En annerledes statusrapport

Kjære haldensere

For tiden går Halden på skinner. Økonomien er i balanse, rådmannen rapporterer et 0-resultat, men vi er allikevel i stand til å betale ned de siste 45 millionene av vår «Robek-gjeld», noe som betyr at vi vil være ute av Robek neste år, fire år før tiden.

Å ha 45 i millioner i overskudd på drift i år, noe vi må ha for at resultatet skal være i null i år, er ikke noe som kommer av seg selv. Vi har nå gått fra å benytte 400 millioner av kassakreditten i 2012-13 til så smått å ha for vane å ikke bruke den i det hele tatt. Og jeg ber folk merke seg at om vi hadde fulgt ønskene om å øke budsjettet i år, ja, så ville vi vært kraftig på minussiden nå.

Blomsterprakten i byen vår har vært formidabel. Karl 12. har preget bybildet, noe han også vil gjøre utover høsten. Både 30.11. og 12.12. vil vi kunne overvære spektakulære skuespill på Fredriksten, for de dagene skal Krigarkungens siste timer gjenskapes.

Utover vinteren vil nok en TV serie fra Halden sendes på TV2, «Sommerhytta», som spilles inn i Røsneskilen. Halden har blitt TV-byen, for det er ikke få TV-serier vi hittil har fått som følge av vårt vertskap for Allsang.

I høst blir det første gang siden jeg overtok som ordfører at jeg ber med hele formannskapet på en utenbys befaring, noe jeg varslet allerede på sensommeren.

Fordi, for å utvikle byen videre behøver vi impulser utenfra, se og høre hva andre som har lykkes har gjort og hvilke fremgangsmåter de har brukt.

17.10. går ferden til byene Tønsberg og Holmestrand. Tønsberg er på mange måter lik Halden. Gammel by, rik historie, like mange innbyggere og mange, gamle trebygninger. Vi skal på befaring på torget, få høre om gatebruksplanen, sentrumsutviklingen, se de moderne leilighetsbyggene de bygger ved kanalen, hvordan de kobler gammelt og nytt og hva de tenker om fremtiden.

Holmestrand skal vi besøke fordi der har de bygget opp et nesten nytt sentrum  rundt den nye flotte jernbanestasjonen som de har fått som følge av IC-utbyggingen.

For byutvikling er viktig. Jeg registrerer engasjementet rundt Torget, og synes det er flott, men mener at akkurat det skal vi bruke god tid på og ikke gjøre noe overilt.

Næringsdrivende ønsker mer trafikk på nordsiden, og andre enn næringsdrivende vil ha mindre trafikk og mindre parkering på sydsiden. Det er imidlertid viktig å huske på at det er det private næringslivet vi alle lever av. 75% av det vi bruker i offentlig regi kommer fra privat næringsliv. Derfor er det viktig med god tid og grundige analyser av fremtiden før vi gjør noe som endrer sentrum slik vi kjenner det i dag.

Mange ønsker seg mer torghandel, og det forstår jeg. For jeg er oppvokst med grønnsakshandlere som Einar Frogner og egg- og blomsterkoner på Torget, og det var en livlig og morsom tid.

Men jeg vil også minne om at det ikke er så mange år siden at vi hadde en relativt stor grønnsaks-handler på Torget. Og det er bare en eneste grunn til at han ikke er der lenger.

Verden endrer seg, noe som gir både store fremtidige utfordringer og muligheter til å tenke anderledes og nytt.

E24 hadde en stor artikkel 2.9.18 om konkurs-skred i varehandelen i Norge, og i andre land. I løpet av de 8 siste årene har det blitt 10% færre butikker i Norge.

Artikkelen sier at gamle forretningsmodeller og opparbeidede mønster blir utfordret, blant annet fordi nettbutikker tar over.

Det er derfor det er så utrolig viktig at vi fremover gjør de rette grepene med fremtidens Halden. For det er en reell frykt at netthandel vil øke enda mer, med tomme bysentra som en konsekvens av våre egne handlinger.

Og jeg tillater meg å minne om hvilket ansvar hver enkelt av oss har for å forme Halden sentrum. I mine øyne er det enkelt. Handler vi i Halden vil antall butikker øke, i hvert fall bestå. Gjør vi det ikke vil de etter hvert bli færre.

Og er det en kafe eller en spesialbutikk vi vil skal forbli i Halden, ja, så er det bare en ting som funker, og det er å handle der.

Neste år skal vi åpne landets flotteste demenssenter, Bergheim bo- og aktivitetssenter. Et kjempeløft for en Robek-kommune og landets største helse-satsing i fjor, iflg Husbanken.

Men når jeg de siste dagene har lest om fremtidige politiske løfter om at det offentlige skal få større midler til flere aktiviteter for eldre, så er min første innskytelse at det er bra. Men så tenker jeg at selv om mange virkelig er enslige, er de fleste ikke det. Derfor kan jeg ikke fri meg for tanken om det virkelig er et samfunn hvor familie ikke lenger skal ha noe ansvar for å ta vare på sine eldre vi vil ha ? Skal vi bli et samfunn hvor vi bare skal tenke på oss selv ?

Selv har jeg en mor på Bergheim og min søster og jeg er oppe flere ganger pr uke,  for å aktivisere og for å gå en tur iblant når hun orker det. Og jeg må innrømme at jeg i den offentlige debatten savner nettopp en debatt om vårt ansvar som voksne. Fra å følge opp egne barns skolegang til å bidra til å ta vare på våre gamle familiemedlemmer.

Alt, fra første dag i barnehagen til siste åndedrag, kan i mitt hode ikke bare være det offentliges ansvar ? Man skal ikke reise langt i verden før innbyggerne har et større ansvar på dette området enn det vi har.

Til slutt vil nevne at jeg nå ser frem til åpningen av flotte Kongeveien skole senere i høst.

For med det kan i hvert fall mitt parti kvittere ut de valgløftene vi ga på skoleområdet i valgkampen i 2015.

Vennlig hilsen

Thor Edquist

Ordfører

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer