Onsdag kveld inviterte Wenche Erichsen og Frivilligsentralen til aller siste konsert i Violgata 14, og det var Tenorane og Steffen Horn som fikk æren av å synge aller siste sang i huset som har rommet så mye.
Det er unektelig vemodig å gå inn dørene til Frivilligsentralen til aller siste konsert på huset. Hundrevis av mennesker går ut og inn dørene i Violgata 14 ukentlig, på vei ut eller inn til lekseverksted, allsang, natteravning, eller noen av de utallige andre aktivitetene huset rommer. Her har mange fått mye. I desember flytter Frivilligsentralen til Skofabrikken, og en æra er over.
I kveld er huset fullt av folk, praten summer i whiteboxen, og ute i gangen står Celine og serverer pølser og forfriskninger. Så kaller Wenche alle inn i konsertlokalet.
– Nå går ferden videre til Skofabrikken, sier Wenche, så nå begynner vi på den store jobben med å pakke og rydde oss ut av huset. I kveld skal vi kaste glans over både fortid og nåtid – men først; en introduksjon fra Rolf B. Wegner!
Rolf B. Wegner, som selv har bodd i Violgata 14, introduserer Tenorane.
Rolf B. Wegner ønsker velkommen til sitt gamle barndomshjem, og introduserer Tenorane og Steffen Horn.
Det er ikke noen tilfeldige gatemusikanter Wenche har hyret denne kvelden, forventningene er høye når Tenorane og Steffen står på agendaen. Det er nok derfor Frivilligsentralen også er fullpakket denne kvelden, her er mange som vil høre vakker sang. Og vakker sang får de!
Frivilligsentralen fylles med sang. Tenorane vet å underholde sitt publikum. Det låter som vanlig vanvittig flott, og i det lille rommet kommer sangerne og emosjonene tett på. For noen formidlere disse sangerne er, og hvorfor i all verden tok jeg ikke med papirlommetørkle? Det burde jeg ha skjønt at jeg kom til å trenge, maken til urutinerthet.
Det er vakkert, men det er jo morsomt også! Spesielt når de ler av seg selv. Steffen Horn mener nemlig at tenorane har blitt en smule miljøskadde etter mange år med svulstige tekster og poetiske vendinger, de har glemt hvordan de snakker vanlig norsk. Nå går alt i «tenorsk».
– Her om dagen skulle Henrik bestille rørlegger, forteller Steffen.
Og Henrik gjenskaper telefonsamtalen han hadde med rørleggeren for publikum.
– Vidunderlige morgen, du proletariatiske purser! Hør mitt ydmyke ønske om bistand til dette skammens kapittel som ryster min sjel. Det har oppstått en hindring – et stengsel om du vil – i hjemmets lune innredning, i den skjulte avgrunn der livets overflødigheter renner av sted.
Steffen tar «telefonen» fra Henrik for å oversette fra tenorsk til norsk:
– Dassen er tett.
Tenorane er hele pakka de; alle følelsene på ett brett.
Jeg må videre. Motvillig sniker jeg meg ut i høstkulda, men lyden av mennesker og musikk siver ut fra Frivillighusets vinduer og fyller hele Violgata med sang.
For siste gang.
Kommentarer