
Och vi satt där och åt våra järpar och blev vilka som helst
Ensamma, tysta, undrande, vilka som helst
(Fra låta Vem som helst blues)
Det skal noe til å holde det gående nesten helt alene på scena i godt og vel 90 minutter. Særlig når det tidvis virket som om en del av publikummerne hadde fått lopper i baken og måtte hente seg påfyll i baren. Men han klarte det på magisk vis. En av de aller mest populære låtene hans, ”Hugger i sten”, introduserte han med historien om alle vennene hans som dro ut for å oppdage verden, mens han satt igjen i Stockholm.
– Den skrev jeg da jeg var rundt 22 år. Det var en tid hvor alle skulle reise hele tiden. Noen dro til Berlin og Amsterdam, noen til USA , noen til London og noen helt til Malmö…
Han avsluttet (i utgangspunktet) konserten med Hosianna som er tittelsporet fra albumet som kom i 2013. Plata toppet Sverigetopplisten og kom høyt opp på VG-lista, det er altså ingen tvil om at sangen var kjent. Men haldenserne ville ikke stoppe kveldens konsert her, så trampeklappen satte i gang nesten før låta var ferdig. Det var rett og slett ikke et millisekunds tvil om at publikum ville ha mer. Folk trampet som om de skulle være på vei inn i Dovregubbens hall.
Etter et par sekunder kom hele Haldens favorittsvenske, i alle fall for i kveld, inn på scenen igjen og gjorde låtene ”Utkast til et brev” og ”Granit och morän”. Det er mulig at han trodde at det holdt, men den gang ei.
Ny runde med trampeklapp og denne gangen reiste publikum seg.
Så kom Winnerbäck ut og ga publikum en magisk, intens og fin opplevelse med Elden.
Den oppsummerte på mange måter kveldens konsert. Han synger den så sårt, nært og levende at man kunne tro at han gjorde den for første gang.
Etter kveldens opplevelse med fullt hus i byens storstue må det være lov å stille spørsmålet:
– Når får vi oppleve Lars Winnerbäck med utekonsert på Fredriksten festning?
Kommentarer