Da det i høst ble annonsert at Det Norske Blåseensemble skulle dykke inn i musikalenes magiske univers, tvilte jeg ikke ett eneste sekund; dette måtte jeg få med meg. Og det var jeg jammen ikke alene om! En fullsatt Brygga kultursal satte standarden for kveldens festforestilling. Og FOR en fest det ble!
Selv har jeg bestandig elsket musikaler, og har hatt privilegiet av å få oppleve veldig mange av dem – takket være besteforeldrene mine som tok meg med fra ung alder. Jeg ble fullstendig oppslukt under hver eneste oppsetning, og jeg drømte om at livet var som i musikalene, hvor alle bare bryter ut i sang midt i en samtale. Finnes det egentlig en bedre måter å uttrykke tanker og følelser på enn gjennom musikk? Svaret er enkelt, spør du meg.
Kvelden braker løs med en leken og jazzy ouverture fra «Gypsy: A Musical Fable». Blåseensemblet, under ledelse av Christian Eggen, skinner om kapp med sola i et lekkert arrangement av Callum Au, og det er som om vi plutselig befinner oss på Broadway en gang på 1950-tallet. Stemningen er definitivt satt.
Kveldens solister entrer scenen, og her har det virkelig blitt plukket fra øverste musikalhylle; Espen Grjotheim og Sanne Kvitnes. Begge med strålende karrierer på musikalscenen og som det viser seg under kveldens konsert – begge to med et lidenskapelig forhold til musikaler. De presenterer kvelden som en «All Inclusive Chartertur». Det var Sannes forslag, kunne Espen fortelle, og latteren sitter løst hos publikum. De to er lekne og morsomme sammen på scenen, noe som blir den lille prikken over i-en i kveld.
Musikallåtene kommer som perler på en snor denne kvelden. Det er et lekkert og variert repertoar, hvor både ensemblet og solistene får skinne på hver sin måte.
Etter introen inviterer Kvitnes oss med tilbake i tid, nærmere bestemt til 1930-tallet. Stedet er Berlin, og tobakklukten ligger i lufta på Kit Kat Club hvor den unge forfatteren Cliff Bradshaw blir betatt av den sjarmerende kabaretstjernen Sally Bowles. Vi snakker selvsagt om musikalen «Cabaret», skrevet av John Kander og Fred Ebb. Sanne synger tittellåta fra musikalen, og hun er i sitt ess. Hennes klokkeklare og kraftfulle stemme i samspill med Blåseensemble er intet mindre enn perfeksjon, i et flott arrangement av Lars Erik Gudim.
Etter et gøyalt gjensyn med «SOS» fra Benny Andersson og Björn Ulvaeus såkalte Jukebox-musikal, «Mamma Mia!», blir vi dratt videre med til den kalde krigen og «Chess», som også er Andersson og Ulvaeus sitt verk, i samarbeid med Tim Rice. Kvitnes og Grjotheim har selv stått på scenen under denne musikalen på Folketeateret, hvor de spilte rollene som Florence og Freddie. De to har et dysfunksjonelt forhold, mye på grunn av den arrogante personligheten til Freddie. Men bak denne arrogansen skjuler det seg en tøff barndom, noe Grjotheim formidler med den største overbevisning i låta «Pity the Child».
Vi får også nyte en liten Swing Medley, hvor kveldens solister synger sammen på låter fra «Babes in Arms» og «Anything goes», hvor vi blant annet får en lekker solo fra klarinettist Carlos Gay Fernendez. Bravo!
Grjotheim får skinne med «Crazy Little Thing Called Love» fra Queen-musikalen «We Will Rock You, hvor han rekker å snikskryte litt om den gangen han var på audition når musikalen skulle settes opp i Norge for første gang – og Queen satt på andre enden via videokamera!
Ingen musikalaften uten «The Sound of Music», og solistene synger oss inn i pausen med en rørende og svulstig duett i«Climb Every Mountain». Jeg vet ikke med resten av gjengen i publikum, men jeg får gåsehud over hele kroppen.
Som om første akt ikke var imponerende nok, blir jeg fullstendig bergtatt etter pausen. Kvitnes, som er selverklært blodfan av Stephen Sondheim, tar pusten fra meg med «Send in the Clowns» fra musikalen «A Little Night Music» og «Being Alive» fra «Company». Det er faktisk ikke ord som kan beskrive stemmen hennes godt nok. Hun regnes som et av musikalscenens nye stjerneskudd. Og en stjerne – det er hun. Hun synger deg rett inn i hjertet, og det er ingen tvil om hvor mye hun elsker å stå på den scenen.
Grjotheim synger en av mine personlige favoritter fra «Kristina från Duvemåla», nemlig «Guldet blev til sand». Hjerteskjærende og vakkert, akkurat som den låta skal være. Han briljerer, både med stemmeprakt og innlevelse. Men det store høydepunktet fra Grjotheim, det må være «Music of the Night» fra «The Phantom of the Opera». Altså, jeg bøyer meg i hatten! Makan til vokalprestasjon skal man lete lenge etter, og jeg kan virkelig føle sårbarheten og sorgen til det stakkars operafantomet, som egentlig bare vil ha kjærlighet.
Toppen av kransekaka denne kvelden, det blir uten tvil en fantastisk medley fra «Les Misérables». Hvor skal jeg egentlig begynne for å beskrive den? Når du tror det ikke kan bli bedre, da blir det det! Det Norske Blåseensemble låter så utrolig bra, og solistene – ja, det finnes ikke ord. Kvitnes rører meg til tårer med «I Dreamed a Dream» og «On My Own», og Grjotheim kler rollen som Jean Valjean perfekt i den vakre «Bring Him Home». Så får vi igjen nyte stemmene deres sammen, i «A Heart Full og Love» og «One Day More». Wow, wow, wow! Nok et lekkert arrangement av Callum Au, som for øvrig har skrevet arrangementene til alle kveldens nummer, med unntak av «Cabaret».
Jeg må jeg også rette en ekstra stor oppmerksomhet og takk til lydtekniker Thor-Ivar Lund, som har skrudd magisk bra lyd under kveldens forestilling. Han klarer å få fram alle nyanser, som virkelig gjør at kvelden blir komplett, sammen med lekker lyssetting fra Magnus Boyle.
Det blir stående aplaus og vill jubel fra publikum etter siste nummer, og jeg kan ikke annet enn å takke solister, dirigent og ikke minst Det Norske Blåseensemble for en helt vidunderlig kveld i Broadways vidunderlige verden. Tusen takk!
Alle foto: Det Norske Blåseensemble
Kommentarer