Eggen om Axel på Vannvogna

Onsdag kveld var det duket for bokbad med Torgrim Eggen på Vannvogna, i forbindelse med hans biografi «Axel», som tar for seg forfatteren og personligheten Axel Jensen. Bokbader for kvelden var ingen ringere enn forfatter og dramatiker Hans Peter Blad. De to har kjent hverandre i en årrekke, så her var det duket for et personlig, faglig sterkt og spennende bokbad.

Jeg ankommer Vannvogna konsert og kunsthall relativt tidlig, og blir umiddelbart møtt av en lun, behagelig atmosfære. Over det flotte høyttaleranlegget strømmer det vakre ord og fine toner fra Leonard Cohen, akkurat passe høyt til at det både går an å få med seg de flotte tekstene hans, og allikevel ha en samtale med de andre som etter hvert kommer inn døren.

Det er rolig og avslappet, og jeg synker umiddelbart ned i en stol og føler meg litt som hjemme.

Vannvogna forandrer seg litt og litt for hver gang jeg er her, lokalene begynner å bli riktig så fine. Og ikke minst skreddersydde til flotte kulturarrangementer. Det tar ikke lang tid før Emil Stang, som driver Vannvogna med sin kone Tanya, kommer nynnende og begynner å småskravle med oss som er litt tidlig ute. Med sitt brede smil, sine morsomme historier og den fargesterke kordfløyel-dressen sin, tar han imot oss med åpne armer.

Lokalet fylles fort opp av både kvinner og menn, noen med kaffe og andre med et glass vin. Låta «So long, Marianne» med Cohen strømmer ut av musikkanlegget, før lyset dempes og kveldens hovedpersoner stiger frem. Det er nok ikke uten grunn at denne låten er den siste som blir spilt før vi begynner, da både Cohen og Axel Jensen, som boken altså handler om, begge hadde et forhold til den Marianne sangen handler om.

Og dette er bare starten på utallige, helt sprø historier vi kommer til å bli servert denne kvelden, både om Axel Jensen, men også om prosessen med å skrive boken, og om forfatteren selv.

For ordens skyld: Denne artikkelen er ikke ment å være en anmeldelse av boken! Det er allerede skrevet utallige artikler og anmeldelser om nettopp det, og flere av dem er verdt å lese. Det har vært mange høye terningkast og bred interesse for boken. Både fordi folk gjerne vil lese mer av forfatter Torgrim Eggen, men også fordi objektet hans er så spennende! I Oslo er det en utrolig lang venteliste for å få lånt boken på biblioteket, og flere bokhandlere er utsolgt.

Axel er virkelig et dypdykk ned i Jensens liv, alle de ville historiene og de mange damene. På et tidspunkt blir det foreslått at han antagelig har hatt et eller annet forhold med omtrent halvparten av damene i Oslo, og det er ganske mange! Det å få en slik historie servert, av en forfatter som selv kjenner flere av Jensens barn, og som har hatt en kjennskap til Jensen selv, skaper noe helt unikt, både i bokform, men ikke minst også i slike settinger som vi befinner oss i nå.

Noen har til og med gått så langt i sin beskrivelse av boken som «et perfekt møte mellom forfatter og objekt»

Bokbadet blir stødig ledet av Hans Peter Blad, som tar oss gjennom både selve boken og arbeidet med å skrive den. Ved hjelp av stikkord til forfatteren, som så kan utbrodere på den måten hans synes best, får vi en sammenhengende, spennende og ikke minst lærerik time. Det blir et dypdykk ned i flere av de elleville ryktene og historiene rundt personen Axel Jensen og hans utrolige liv, men også med fokus på Eggens forhold til sitt objekt, både som forfatter og som person.

Hans Peter Blad. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Både Eggen og Blad kler lokalet godt. De er nesten identisk kledd, selv om de begge påpeker at det ikke er avtalt på forhånd. To stødige karer, med behagelige stemmer og et avslappet uttrykk. Det er tydelig at de har brukt bilturen til Halden på å forberede seg godt, men det finnes også rom for krumspring og improvisasjon, basert på reaksjoner fra salen. Med glimt i øyet, og publikum i sin hule hånd, loser de oss gjennom prosessen med boken fra start til slutt, og tar tak i mange av de sprø historiene boken byr på. Vi ler mye i løpet av denne kvelden. Det er mange absurde og festlige historier, og de blir formidlet til oss på mesterlig vis. Men vi er også innom alvorligere temaer, som gjør at vi blir litt tankefulle der vi sitter.

Axel Jensen skrev nesten halvparten av sine bøker i de 10 siste årene av sitt liv, etter at han fikk diagnosen ALS. Hans aller siste bok ble skrevet ved hjelp av en sekretær og en blunke-teknikk, da Jensen ikke var i stand til å bevege noe annet enn øynene sine. Et halvt år etter dette dør Jensen.

Det tok Eggen ti år å skrive denne biografien. Med lange dager i arkiver og gamle fotobøker, gjennomlesing av manuskripter og forkastede utkast, og ikke minst i dialog med de mange menneskene som hadde et forhold til Jensen på et eller annet vis.

Det tar lang tid, når man skal innhente informasjon om et helt hinsides sprøtt rykte om noe som skjedde for kanskje femti år siden, klare å lokalisere noen som var tilstede, og da gjerne en tidligere rusmiddel-bekjent av Jensen som så vidt klarer å sette sammen en setning, få ned hele historien, og så faktasjekke den opp mot andre som har kjent Jensen i den perioden. Slikt tar tid, det er krevende for både psyken og helsen, og det går ut over hele resten av tilværelsen til forfatter Eggen.

Det er kanskje nettopp derfor Eggen sier:

-Dette er ikke bare min første biografi, men det er også min siste.

Eggen kjenner virkelig sitt objekt godt. Han kjenner også flere av Jensens barn og det er tydelig at dette er en person forfatteren har hatt både kunnskap og kjennskap til lenge. Lenge før han selv ble forfatter.

Når Eggen sitter og forteller er historiene så nære og godt kjent for ham, at han like gjerne kunne sittet å snakket om sitt eget liv. Måten han forteller og utbroderer, detaljene og all kunnskapen, og ikke minst innlevelsen i alle historiene, sår ingen tvil om at dette er en forfatter som virkelig har gjort et godt stykke arbeid med boken sin. Jeg blir imponert over alle detaljene han bare maner frem, og alle utbroderingene som kommer rundt temaer vi gjerne vil vite mer om. De 45 minuttene bokbadet skal vare, fyker unna så fort, at vel over en time etter start sitter vi fortsatt i salen og er sultne på mer.

Når bokbadet blir rundet av med muligheten til å kjøpe boken, og ikke minst få den signert, blir det fort kø ved bordet bak i lokalet.

Eggen tar seg god tid til å snakke med de fremmøtte, han signerer bøker og fortsetter med historiene sine, til stor glede for alle oss som har samlet oss rundt ham. Det ble en morsom, tankevekkende, overraskende kveld, i godt selskap, i fine lokaler og med gode verter i Emil og Tetyana. En kveld som øker publikums lyst til å lese boken, eller kanskje lese den igjen, og som ikke minst frister til gjentakelse!

Vert på Vannvogna Emil Stang Lund sammen med Torgrim Eggen og Hans Peter Blad. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Kommentarer

kommentarer