I dag er det «Årets varmeste dag» og skjerfaksjon på Kirkens Bymisjon i Halden! Nede på stasjonen står fire ildsjeler parat med skjerf og kaffe til reisende og andre som må ut i regn og vind.
Klokken er 06.15. Vinden uler rundt hushjørnene på togstasjonen i de mørke morgentimene mandag morgen. «Årets varmeste dag» kommer med liten kuling fra sørvest og pøsregn, ingen går utenfor døren frivillig. Bortsett fra de varme sjelene på Møtestedet kafé da, de går jo ut i dag. De løper ut i regnet for å gi bort oransje skjerf til kalde halser, og varm kaffe til den som trenger å varmes opp innvendig også. Dag, Ingar, Trond og Jon Pablo på Kirkens Bymisjon har alle viklet et oransje skjerf om halsen, og står parat inne i kaféen med kaffe, skjerf og munnbind.
– Det kommer det noen, roper Dag og griper etter et skjerf.
Så løper han ut i regnet, og ned mot en bil. Sjåføren får så vidt opp døra i den sterke vinden. Skjerf og kaffe blir gitt bort, og Dag kommer halsende tilbake, våt i håret men blid som ei sol.
Skjerfaksjonen er Bymisjonens offisielle kick off for den årlige juleaksjonen Gled en som gruer seg til jul. I løpet av en tiårsperiode har Bymisjonen delt ut nok oransje skjerf til å dekke strekningen Halden – Fredrikstad. Over 20 000 skjerf har det blitt!
– Dette er en viktig tradisjon for oss, sier Dag. Normalt skulle vi ha malt byen oransje i dag, og hengt opp skjerf på lyktestolper, statuer og gjerder. Men av smittevernhensyn kan vi ikke gjøre det i år. Derfor har vi valgt å stå her i stedet, og dele ut skjerf til de som kommer hit til stasjonen. Så sprer vi litt lykke her, det er jo det vi driver med her på Bymisjonen.
Plutselig kommer det flere mennesker samtidig. Inne i kaféen blir det hektisk, Trond griper en plastkasse med kaffekrus, de andre rasker med seg noen skjerf og så bærer det ut i regnet.
Folk tar overrasket i mot skjerf og kaffe, og halser videre i regnet. Så siger halv sju-toget sakte ut fra stasjonen. Bymisjonen-gjengen trekker inn i varmen igjen, men følger med ut av vinduet. Hvis noen kommer skal de tilbys et skjerf.
De oransje skjerfene er det folk i de tusen hjem som har strikket. I september begynner Bymisjonen å selge oransje garn, og så er strikkingen i gang.
– Så mange rause mennesker har kommet hit til Bymisjonen og kjøpt garn, forteller Dag, for så å dra hjem og strikke skjerf, luer og votter som vi skal dele ut. Det er rørende å se.
– Det tar ganske lang tid å strikke et sånt skjerf, sier Trond, selv om man er en rutinert strikker så tar det jo noen timer. Tenk på alle de folka som har satt seg ned og brukt flere timer på dette her. Det er ganske fint å tenke på. Og så er det viktig å poengtere at disse skjerfa er for alle, ikke bare for rusmisbrukere eller de som har det vanskelig. Skjerfene skal være et symbol på et varmere samfunn, det trenger vi nå. Kanskje spesielt i år.
Regnet gir seg ikke, men det gjør ikke folka på Bymisjonen heller.
Det begynner å lysne, og åttetoget er på vei ut av stasjonen. På Møtestedet har dagen akkurat begynt. Snart kommer kaffetørste og sulte folk inn døra i kafeen. Dag skal lage mat til sultne sjeler, og flere skjerf skal deles ut. Det er årets varmeste dag på Haldens varmeste kafé.
Historien bak de oransje skjerfene:
I 2010 hang Hobbyklubben ut ullplagg for å vise frem norske håndverkstradisjoner. Et av ullskjerfene ble tatt ned og hengt opp igjen neste morgen. Det viste seg å være en hjemløs som brukte det for å varme seg gjennom den kalde natten. Ideen om et samarbeid med Kirkens Bymisjon ble til, og året etter hang de ut oransje skjerf i Oslo sentrum. Ti år senere er det nærmeste blitt en folkebevegelse.
Tekst: Kirkens Bymisjon
Kommentarer