Don Giovanni i teateret

Fredag kveld, premiere på Don Giovanni og starten på en uke med Operafestival i Halden! Festkledde publikummere ankommer ærverdige Fredrikshalds Teater klare for opera. Det er lenge siden nå. Det er på tide med kulturell input, fylle det indre kulturlageret som har gått på sparebluss de siste åra. Vi er klare.

Alt er stort i opera. Store stemmer, store personligheter, store følelser og store fall. Vanligvis også store scener, men ikke i kveld. Alt det store med opera samles på en relativt liten scene, som sangere i tillegg må dele med den Norske Blåseensemble. Plutselig blir alt veldig intimt. Du sitter med følelsen at Don Giovanni like så godt kan dra med seg deg til slottet sitt istedenfor Zerlina, nærheten til musikken og handling blir så intens.

Mozarts Don Giovanni, med libretto av Lorenzo de Ponte, hadde urpemiere i Praha i 1787. Historien inneholder mord og kjærlighet, personlige høydepunkt og lavmål, intriger og humor. Oversettelsen vi får servert under Fredrikshalds Operafestival ble først ble brukt i 2018 har fått et par tilpasninger. Her snakkes det om masker og smittevern på fest, noe vi de siste årene har blitt så alt for godt kjent med. I operaen er det Leporello som har fått smittevernoppgaven av sjef Don Giovanni.

I tillegg til å føre oversikt over alle Don Giovannis erobringer på kvinnefronten sendes han ut på de villeste oppdrag for å tilrettelegge sjefens muligheter til å gjøre lista enda lenger.

Katalogarien, hvor Leporello viser lista han har laget til Elvira (en av Don Giovannis erobringer), er en av mine favoritter. Hele 1003 registrerte kvinner er fra Østfold (!), enda flere i Italia og resten av Europa. Humoren og måten publikum blir innblandet i forestillingen på, er rett og slett festlig. På Mozarts tid bestilt de nok ikke pizza, dro med seg en sixpack øl når de kom på fest – eller danset Macarena.

Maskebruk og «jamming with the conductor», sto nok heller ikke på dagsorden, men nå er det nye tider og her i dag fungerer det kjempebra. Dette bygger opp under «opera for alle»-konseptet som Opera Østfold jobber hardt for å få til. Det greier de så til de grader.

Det er så innmari deilig å kunne nyte fantastiske sangere og musikere utfolde seg på scenen. De har en tilstedeværelse og intensitet som treffer alle de fremmøtte rett i hjerte. Stemmer harmonerer så naturlig godt, og samspill mellom musikere og sangere knyttes lekent sammen av dirigent Gunvald Ottesen.

Det Norske Blåseensemble legger grunnlaget for gode sangprestasjoner som krydres med humor og sjarme. Her er det unge fremadstormende sangere som har deg i sin hule hånd fra første tone, alle perfekte til sin rolle.

Eirik Grøtvedt, Lydia Hoen Tjore og Nina Gravrok, som henholdsvis Don Ottavio, Donna Anna og Donna Elvira, utgjør et høydepunkt med sin maskerte inntreden på Don Giovannis fest. Trond Gudevold som Leporello har en mimikk og innlevelse som gjør at du gleder deg til han entrer scenen.

Mathilde Salmi Marjavaras (Zerlina) yndige vesen og Ulrik Stensrød (Masetto) som panisk prøver å holde henne unna Don Giovanni er bare vakkert. Petri Lindroos gjør kommandanten akkurat sånn passe skummel og mystisk.