Det er BomKræsjBang denne uka, og tradisjonen tro setter førsteklassingene på dramalinja opp et teaterstykke for barn under festivalen! Denne gangen var det en magisk kiste vi skulle få has på, og det er faktisk krise. Alle verdens følelser står på spill!
Så sitter vi der da, jeg og alle barnehagebarna, vaglet opp på amfiet i bibliotekets eventyrrom. Stemninga er til å ta og føle på. Inn kommer det en fyr i rar frakk, som prøver å flytte på en bitte liten kiste. Han sliter.
– Har dere hørt om den magiske kista, spør fortellermannen i den rare frakken.
– Neeeeei, svarer barna (et usedvanlig deltagende publikum forresten).
Fortelleren forteller:
– Oppi denne kista er alle verdens følelser. Sint, redd, lei seg og kjempeglad. Det var en konge som ville at alle i skogen skulle være glade hele tiden, men da han prøvde å få til det så ble det en forbannelse i stedet. Derfor kan alle i denne skogen bare føle ÉN følelse hver! Og det er kjempedumt.
Plutselig kommer det to nye figurer inn i Eventyrrommet. Det er en reddhare og en vaskebjørn.
Når Reddhare og Gabriel oppdager kista, blir Reddhare redd og Gabriel blir glad. Gabriel vil åpne kista.
– Jeg har kisteskrekk, piper Reddhare.
Men de får ikke åpna kista. Reddhare og Gabriel bestemmer seg for å finne Ekornet, sånn at de kanskje får svar på hvordan de får åpnet kista. Da må de kle seg ut som ekorn. Men hvordan gjør man det?
– Man kjøper kostyme i butikk, roper ett av barnehagebarna.
Gabriel foreslår at de bruker hendene som ører i stedet for å kjøpe ting i en butikk. Henda opp på hodet, og så må vi gå av sted for å finne ekornet.
Vi finner ekornet. Men ekornet er bare sinna hele tiden. Alle i skogen har jo bare én følelse, så hun har liksom ikke noe annet å by på. Siden ekornet er så sint, kaster hun kongler.
Ekornet, Gabriel og Reddhare får hjelp av barna til å telle kongler. Selv om Reddhare faktisk har telleskrekk.
Ferden går videre til Trollmannen, som bare er lei seg.
– Han gråter! roper en av de mest taleføre gutta fra barnehagen.
– Det er ikke bra å være lei seg! roper en annen.
Dyra i skogen vet råd. De finner frem til trolldomsboka, og Reddhare leser høyt hva de kan hive opp i gryta hans for å brygge en nøkkel til kista.
Da er det bare å løpe inn til kista, for å låse opp sånn at alle følelsene får slippe løs i skogen.
Oppi kista er det ingen ting. Dyrene tror de har blitt lurt, men plutselig begynner Gabriel å gråte, og Ekornet ler.
– Da kan vi være glade, sinte og triste alle sammen, konkluderer Reddhare.
Forbannelsen er brutt! Det blir fest, og dans i skogen, og til og med Trollmannen er glad. Og disse barnehagebarna er ikke vanskelige å be, her kaster alle seg ut i dansen med stor entusiasme. For et publikum! Og for et teaterstykke! Som alltid er dramaelevene gode på både historiefortelling og gjennomføring. Applaus!
Her kan du se resten av programmet for BomKræsjBang!
I rollene:
Reddhare: Ine Stillesby
Gabriel: Sofia Gjersøe
Ekornet: Åse Valero Kjerkreit
Trollmann/forteller: Gabriel Andersen
Kommentarer