I dag mottok Trond Henriksen Østfoldprisen fra fylkesordfører Ole Haabeth foran en fullsatt sal på fylkeshuset i Sarpsborg.
Jeg møter Trond og kjæresten Bodil på Møtestedet kafé onsdag ettermiddag. Det har vært en hektisk dag, og den er ennå ikke ferdig. Snart skal de kjøre tilbake til Sarpsborg, Trond skal dit og holde foredrag i kveld. Baki bilen som står parkert på utsiden av kaféen ligger prisen. Østfoldprisen.
Hvordan var det å motta Østfoldprisen i dag?
-Det var helt surrealistisk. Hadde du sagt til meg for to år siden at jeg skulle få Østfoldprisen så hadde jeg bedt om å få deg lagt inn på psykiatrisk. Det er ubegripelig, det er et eventyr. Men det er en ære. En stor ære.
Det begynte med en nominasjon. Det var kjæresten Bodil som nominerte Trond. En kveld mens de satt hjemme i sofaen bare bestemte hun seg. Hun skulle nominere Trond til Østfoldprisen. Fordi han fortjener det.
-Trond har drevet med holdningsskapende arbeid i Halden i mange år, forteller Bodil. Det å formidle og implementere gode holdninger i mennesker er en ting som tar tid, og Trond har brukt masse tid på det. Og det har funka. Men når du ønsker å bli et bedre menneske etter at du har møtt Trond så handler det ikke om at han har vært kriminell, men om at han har så gode holdninger til ting sjøl. Dermed ønsker man å gi det videre til andre, det får en smitteeffekt. Trond har gitt haldenserne eierskap til sine gode holdninger, og latt dem vokse og gro.
Hvem som helst kan nominere hvem som helst til Østfoldprisen. Nitti nominasjoner kom inn til fylket. Blant dem plukket juryen ut fire finalister. Trond var en av dem.
-Bare det å komme til finalen var en ære, sier Trond. Det å stå side om side ved folk som Roy Moberg, Linn Olsen og Vera Danielsen er en ære i seg selv. Det hadde vært nok for meg å bare ha vært nominert sammen med dem.
Så skulle det stemmes. I slutten av november ble det offentliggjort at Trond vant prisen. Han hadde fått over tusen stemmer mer enn andreplassen. Juryformann og fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen overrasket Trond på Møtestedet med nyheten om at han hadde vunnet. Trond ble tatt på senga.
-Da trudde jeg et øyeblikk at jeg fikk hjerteinfarkt, sa Trond, og det hadde jo vært noe. Jeg ble skikkelig uvel. Men det var stort.
I dag ble altså prisen utdelt, på fylkestingets siste møte for 2018, i fylkestingsalen i fylkehuset i Sarpsborg. Trond hadde tatt med seg fire personer som har betydd mye for ham de siste årene. Fire personer han gjerne ville takke. Kjæresten Bodil, fengselsdirektør Are Høidal, presten Per Christian Skauen og kompis og tidligere kollega Ole Evenrud fikk alle noen ord fra Trond under utdelingen. Alle betyr de noe spesielt for Trond.
-Bodil, Are, Per Christian og Ole har vært utrolig viktige for meg, forteller Trond. Jeg snakka med Are da vi var på fylkeshuset i dag, han rista på hodet og sa: «Tenk tretti år tilbake Trond, da du og jeg var hund og katt og du knuste fengselet mitt. Og så står vi her sammen i dag». Og Ole Evenrud, som ga meg jobben i Radio Prime da jeg kom ut av fengselet. Det å se ham sitte og felle noen tårer i dag var… ja, hva skal jeg si. Jeg holdt på å begynne å grine sjøl. Ole turte å gi meg en sjanse den gangen. Han er et vakkert menneske. Ole representerer en galskap her i byen som vi har veldig godt av. Og jeg skal avsløre en ting: Ole Evenrud er et av de få menneskene jeg vet om som gråter når han ser isdans. Hilsen Trond Henriksen, he he he.
Men det Trond ikke hadde regnet med i dag var at hans gode venn Dag Brandth også dukka opp på utdelingen. For å synge.
-Jeg ante jo ikke at Dag skulle komme og synge. Folk synes tydeligvis at det er moro å lure meg litt, stadig skal de overraske meg med ting.
De prøver å få deg til å grine?
-Ja, de gjør det. Og det har de klart et par ganger også. Enda jeg er jo helt rævva på å vise følelser i det offentlige rom.
Hvordan var det for deg å se Trond ta i mot prisen i dag Bodil?
-Det var veldig stort, og det er veldig fortjent. Vi har fått så mange gode tilbakemeldinger underveis her, og jeg skjønte at etter hvert at det var mange som stemte på Trond. Jeg tror det jordnære her blir viktig, det spiller en stor rolle når Trond får denne prisen. «Verden går så fort, slipp meg av» sier mange nå. Trond stopper verden litt og sier «hør her, våkn opp litt og se hva som skjer». Han ivaretar mennesket foran seg, uansett hvem det er.
-Vi må åpne opp døra litt for andre, legger Trond til. Vi må ikke la fordommene styre handlingene våre, da går vi glipp av innmari mye fint og viktig. Vi har jo fordommer alle sammen, men vi må ikke la frykten styre livene våre.
Bodil nikker.
-Men jeg føler at det er viktig at haldenseren også skal føle eierskap til denne prisen, sier hun. Vi har faktisk gjort det her sammen. Vi har blitt et jævla godt team.
Hundre tusen til Byparken
Østfoldprisen er en kunstskulptur og et diplom, men det er også en pengepremie på hundre tusen kroner. Trond lurte ikke lenge på hva han skulle putte pengene i.
-De skal gå til Byparken her, sier han og nikker ut av vinduet og mot bygget på andre siden av gata.
Dit flytter ungdomsklubben etter jul, og Trond har store planer for stedet. Det får vi høre mer om fremover.
Han er litt utmatta nå, Trond. Han synes det blir mye Trond Henriksen om dagen.
-For å være helt ærlig så begynner jeg å bli litt lei av meg sjøl, sier han. Det er veldig moro og en stor anerkjennelse at jeg får denne prisen, og at jeg får dra på Skaugum og holde foredrag for eksempel. Det er helt vanvittig, og en ære å få være med på alt sammen. Men det er mye å ta i mot. Jeg er nok litt dårlig på å ta i mot.
-Det blir også mye forventninger av det her, legger Bodil til. Det er selvfølgelig flott, og det har skjedd mye bra for Trond nå. Men forventningene ligger skyhøyt nå, og det blir fort dype fallgruver av sånt. Jeg er ikke redd for at Trond skal sprekke, men lista blir jo lagt veldig høyt.
-Jeg har jo brukt mye krefter på å komme hit jeg er i dag, sier Trond, jeg kjenner at jeg er litt sliten. Jeg har gitt mye av meg sjøl den siste tiden.
Takker for stemmene
Er det noe du vil si til alle dem som har stemt deg frem?
-Ja, jeg vil jo gjerne sende en stor takk alle dere som har stemt på meg. Det at så mange tusen har stemt på meg er helt ufattelig. Det har kosta mye det her, men det har vært en fantastisk reise. 2018 var et tøft år, men også ufattelig kult. På ett år har vi kjempa oss gjennom Bodils kreft, vi har holdt TV-aksjonen, jeg har holdt foredrag på Skaugum og nå fikk jeg Østfoldprisen. Det er helt vilt å tenke på. Det er mange mennesker som fortjener denne prisen her, og bør få ta del i den. Spesielt de frivillige, og alle arbeidskollegene mine her. Bodil, Anki, Frode som lager maten, gutta bak disken. Alle sammen. Alle er med meg når jeg tar i mot denne prisen. Jeg skulle egentlig ha fragmentert i mange biter, sånn at alle fikk en liten bit.
-Men jeg vil ha den hjemme, ler Bodil.
-Hehe, ja, vi skal ha den hjemme. Men nå må vi dra!
Så drar de til Sarp for andre gang i dag. Og det aner meg at vi snart vil høre fra dem igjen. Så Trond må nok venne seg til at det blir mer Trond i fremtiden også. For vi synes jo at han er så innmari bra.
Les også: Trond er vinner av Østfoldprisen.
Forsidefoto; Ellen Midtfjeld.
Kommentarer