Det spøker i ovnen!

Eller gjør det egentlig det? Det skjer i hvert fall underlige ting i festningsbakeriet om dagen…

I et festningsbakeri kan det skje så mangt. Det er kanskje ikke så vanlig at mursteiner og kanonkuler kan snakke, men sånn er det i Daniel og Håkons figurteaterunivers! Med en gang bakeren forlater sitt bakeri, våkner både feiekost og kanonkule til liv, og de har mye på hjertet.

Men først og fremst har det oppstått et problem. Kruttmakeren har nemlig mistet kruttet sitt, og det er helt krise. Kongen har jo fødselsdag, og hvordan skal man lage en salutt uten krutt?

Kruttmakeren leter etter en morter, men mister kruttet i prosessen.

Mens kruttmakeren fortvilet leter etter kruttet sitt, prøver bakeren og bryggeren seg på en helt egen kruttoppskrift. Eller altså, skrive- og leseferdighetene står jo ikke akkurat til A i denne forsamlingen, så når de leter etter kruttoppskrifter i kokeboka blir krutonger det nærmeste de kommer. Nært nok!

Krut…onger? Det må vel ha noe med krutt å gjøre?

Daniel og Håkon leker seg med karakterer, språk, dialekter og aksenter. Tunga rett i munnen! Men disse dukkeførerne klarer imidlertid biffen aldeles strålende, og viker ikke fra sine karakterer eller aksenter uansett hvor raske sceneskiftene er. De agerer nordlendinger, sørlendinger, svensker og tyskere. Elegant, ekspressiv og imponerende dukkeføring er det også!

Amatørkruttmakerne vet ikke helt hva de har satt i gang. Når bakeren og bryggerens krutong-blanding er ferdig stekt, kommer det noe underlig ut av bakerovnen. Selv vet han ikke helt hva han er, for han er jo aldeles nylaget!

Hva og hvem er du? spør steinene i muren. Det vet jeg ikke, svarer den grønne, for jeg er jo helt nylaget!

Den nylagede monsterkaka har helt ufrivillige, magiske krefter. Hvis man spiser litt av ham blir man nemlig hakket mer hårete enn man var fra før…

Spiser man grønn «kake», blir man grønn selv. Og får pels.

Jeg skal ikke fortelle hvem som spiser den magiske kaka og blir grønn, men jeg kan fortelle at han blir ganske sjokkert når han ser seg i speilet.

Som alltid er Håkon og Daniels kulisser og dukker gjennomførte og detaljrike. Og de lager alt selv! Det er lagt masse omtanke i detaljene, rammene for teaterstykket er utrolig flotte. Det vesle bakeriet inni bakeriet er så fint, og utstyrt med allverdens klaffer og luker sånn at dukkerførerne skal kunne gjøre raskt retrett – og like rask tilbakekomst.

Fine kulisser, ikke sant?

Når Daniel og Håkon lager figurteater passer de på å lage litt humor for alle. Litt for de små, og litt for de store. Min sjuåring ler godt av bakeren og bryggerens stavekunnskaper.

– Den første bokstaven i KRUTT er KRR, sier bakeren, og den andre bokstaven er UTT.

Syvåringen rister oppgitt på hodet. Voksne folk som ikke kan bokstavene! Det er bare hinsides morsomt.

Vi voksne flirer godt vi også, eksempelvis når kulissene synger om krutt  – Smokie-style!

Den svenske kanonkula kan synge også, viser det seg. Svovel? Säg mej vad är svovel?

Det hele er rett og slett utrolig morsomt og sjarmerende. For meg gir det et ekstra lag av glede at Daniel og Håkon legger så vanvittig mye i detaljene, og jobber så beinhardt for å gi disse fine rammer for et figurteaterstykke for barn. Det er kvalitet i alle ledd. Og barn fortjener jo den samme respekten som voksne, de skal også oppleve kvalitet i alle ledd!

Jeg digger Pianostredet Figurteater, måtte de alltid fortsette å lage sine fine teaterforestillinger for byens barn.

Sten og Brød II: Det spøker i ovnen spilles fredag, lørdag og søndag i flere omganger.

Billetter og tider finner du her.

Regi: Svein Gundersen

Manus: Tord Akerbæk

Kommentarer

kommentarer