Det er lørdag kveld, og jeg er så heldig at jeg skal få lov å være flue på veggen når Opera Østfold har kveldsprøver i festningen med Den flyvende hollender! Mens jeg kjører opp mot Fredriksten festning, som glinser så vakkert i kveldssola, kjenner jeg at jeg er både nervøs og spent. Jeg lurer på hvordan stemningen er der oppe, og hvordan de ligger an nå i dagene før den store premieren på onsdag. Hvordan er det egentlig bak kulissene på en så stor operaproduksjon?
I det jeg går oppover mot Place D ‘Armes, kan jeg høre Wagners dramatiske musikk og de varme tonene fra de mannlige koristene i GøteborgOperans Kör. Jeg får frysninger allerede nå, og i det jeg får se scenen er gåsehuden komplett. Storslått, må være det rette ordet for å beskrive dette utrolige synet.
– Det er første gang jeg ser det sånn ordentlig, og jeg blir helt rørt!
Mery Ann Susort er markedskoordinator og en del av administrasjonen under denne forestillingen. Hun møter meg ved inngangen, og er tydelig veldig stolt. Og det med god grunn. Hun forteller meg hvordan alle i produksjonen har stått på som helter, med sene kvelder og mye logistikk for å få det hele i havn. Og nå braker det snart løs. Det er vemodig også, at det snart er ferdig, forteller Mery Ann.
Rundt oss er det mye som skjer akkurat nå. Mens kor og statister øver på scenen, springer dirigent Peter Szilvay fram og tilbake mellom lyd- og lys, scene og orkesterteltet. Her er det mye som skal klaffe. Det er store avstander, som krever god kommunikasjon via samband og høyttaleranlegget. Regissør Ivar Emil Tindberg styrer det hele foran scenen, sammen med regiassistent og koreograf, Ann-Terese Aasen. Det er mange å holde styr på, med et stort kor og flere statister fra blant annet Risum videregående skole. Det er mye å huske på når det kommer til plassering på scenen og hvor man skal gå ut og inn. Tindberg holder stødig i det musikalske roret, og det hele utstråler profesjonalitet og høy kvalitet. Det er rett og slett svært imponerende å være vitne til alt som foregår.
En stor produksjon som dette krever dyktige inspisienter. Karen Løken og Sofia Berg har mye å holde oversikt over, og har kontakt ut til alle som jobber i produksjonen. Disse to fremstår som et superteam.
– Det er en som cuer og en som løper for å holde dette rullende, forteller Karen. – Det er vi som gjør alt det dirigenten ikke gjør. Vi sender dem inn med riktig ting i hånda og riktig ting på hodet og klær, og ikke minst på riktig sted i musikken. Vi må følge notene akkurat slik som orkesteret gjør.
Hvordan kjennes det nå, da, etter første gjennomgang med orkester og lyd?
– Altså, vi syns det ligger bra an. Men samtidig så går man liksom for prikkfritt, på en måte. Så det er ikke rom for å dumme seg ut, må jeg si. Det er veldig mange i sving og veldig mange som gir jernet. Og en veldig, veldig stor produksjon. Det er nok den største i Norge og Skandinavia, kanskje. Så jeg er veldig beæret over å få være her, og da må man forvalte den tillitten.
Karen kan fortelle at det er en del logistikkutfordringer her på festingen, siden det ikke egentlig er en scene. Så det å komme seg bak scenen for solistene, uten å være synlig er en utfordring. Påkledning og sminke foregår lenge før forestillingen starter. Solistene vil gjerne i sminke kortest mulig tid før det starter, men likevel må de helst være på plass bak scenen senest en halvtime før.
– Ja, det blir en del losing av folk hit og dit, legger Sofia til.
Karen jobber til vanlig i operaen i Oslo, og er her for Opera Østfold på utlån. Hun har jobbet med Opera Østfold siden 2005. Sofia er freelancer, og jobber aller mest med opera i ulike kompanier rundt omkring. Karen var den første inspisienten hun møtte, og det var slik det hele startet.
– Jeg er oppvokst i Nordfjordeid, der de har Opera Nordfjord. Da fikk jeg være med en del bak scenen, for mamma var med i operakoret da jeg var liten. Så var det veldig gøy. Mye gøyere bak scena enn i rampelyset! sier hun og ler.
Denne jobben krever at dere har hodet på plass, regner jeg med?
– Ja, det er en litt sånn logistikkjobb vil jeg si, sier Karen.
– Mye som skjer på en gang, legger Sofia til.
– Ja, og kanskje tåle stress relativt godt. For dette er jo ikke noe problem så lenge det går framover akkurat som det skal. Men det er jo med en gang et eller annet skjærer seg at du må tenke rundt neste hjørnet.
– Her har vi jo for eksempel vær og vind som vi ikke kan styre, sier Sofia.
Det er veldig mange med og lange avstander, så vi må hente og finne dem som skal på scena. Det er en helt egen greie med utendørsopera, sier Karen og ler hjertelig.
Sofia og Karen krysser fingrene for ok vær. Helst regnfritt og uten altfor mye vind og torden mtp. høye sceneelementer. Men det har aldri vært avlyst her, så disse damene har trua.
– Vi må få skryte litt av Opera Østfold, sier Karen.
Hun forteller at hun trives veldig godt i sin jobb i Oslo, så hun tar bare permisjon dersom det er «ekstremt interessant».
– Og det er det her! Jeg sier det ikke for å smiske, det er bare veldig hyggelig å være her og velorganisert. Her kan du drive med akkurat det du skal, og det er imponerende.
I pausen beveger jeg meg nedover mot backstage og garderober. På veien treffer jeg Anette Werenskiold, som er kostymedesigner. Nå som jobben hennes med forestillingen nærmer seg slutten, kan hun fortelle at hun går og ser seg litt bakover for å sjekke om alt ser greit ut.
– Tenk om jeg har glemt noe! sier hun lattermildt.
Hvordan er det å se alle kostymene ferdig?
– Jeg gleder meg til å se kostymene på scenen. De er jo designet for å være i det scenelyset, så det blir fint å se hvordan de ser ut på scenen.
Inne i øvre magasin er det både statister fra musikk, dans og drama på Risum videregående skole og andre statister fra kulturlivet i Halden, i tillegg til elever som hjelper til med sminke og kostymer. Her inne er det foreløpig rolig, men gjennomgangen kl. 22.30 nærmer seg, og det er enda noen ubesvarte spørsmål.
Hvordan er det å være med på en så stor operaproduksjon? spør jeg tre av jentene fra Risum.
– Hektisk og uoversiktlig akkurat nå, sier Sara Løvseter, med et lite smil.
– Ja, det er det, legger Elona Neziri til. Hun er på sambandet og har ansvar for å videreføre informasjon til resten av crewet her i øvre magasin. – Vi får nye beskjeder hele tiden og vet ikke helt hva som skjer.
Kaisa Desire Karlsen kan også bekrefte at det er hektisk, men gøy. Hun forteller at de har fri på dagtid fra skolen, siden de jobber til sent på kvelden her i festningen. Snart er det sommerferie, og det blir godt.
– Endelig! utbryter Løveseter. Nå dukket det opp noen som kan svare på spørsmål som har dukket opp.
Daniel Sandvik, Ulrik Stensrød, Frank Sæther og Carl André Johansson er også med i forestillingen som statister. De medvirker en god del under forestillingen.
Hvordan er det med nervene nå for gjennomgang?
– De er ikke til stede, sier Stensrød.
Det er bare gøy?
– Ja, jeg bare nyter å få lov til å være med på dette.
Ulrik synger selv opera og studerer for tiden utøvende klassisk sang ved Barratt Due musikkinstitutt. Nylig har han kommet inn på Operahøgskolen i Oslo, og gleder seg veldig til det. Han forteller at interesser for sang og opera egentlig var litt tilfeldig.
– Jeg var skolelei og tenkte at musikklinja kunne være gøy.
Så du hadde rett og lett et skikkelig skjult talent?
– Ja, tydeligvis! sier han lattermildt.
Så blir klokka presis 22.30, og gjennomgangen er i gang. Det er intet mindre enn magisk med scenelyset og skumringen på himmelen, og stemningen er rett og slett elektrisk. For en dyktig gjeng med solister, barn, statister og musikere! Det hele under svært profesjonelle rammer og et velsmurt maskineri. Jeg er imponert og skikkelig stolt over at alt dette foregår i lille Halden.
Det er bare å glede seg til forestilling! Hvis du er i tvil om du skal dra eller ikke; det er ingen ting å lure på. Løp og kjøp!
Den flyvende hollender spilles 15. 17. og 18. juni.
Kommentarer