En kveld som spøkelsesjeger på Fredriksten

Den siste helgen i februar fikk KanDusi lov til å bli med som deltager på en ekte spøkelsesjakt på Fredriksten….

Jeg kjenner på en ekstra spenning i magen når jeg gjør meg klar for å møte Norwegian Ghost Hunters oppe ved den historiske festningen vår en kveld sent i februar. Norwegian Ghost Hunters er et team som bruker sin fritid på å finne beviser for paranormale fenomener – eller da på godt norsk; gå på spøkelsesjakt. Jeg skal treffe spøkelsesjegerne på kontoret til Silje Hansen, det er hun som har planlagt en guidet tur i bygningene teamet skal undersøke.

Jeg treffer Silje og halve Norwegian Ghost Hunter-teamet i nye kommandantboligen på festningen. De driver og rigger til kameraene for å filme Siljes guiding. NGH lager ofte filmer under sine undersøkelsesturer, som senere publiseres på YouTube.

Ved kommandantboligen finner jeg også Norwegian Ghost Hunters grunnlegger; Lillestrøm-mannen Geir Ole Christiansen. For Geir er NGH en hobby som krever det meste av hans fritid. Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at Geir velger akkurat dette som hobby. Til daglig jobber han som IT-utvikler for Staten. Men hva var det som fikk Geir interessert i akkurat dette med spøkelsesjakt?

-Da jeg startet opp hadde jeg ikke noe forhold til paranormale fenomener i det hele tatt forteller Geir. Jeg hørte historier fra folk jeg kjenner, folk jeg ikke har noen grunn til å ikke stole på, og det gjorde meg nysgjerrig på temaet. Jeg ville oppleve slike fenomener selv.

NGH er ikke bare Geir, men en hel gruppe mennesker med samme interesse som samarbeider om å jakte på spøkelser. I løpet av de 11 årene NGH har vært aktive har de gjennomført omkring 200 undersøkelser, i alt fra private hus, museer, gruver, fotballarenaer, sanatorier, restauranter – og til og med steder de har har streng taushetsplikt om.

-Det er nysgjerrighet som driver oss fremdeles, forteller Geir, ellers hadde vi nok gitt oss for lenge siden.

Mens halve gjengen blir med Silje inn i den gamle arresten, går jeg ned til Fredrik IIIs hall der teamet har sin base. Et rom fullt av kofferter med utstyr møter meg, et lerret med kameraovervåkning og et bord med resten av teamet samlet rundt. Jeg kommer til en munter gjeng som forteller om sine opplevelser i festningen kvelden før. Det skaper jo en viss forventning i meg at kvelden kan by på litt av hvert. Teamet forteller at på Den gamle kommandant har det vært kommunikasjon med de ulike instrumentene.

Når resten av teamet med Geir kommer tilbake fra turen med Silje , er det en del ting jeg lurer på rundt det de driver med. Det er en stor samling av utstyr i rommet og jeg gjør meg noen tanker om at dette her må være en kostbar hobby.

-Ja, dette er en dyr hobby, sier Geir, og en tidkrevende en. Hele tiden eksperimenterer vi med nytt utstyr som kan dokumentere aktivitet på best mulig måte. Og hele tiden dukker det opp nytt og spesielt utstyr innen video og lyd. Alt fra IT-utvikling av interne systemer vi bruker, 3D-design/ 3D-printing, utvikling av egne sensorer/utstyr, videoproduksjon og redigering, foredrag, media og mye annet.

NGH lager ofte YouTube-videoer av sine spøkelsesturer og det gjør de også denne gangen. Derfor må jeg være litt forsiktig så jeg ikke røper for mange detaljer før filmen er ferdig!

-Foruten all tid vi bruker til selve undersøkelsen så kan vi sitte med 100- 200 timer video/lyd opptak som skal finkjemmes i ettertid forteller Geir. Og før vi drar på oppdrag så bruker vi ofte to uker til å klargjøre utstyr og planlegge. Målet vårt før har vært minimum to oppdrag i måneden, men det varierer litt på type oppdrag – og på årstiden.

Hvorfor vil dere komme hit til Fredriksten?

-Fredriksten er litt artig for oss sier Geir. For akkurat her har vi hentet mye inspirasjon for ti år siden. Vi var med da det var tv-innspilling her i 2010 med Ghost Hunters International. Vi pratet mye med de i det teamet og har vel alltid hatt et ønske om å komme tilbake og prøve oss selv.

Noen dager før selve undersøkelsen ble jeg med Geir og en kameramann til for å gå gjennom de bygningene på festningen som skulle undersøkes. På programmet i dag står Øvre magasin, Den gamle kommandant, Nedre magasin, arresten og bakeriet.

Det begynner så smått å bli mørkt ute – og nærmere det vi hadde som mål å gjøre denne kvelden. Det er ikke til å komme fra at man kjenner en liten klump i magen av spenning. Teamet blir delt inn i små grupper på tre og fire som skal gå til forskjellige steder på festningen. Jeg får bli med på teamet som skal til bakeriet. Hjertet hamrer litt ekstra der jeg trasker etter kameramannen nedover brosteinsveien mot bakeriet.

Vel inne i det eldste bakeriet i Norge blir jeg stående og se på hvordan teamet jobber.

Er det noen her som vil prate med oss? Er spørsmålet teamet stiller ut i rommet.

Vi er omringet av en veldig stillhet – bakeriet er stumt som en østers. Teamet prøver et instrument for å se om det er noen energier i rommet. Det skjer ingenting. Det er ikke før vi kommer til andre etasje at vi hører en rar, romlende lyd. Først blir man litt revet med, bare for å oppdage at det snø og vind ruskeværet utenfor lager lyd i pipen på bakeriet. Altså; null spøkelser –  bare naturlig lyd. Når NGH bestemmer seg for en pause velger jeg å gå opp til team nummer to, som har rigga seg til i Den gamle kommandant.

Her inne sitter to stykker med hver sitt par med øreklokker og lytter på lyden i rommet- mens en tredje person stiller spørsmål ut i rommet. Jeg sitter i enden og har full oversikt. Det skjer svært lite der også mens jeg er der. Jeg er litt skuffa, siden jeg hadde hørt så mye om alt som hendte dagen før. Jeg går tilbake til samlingstedet og venter på neste mulighet.

Arresten er neste sted ut. Jeg er litt gira fordi jeg har hørt at morderen Tomte Elias satt i arresten i påvente av sin henrettelse i 1861. Jeg deler denne informasjonen med gruppa. Vi går mot fengselet, denne gangen utstyrt med eget utstyr for å måle energien i rommet.

Jeg følger etter teamet opp lille trappen forbi publikumstoalettene. Innenfor dørene i arresten kjennes det nesten som jeg er på dekket på en båt. Det er en vaiende følelse. Det samme sier en av teammedlemmene.  Om det er spenningen, de skeive gulvene eller noe annet vet jeg ikke, men følelsen følger med meg mens vi er i bygget. Vi går inn i en av cellene og setter opp litt utstyr. Utstyr som skal gjøre at hvis noen beveger seg eller rører ved de, så lyser de opp.

Ny spørsmålsrunde ut i luften: Er det noen her?

Det er iskaldt i rommet vi står i, men det skjer ingenting. Ingenting annet enn en sulten rumlende mage hører vi i mørket. Det ene instrumentet tømte seg for strøm brått, til tross for at det ikke skjer noe som helst.

Etter en stund gir vi opp her også, og går tilbake til samlingsstedet i Fredrik IIIs hall. De andre gruppene kommer etter hvert tilbake med masse opplevelser fra de andre stedene. På mitt siste forsøk på å finne spøkelser denne kvelden blir jeg med tilbake til Den gamle kommandant igjen, siden det er der alt skjer – i følge teamet.

Denne gangen er det meg, én kameramann og én fra NGH-teamet. Inne i resturanten setter de opp en spilledåse som skal spille musikk dersom noen beveger seg foran den. Det blir også satt opp en dukke som lyser ved berøring. Jeg hadde nok gitt opp tanken at jeg skulle oppleve noe, men akkurat da skal det snu helt. Plutselig begynner spilledåsen å spille.

–Hei, sier teamet, er du den samme som var her igår? Pling en gang for ja og to for nei!

Et pling kommer fram på spilledåsen. Altså et ja fra den vi prater med som vi ikke kan se.

Jeg blir stående med store øyne og se mot stedet spilledåsen er rettet mot, jeg klarer liksom ikke helt å la være. Jeg forventer nesten at det skal komme en skikkelse gående inn i rommet, men det er nok bare følelsen – eller forventningen som tok meg. En lang stund pågår denne samtalen med ja og nei-pling, og det er utrolig spennende å være med på. Et slags bevis på at det faktisk er ting som beveger seg rundt oss, som alle ikke ser.

Jeg må bort til boksen for å se om den faktisk spiller av seg selv, hvilket den gjør. Og her står vi alle tre – bak spilledåsen som går av seg selv – eller på grunn av det usynlige som beveger seg der framme. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til videoen fra Fredrikstens spøkelsesjakt kommer på YouTube om litt.

Videoen til NGH har ikke kommet ennå, men traileren er her: 

Før jeg takker for meg vil jeg gjerne høre med Geir om hans opplevelser, og tilbakemeldinger etter at teamet har besøkt Fredriksten festning. Er de fornøyde?

-Yes sier Geir, vi er fornøyde med alt utenom været! Vi ville gjerne sjekke litt ute også, men været satte en stopper for det. Men det har vært en del pussige ting som har skjedd i denne kafeen. Fredriksten festning er definitivt et sted å besøke igjen, for det er mange bygninger som er intressante å sjekke ut her.

Jeg takker Geir og teamet hans for opplevelsen, en opplevelse jeg alltid kommer til å ha med meg på mine turer i festningen fremover.