Denne høsten har fire hundre skoleelever fått lære lokal industrihistorie, når Foreningen Haldenkeramikk og Østfoldmuseene har invitert byens åttendeklassinger til Rød Herregård for å lære om lokal keramikkproduksjon.
Det er tidlig morgen på Rød Herregård, og sakte men sikkert fylles plassen foran den staselige herregården opp av åttendeklassinger fra Strupe ungdomsskole. Denne dagen skal handle om keramikk: Herskapelig Herrebøe-fajanse fra 1800-tallet, og keramikk fra fabrikkene som var i drift i byen på 1900-tallet.
Prosjektet er Foreningen Haldenkeramikks idé. De har allerede sørget for at byens barneskoleelever kan mye om lokal keramikkproduksjon, så i år flyttet de øynene over på ungdomstrinnet. I samarbeid med Den lokale kulturelle skolesekken og Østfoldmuseene inviterte de Haldens åttendeklassinger til en keramikkdag i idylliske omgivelser på Rød Herregård. Alle takket ja.
– Målet er at barna skal lære seg å kjenne igjen lokalt produsert keramikk, forteller museumsvert og arenakoordinator ved Østfoldmuseene, Ingela Nøding. Dette opplegget er delt opp i tre stasjoner, med flere formidlere. Den første handler om å gjenkjenne lokal keramikk, den andre er en rebus i hagen, og den siste er omvisning i ballsalen og galleriet.
Ingela er prosjektleder for ungdomsskolenes undervisningsopplegg på Rød Herregård i høst.
– Barna har vært utrolig ivrige, forteller Haldenkeramikks Terje Vidar Høvik, og diskusjonene har gått livlig her! Vi er veldig glade for at vi fikk i stand dette samarbeidet med Den lokale kulturelle skolesekken, sånn at vi fikk utvidet keramikksommeren på Rød til å inkludere et undervisningsopplegg for de lokale ungdomsskolene også. Alle ungdomsskolene har sagt ja til å bli med på dette, og det synes vi er utrolig flott!
I sommer inviterte Foreningen Haldenkeramikk til en storstilt utstilling av alle sine innsamlede gjenstander på Galleri Rød. Foreningen gikk i samarbeid med Østfoldmuseene, som åpnet Herregårdens dører og inviterte til en keramikk-omvisning som startet i ballsalen og endte i foreningens sommerutstilling i galleriet på Herregårdskafeen.
Lærer Ståle samler åttendeklassingene, og deler dem i tre grupper. Gruppene rusler i hver sin retning på tunet, alle med en formidler i front. Jeg blir med gruppa som skal inn på herregårdskjøkkenet sammen med Ingela. Her skal de få vite litt om ulik Halden-keramikk, og så bruke foreningen Haldenkeramikks flotte bok for å gjenkjenne noen utvalgte gjenstander.
– Det dere skal gjøre her er å kjenne igjen gjenstandene jeg setter foran dere, sier Ingela, mens hun varsomt setter fat, vaser og askebegre på bordene foran elevene. Det som er målet er at dere skal kjenne igjen slike gjenstander ut fra hvordan de ser ut.
Ingela prater om design, og leser opp karakteristikkene til Larholm, Arnold Wiigs fabrikker og Arold. Elevene lytter, og kikker skrått på gjenstandene foran seg.
Så skal de finne ut hvor gjenstandene er fra. De blar i bøkene sine, og skriver ned svarene på arket.
Det viser seg at elevene har fulgt med i timen, de fleste svarene er riktige! Så er det ut til neste punkt på programmet; rebus i hagen! Nedover i herregårdshagen henger det poster med spørsmål som barna skal svare på. Jeg henger meg på Ulrikke, Felicia og Soltan, som fyker nedover Hassel-alléen i høy fart, med penn i hånd.
Så er det tid for å gjøre opp regnskap på trappa! Ingela leser opp riktige svar. Men har jentene svart riktig?
Ferden går videre, nå skal vi rundt huset og inn i ballsalen.
– Velkommen til ballsalen folkens, sier Ingela, den er veldig gammel! Den er bygget på 1700-tallet, og her har det vært selskaper med konger og dronninger og viktige mennesker.
Men i dag er det ingen konger og dronninger som fester i ballsalen, i dag er den fylt med porselen og keramikk. Midt i rommet er det dekket på et fasjonabelt bord, og langs veggene står det montre med kinesisk produsert porselen, og lokalt produsert keramikk. Ingela forteller om den gangen herrefolket på Rød bestilte porselensservise fra Kina, med familiens våpenskjold malt på tallerknene. Midt på bordet står to ananaser utstilt.
– Man spiste ikke ananasen, forteller Ingela, den leide de bare. Ananas var veldig sjeldent, den måtte jo fraktes fra langt av gårde, og råtnet gjerne på veien.
Etter at omvisningen i ballsalen er unnagjort, bærer det over gårdsplassen. Nå skal åttendeklassingene få en omvisning i Foreningen Haldenkeramikks utstilling i Galleri Rød innenfor Herregårdskafeen.
Her har foreningen samlet mye av det de har kjøpt inn de siste fire årene. Gjenstandene er kjøpt på bruktbutikker, fra private hjem og samlinger, på loppemarkeder og på nett. Foreningens medlemmer har reist land og strand rundt, og trålet nettet etter keramikkgjenstander fra Halden.
Mens de går og kikker på utstillingen skal elevene finne inspirasjon til egen keramikk-produksjon. Alle ungdomsskolene har nemlig fått leire til å lage keramikk av! Når de har vært på Rød og lært om lokal keramikkproduksjon skal de hjem til sine skoler og lage fine ting. Foreningen Haldenkeramikk og Den lokale kulturelle skolesekken har kjøpt inn halvannet tonn med leire som åttendeklassingene skal få boltre seg med!
– Her finner vi keramikk som vanlige folk hadde råd til, forteller Ingela. På 1700-tallet bestilte rikfolk porselen fra Kina, men på 1900-tallet kunne vanlige folk bestille keramikk – til og med med med egne hilsener påskrevet:
– Hvorfor tror dere de begynte å lage all denne keramikken? spør Ingela ut i forsamlingen.
– Trengte de pynt? foreslår en kar.
Ingela nikker.
– Det er jo en av grunnene. Men folk trengte jo bruksgjenstander etter en lang verdenskrig uten forsyning av varer, og det var nok den viktigste grunnen.
Så er keramikkdagen på Rød overstått. Åttendeklassingene fra Strupe har ikke bare oppført seg eksemplarisk, de har lært masse også. Og snart skal de lage fine keramikkting selv. Det skal du få høre mer om senere.
Kiwi på Risum har sponset innkjøp av leire til byens ungdomskoler.
Her kan du lese mer om sommerens utstilling på Rød:
Her kan du lese om foreningen Haldenkeramikks bokutgivelse:
Her kan du lese om et keramikkprosjekt Foreningen Haldenkeramikk og Hanne Røed satte i gang på Tistedal skole:
Kommentarer