– Den kriminelle skolegangen er gratis

I dag lanseres boken til Trond Henriksen ”Ingen murer er for høye”. Det er bare å lene seg tilbake, sette av tid og legge bort alle fordommer mot narkomane, helse-  og sosialsystemet og den utenfor-verden de aller fleste av oss ikke kjenner til. Trond byr på en historie og en innsikt som gjør at man likeså godt kan starte å tenke helt på nytt om ganske mange problemstillinger. 

De aller fleste i Halden vet hvem Trond er. Han ble raskt et kjent fjes i Radio Prime og har markert seg som en skarp samfunnsdebattant. Det er ikke rart med den erfaringen han har fra flere av livets utfordringer.

Boken starter brutalt og ærlig. Det legges ingenting imellom i beskrivelsen av skuddet som settes og det er skrevet så intenst at man nesten føler man er tilstede.
Historien er en ganske klassisk beskrivelse av hvordan man havner på skråplanet. Vokser opp i fattige kår, ramler ut av skolesystemet, dårlig samvittighet overfor mamma, mye skam, men trangen etter rus er større enn ønsket om et A4-liv.

Trond begynner rus- og kriminalitetskarrieren sin tidlig. I begynnelsen av tenårene starter interessen for å stjele biler og fra da blir mange barrierer brutt.
Den første turen i fengsel er når han har passert 14 år. Som leser kjenner man at det vrenger seg litt – man sender vel ikke barn i fengsel? Men Trond hadde allerede rulleblad som en voksen. 
– Det er noen fordeler med å sitte i fengsel. Den kriminelle skolegangen er gratis.

Boken kan trygt beskrives som innholdsrik hvis man kan bruke det ordet om en så vanvittig mengde med kriminelle handlinger. Det er sjokkbrekk i beste Egon Olsen-stil, biltyverier og narkotika som preger hverdagene. Han beskriver også råskapen i livet på gata, med overgrep og venner som kommer og går.

Trond loser oss inn og ut av flere norske fengsler og institusjoner. Han er detaljert og presis i beskrivelsene. Underveis i historiene er det (heldigvis) lagt inn noen historier som er alvorlige, men også lattervekkende. Som da han var på Bastøy i Oslofjorden og var med på å bryte opp pengeskapet på fengselsdirektørens kontor. Det er nok ikke mange andre steder noen har gjort innbrudd i fengselet.

Hele veien blir vi som lesere invitert inn til å tenke gjennom hvordan narkotika-, fengsels- og sosialpolitikken fungerer. Første gangen Trond tok heroin var i et fengsel. Et prinsipp var brutt for han som hadde lovet seg selv å ikke prøve heroin. Men det overskygges av problemstillingen om at rusmidlene er så lett tilgjengelig i norske fengsler.
– Jeg var oftere rusa enn nykter på Ullersmo.

Trond var nok aller mest kjent for å være ”Norges farligste mann” og han vier selvfølgelig godt med spalteplass til det. Men det mest interessante, sånn bortsett fra å få lese fra hovedpersonen selv hva som skjedde, er å se Tronds funderinger rundt det som skjedde. Om hvordan han oppfattet systemet, brutaliteten, samholdet og råskapen.
– Jeg tror vi alle kan drepe, bare situasjonen er jævlig nok. For meg er det lysår mellom en pedofil med sine planlagte overgrep og et menneske som ufrivillig blir drapsmann i løpet av et kort øyeblikk.

9788203295751

Boken er en berg- og dalbane der man som leser blir invitert til å være med å kjøre inn og ut av fengsler, inn og ut av avrusningsopphold og opp og ned fra grøftekanten. Flere ganger når han beskriver hvordan det var å komme til avrusning gjør han det på en så levende måte at man sitter med sommerfugler i magen og lurer på hvordan det skal gå. Dessverre går det som regel galt, og rett tilbake på kjøret igjen.

Det finnes mange som har langt rulleblad og en dopstatistikk som Trond. Men det er ikke mange som sitter med erfaringen etter så mange år og kan dele den med omverden, fordi man faktisk fortsatt lever. Den sårbarheten beskrives godt i kapitlene som handler om Tronds hektiske, intense og havarerte kjærlighetsliv. Når han skriver om reisebyrået han startet sammen med kjæresten, men som han kjørte til helvete når fortiden hentet han inn via noen russiske torpedoer. Når han beskriver Europa-turneen han skulle gjøre på oppdrag for nevnte reisebyrå, men som endte i Amsterdam på en snurr uten like.
– Nå starta en reise på første klasse til det ytterste mørke, med en gravstein i bagasjen.

Boken forteller om Tronds liv i detaljer. Men den forteller minst like mye om samfunnsengasjement, faktakunnskap, innsikt og detaljer i helse- og sosialpolitikk.
Det er ikke mange som vet at Trond ledet Folk for Jagland-kampanjen i -97. Boken gir et innblikk i en arbeiderbevegelse som var svært splittet gjennom valgkampen og det foregikk mye bak kulissene.
Det kommer neppe som noen overraskelse at Trond er for avkriminalisering av narkotika. Og uansett hvilken side man står på i den saken bør det han skriver leses nøye. Kanskje først og fremst av de som styrer samfunnets lover og regler.

Etter noen heseblesende kapitler om Tronds (veldig) korte politiske karriere, omsorgen for Nini Stoltenberg og samarbeidet med Thorvald Stoltenberg, irritasjonen over systemet med straffegjeld og en periode med bolig i Mysen er vi i 2010.
Trond har tatt på seg oppdraget med å smugle et parti khat fra Danmark til Norge. Ikke overraskende blir han tatt ved passering inn i Sverige, og derfra bærer det rett på cella. Det han beskriver der er sterkt.

Boken slutter med historien om hvordan Trond havner i Halden fengsel og hans historie derfra kjenner de fleste.
– Den 20. oktober 2010 satte jeg min siste heroinsprøyte utenfor inngangen til Halden fengsel. Så gikk jeg inn bak de høye murene og forandret livet mitt.

Dette er ikke en bok for sarte sjeler. Det er en bok som gir en god innsikt i et lukket miljø de fleste ikke ville satte sine bein på innsiden av frivillig.
Trond utfordrer samfunnets tanker (og fordommer) om de som ikke lever helt A4. Det er overhodet ingen tvil om at samfunnsengasjementet, erfaringen og innsikten hans kan endre folks oppfatning.
Så er det opp til oss som lesere “å ta ballen” når Trond kaster den og bli med på en diskusjon om hvordan samfunnet skal utformes i fremtiden.

 

Kommentarer

kommentarer