En historie om grenser

Erika Fatland reiste gjennom fjorten land for å skrive bok om verdens lengste grense. Resultatet ble boka Grensen; En reise rundt Russland. Torsdag kveld var hun på Bryggerhuset med Halden litteraturforening for å snakke om reisen langs verdens største land.

60 000 kilometer lang snirkler den russiske grensen seg fra Norge og via Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Mongolia til Kina og Nord-Korea. I 259 døgn reiste Erika Fatland gjennom alle de fjorten grenselandene til Russland for å finne ut hvordan det er å være en liten nabo til verdens største land. Etterpå skrev hun bok. En bok som muligens burde være på pensum for voksensertifikatet her til lands, i ren folkeopplysningsmessig øyemed.

Erika forteller. Om turen gjennom Nordøstpassasjen i en ombygd forskningsbåt, uten internett og med en bilselger til kokk. Om klatreturer til et kloster i halvannen meter snø i Georgias fjellandskap, med en nattklubbsanger i kort skinnskjørt som guide. Erika er en forteller av rang, det er bare å lene seg tilbake og nyte. Historiske fakta og beretninger om møter med mennesker kommer om hverandre. For selv om hun er vanvittig kunnskapsrik vil ikke Erika bare resitere årstall og ramse opp navn på konger, elver, fjellkjeder og kriger. Hun har lett etter menneskenes historier, og funnet dem. Det er vittig, rørende, lærerikt og spennende.

Erika leser om turen til klosteret i Georgias snøkledde fjell.

Hun er ikke mørkeredd, Erika Fatland. Mo spik alene legger hun ut på en reise gjennom en del land der du ikke skal trø langt utenfor grensene for å havne i trøbbel. Uten å blunke så Erika nordkoreanske grensevakter rett i øya og ga dem papirene der det sto at hun var resepsjonist i et slakteri. For Nord-Korea vil ikke ha besøk av forfattere, selvfølgelig vil de ikke det.

-De arresterer nesten aldri europeere, svarer forfatteren kjekt når hun får spørsmål om risikoen, de har pekt seg ut amerikanere som sine fiender i Nord-Korea.

Som vanlig var det mye folk på bokbad på Bryggerhuset.

Så ulike de er, alle de små og store landene som grenser til Russland. Dette var noe av det som Erika bet seg merke i underveis.

-Man passerer ikke så mange grenseoverganger lenger, sier forfatteren, man reiser jo stort sett med fly – og her i Europa har vi jo nesten ingen grenseoverganger lenger. Men på denne reisen passerte jeg mange. Det er fascinerende. Landskapet er helt likt, men folket og kulturen er totalt ulik på hver side av grensen.

Erika peker på varden som markerer grensen mellom Norge og Russland. En grenseovergang som markerer en rød linje mellom to svært ulike kulturer.

Noen ganger går en time svært, svært fort. Denne timen gikk usedvanlig fort. Halden litteraturforening imponerer stort med sine spennende forfatterbesøk, og dette var nok et bokbad jeg er svært glad for at jeg tok turen på. Jeg skulle gjerne hørt mer, hørt Erika fortelle om alle de andre landene også. Men vi rekker ikke innom mer enn et utdrag land. Selvfølgelig. Man rekker ikke innom fjorten land på én time. Derfor kjøper man boka før man går hjem i stedet. Så kan man bruke den tiden man trenger på fjorten land. Og det har i hvert fall jeg tenkt til å gjøre.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer