Når Spellemannprisen direktesendes på NRK fredag 22. april, sitter Frank Skovrand i salen blant de nominerte. Kanskje kommer han hjem til Halden igjen med en bronseharpe i hånd.
En februarettermiddag ringte telefonen til Frank Skovrand. I den andre enden lød en kvinnelig stemme. En Spellemannstemme, med et helt spesielt budskap.
Hva sa hun?
– Vel. Hun sa vel noe sånt som: «Vi har gleden å fortelle deg at du er nominert til Spellemansprisen» Det var helt absurd. Jeg trodde ikke på det først. Hun måtte si det et par ganger før jeg tok det helt inn.
Spellemanndamens fulle, telefoniske budskap var at Frank sto på lista blant de nominerte til Spellemannsprisen i klassen Årets tekstforfatter. For tekstene på plata Opphørets Time. Etter at Frank begynte å tro på Spellemanndamen, ble han glad. Veldig glad.
– Det er jo den gjeveste kategorien jeg kan tenke meg å bli nominert i. Det er jo det som betyr mest for meg; teksten. Budskapet og historien bak. Teksten er viktigst for meg, både i den musikken jeg lytter til og den jeg lager selv.
Det ultimate komplimentet?
– Ja, virkelig. Det er en veldig stor anerkjennelse.
«I mangel av et ord» fra Opphørets Time:
Det ligger faktisk et ekstra lag av anerkjennelse i det å bli nominert akkurat i år. Komiteen har nemlig hatt langt flere tekstforfattere å vurdere enn i et vanlig Spellemann-år. Norske musikere har vært særs produktive under pandemien, og tekstforfatterkategorien er den kategorien som «alle» vil vurderes i.
– Det har aldri vært så mange påmeldte som i år. Så konkurransen har vært hard. Det er jo ekstra moro å bli nominert da.
Etter at Frank hadde latt nyheten synke inn, dro han på Reis for en aldri så liten feiring. Men han kunne ikke brøle om nominasjonen fra taktoppene. De nominerte skal jo avsløres av Spellemanngjengen selv, på en egen pressekonferanse. Først da er katta ute av sekken.
Fikk du mange telefoner etter pressekonferansen?
– Ja, hehe, da var det bra trøkk. Det var veldig hyggelig. Det var en utrolig fin dag, bedre enn bursdag.
Her kan du høre plata Opphørets Time:
Tre andre tekstforfattere kiver om samme pris; Girl in Red, Daniella Reyes og Lars Saabye Christensen (med tekster fremført av Maj Britt Andersen). Det er ikke akkurat amatører Frank konkurrerer mot altså.
Opphørets Time ble sluppet i oktober. Som tittelen avslører, er det ingen lystelig tematikk på plata.
– Hele skiva handler om opphør. Om forfall. Men de fleste tekstene har flere aspekter ved seg, det er ikke bare tristesse. Jeg liker jo de doble – og triple – bunnene. Så selv om teksten omhandler et trist tema, som eksempelvis i Mathildes siste vals, så er det lek og moro i teksten også. Denne låta handler om rus, og hva det gjør med mennesker. Om hvilke valg vi tar – og ikke tar.
Opphørets Time
(Mathildes Siste Vals)
Opphørets time kommer, jeg rir min åsgårdsrei
Panikken viser muskler, bunnen trekker andre vei
Flasken var en floskel, skulle aldri ramme meg
Du ligger oppe og venter,
jeg sitter her og stirrer ned
Holder sjelden hva jeg lover,
men jeg styrer ikke ved det
Det er andre som har formet meg,
jeg ble bare med
Orkesteret spiller en langsom vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet i Australia en gang
Ingen sedativer leger, tiden viser alle sår
Jeg er den uinviterte gjesten,
men er like alene her som i går
Alkohol er tykkere enn blod,
det drypper fra et banesår
Orkesteret spiller en langsom vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet i Australia en gang
En vårnattsvind, som hvisker, i en vinduskarm
En drøm, en kjølig pute,
en dyne myk og kroppsvarm
Du ligger der og venter,
jeg sover på min egen arm
Orkesteret spiller en langsom vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet i Australia en gang
Waltzin Mathilda
Waltzin Mathilda
You do the waltzin Mathilda with me
Blir du inspirert til å skrive mer nå?
– Ja, jeg får jo en veldig skrivelyst. Men det har vært en hektisk periode, med både Blanke messingen, Uddaspillet, et par foreløpig hemmelige prosjekter og alt det andre jeg holder på med om dagen. Jeg har hodet fullt av annen tekst. Det er ikke plass til egne tekster akkurat nå, rett og slett.
Skisser og ideer er det uansett nok av i Franks skrivebordsskuff, og våren/sommeren skal brukes til å skrive ferdig neste plate.
– Den neste plata blir av et helt annet slag. Denne gangen blir det tekster om historiske begivenheter og flere av dem har selvsagt utspring i Halden-relaterte tematikker.
Her snakker vi om historier om folk som den nådeløse giftmordersken Sofie Johannesdatter. Og Bellman!
– Det er ikke bevist at Bellman bodde her i Halden, men siden han i egne memoarer har nevnt at han bodde her i en periode så må vi vel gå ut fra at det stemmer? I min verden var han i hvert fall her. Han rømte fra gjelda si Sverige, og dro passløs over hit for å gjemme seg. Men når han først var her, så dannet han da grunnlaget for Siste Reis.
Hæ?
– Ja, dette skjer kun i min sang altså. Jeg tenker at Bellman jo måtte tjene til livets opphold da han var her. Da satt han kanskje på et vertshus og spilte, og fikk lesket sin strupe for sin kunst, som det heter i sangen. Det kan jo være opptakten til et vertshus med mye musikk og sjel i veggene.
De av dere som var til stede på Ystehede i fjor sommer i anledning Folk i Haldens- bydelsfestival der ute, har allerede hørt en smakebit fra Franks neste prosjekt. Der fremførte han nemlig den tekstuelle og musiske lille skatten En liten flaske gift.
Når kommer hele plata?
– Å spille inn et album er dyrt, og det er dessverre ikke lenger penger å tjene på platesalg, men skal man synes og høres der ute er det jo viktig å gi ut musikken. Det generer igjen livejobber og det er jo tross alt det vi liker å holde på med. Uansett er det veldig gøy å jobbe i studio, og når jeg først setter i gang noe slikt vil jeg det skal være ordentlig. Nå er jeg jo heldigvis omgitt av både svært dyktige og velvillige musikere i vennekretsen, så vi får se hva som skjer fremover.
Lørdag 22. april sendes Spellemannprisen på NRK. Da sitter Frank Skovrand i et sete på Sentralen med det jeg vil anta er en rimelig høy puls.
– Det er en stor seier å bli nominert, det holder lenge for min del, men jeg skal jo ikke legge skjul på at jeg hadde syntes deg vært gøy å vinne. Og sette statuen på den peishylla jeg ikke har.
Les mer om Opphørets Time i disse sakene:
Om slippkonserten:
Frank snakker om tekst:
Øystein Bærkas-Buer har skrevet om plata:
Kommentarer