En fortryllende og heftig aften i jazzens tegn

Fredag kveld i Brygga kultursal. Det Norske Blåseensemble har invitert med seg to virkelig store navn innenfor jazzens verden; Erlend Skomsvoll og Marius Neset. Når to så store musikalske stjerner danner grunnlaget for kveldens begivenhet, i skjønn forening med Det Norske Blåseensemble, ja da vet du at det er en storslagen konsert i vente. Og det ble det virkelig. For hva skjer når supersaksofonist Marius Neset og multitalent, komponist og pianist Erlend Skomsvoll skaper musikk sammen? Intet mindre enn perfeksjon, spør du meg.

Marius Neset. I forkant; Erlend Skomsvoll. Foto: Stein Johnsen.

Det er Marius Neset sine verker som får skinne i kveld, under Erlend Skomsvolls tolkning og musikalsk ledelse. Han har gitt låtene en ny drakt for anledningen, og laget arrangementer som skapt for dette fantastiske ensemblet. Konserten består av to sett med fire låter i hvert sett. Skomsvoll beskriver kvelden som et møte mellom jazz og klassisk musikk.

Marius Neset. Foto: Stein Johnsen.

Det er åtte lange låter, som på mange måter kan minne om symfonier. Noe kveldens musikalske leder nevner et par ganger, med glimt i øyet. Marius Neset selv uttrykker mot slutten av konserten stor ydmykhet og beundring for Skomsvoll sine tolkninger av låtene hans, og han synes det er helt utrolig at relativt korte låter kan bli til noe så storslagent.

Det hele åpner med et av kveldens høydepunkt, «Pragues Ballet». Et vanvittig vakkert stykke, hvor Skomsvolls strålende pianotriller møter Carlos Gay Fernandez´s silkemyke klarinettoner i en av de fineste åpningene jeg har hørt noensinne. Jeg blir umiddelbart dratt rett inn i et helt annet univers, og kroppen slapper fullstendig av. Av og til må jeg lukke øynene, bare for å sørge for at hver eneste tone blir bevart i minnene mine.

Carlos Gay Ferndandes. Foto: Stein Johnsen.

Etter hvert som resten av ensemblet kommer inn, er det ikke vanskelig å forstå hvor talentfull Erlend Skomsvoll faktisk er. Det skjer så mye, og musikken er så kompleks at den i grunn er umulig å beskrive. Skal jeg forsøke med noen få ord må det bli vakkert, heftig, eksentrisk og følelsesladet. Musikken rommer mange ulike følelser, er variert og imponerer fra start til slutt.

Foto: Stein Johnsen.

La oss ta et øyeblikk for å snakke om «A Day in The Sparrow´s Life», som avslutter første sett. Den forteller en livlig historie om en spurv, som tilsynelatende lever et svært hektisk liv, slik jeg tolker det. Hvis du noe gang har lurt på hvor mange toner det går an å spille i ett pust, for en messing- eller treblåser? Vel, et godt eksempel på det vil jeg si ble presentert her. Hele ensemblet briljerer på denne låta, og det er ikke mange rolige øyeblikk for verken ensemblet eller solister. Jeg kjenner meg nesten andpusten når det hele er over.

Foto: Stein Johnsen.

Det Norske Blåseensemblets fløytist Rose Elin Austad Nes skinner om kapp med sola i denne låta. En helt vanvittig solostemme, som hun utfører så elegant og med en så stor ro at det nesten ikke er til å tro. For en musiker! Hun og Neset har en duett gående gjennom store deler av låta, og det passer sammen som hånd i hanske. Helt rått.

Kvelden generelt preges av fengende rytmer og et hav av god energi og elektrisk stemning. Knut Aalefjær briljerer bak trommesettet, og både Eirik Raude og André Fjørtoft serverer oss masse herlig perkusjon som virkelig setter i gang festen flere ganger i løpet av kvelden.

Eirik Raude. Foto: Stein Johnsen.

Noen andre høydepunkter for min del må være «Salme» og «Spring Dance». Sistnevnte gir meg assosiasjoner til New York City på den aller første vårdagen hvor fuglene synger, folk er i godt humør og et forelsket par danser seg gjennom gatene, mens en saksofonspiller underholder forbipasserende i Central Park. Sannsynligvis er det ikke akkurat det verken Marius Neset eller Erlend Skomsvoll har ment eller tenkt med den låta i det hele tatt, men det er jo noe av det som er så innmari kult og spennende med musikk; hver og en av oss får ulike assosiasjoner og bilder i hodet når vi hører den. Det er i grunn helt magisk.

Foto: Stein Johnsen.

Marius Neset vil gjerne gjøre denne konserten flere ganger, og det håper jeg virkelig blir en realitet.  Som en fra publikum så fint sa det: «Dette ensemblet kler virkelig jazz, altså! Vel, dere kler jo egentlig alt». Jeg kunne ikke vært mer enig. Det meste dette ensemblet tar i blir til gull, og dette var intet unntak. Men jazz + Det Norske Blåseensemble er virkelig lik sant. Når publikum ber om ekstranummer etter en såpass lang konsert, da vet du at dette traff blink. Tusen takk for en helt fortryllende, heftig og imponerende kveld, Erlend Skomsvoll, Marius Neset og Det Norske Blåseensemble!

Kommentarer

kommentarer