Kjære lesere
Vi er to stolte Haldensere, og etter mange uker i historiens fotspor og besøk både i og utenfor Halden har vi blitt enda litt stoltere. Når vi har jobbet oss fram mot Karl XIIs fall på Fredriksten er vi blitt imponert av den motstanden menneskene for 300 år siden ga for at byen ikke skulle havne i svenskenes hender. Disse er verdt å minnes, og som vi har nevnt tidligere er de hedret i vår nasjonalsang.
Sist gang avsluttet vi med sjøkrigene som foregikk på Iddefjorden (del 8) og som vi var inne på da vi skrev om Karl XIIs vei (del 7) var nå kongen klar til nok et angrep da han red inn mot Fredrikshald en dag i november 1718.
Det som igjen møtte Karl XII var Fredriksten, som på folkemunne ble omtalt som «Jomfruen på høyden».
Karl hadde nå vært konge i 21 år og vært ute i krig i 18 av disse årene i Den store nordiske krigen (del 3). I løpet av denne tiden hadde han gått på store tap og kommet hjem til Sverige fra eksil i Tyrkia med stor gjeld. Likevel stiller svenskekongen med full styrke og sterke ressurser. Bevæpningen var førsteklasses og vel organisert ved blant annet Strömstad (del 8) og Dals- Ed (del 4).
Svenskene klarte å ta Sponviken fort i 1716 (del 6). Dette gjorde at hovedhæren nå kunne dra fra Sundsborg til den norske siden av fjorden via Pontongen. Svenskene hadde også fått fri tilgang til Iddefjorden via Hällesmörk (del 8) og fritt leie for sine tungtransporter.
Kongen red via Karl XIIs vei (del 7) til Prestebakke og ned til Iddesletta. Herfra fulgte hæren en hovedvei forbi Idd kirke til Øberg. Fra Øberg måtte de utbedre en skogssti som førte de til Stutekollen over Harekasmyra. Fra myra var svenskene synlige fra Overberget, som skjøt med kanoner mot svenskene – noe som gjorde at de måtte bygge voll for å beskytte seg.
Svenskene satte opp et leirområde ved Stutekollen mens beleiringshærens hovedkvarter var ved Tistafossen. Ved Stutekollen ble det satt opp artilleristillinger.
Samtidig rykket de over Tista ved Bjørnstadvadet og her møtte de hovedstyrken fra Svinesund. Dette gjorde nå Fredrikshald og Fredriksten innesluttet fra alle hold, og svenskene med flere tusen menn startet nå med å bryte ned all motstand på vei mot Fredriksten festning.
Da Fredriksten ble bygget var Risum myrlendt terreng som fienden lett kunne gjemme seg i. Derfor ble det bygget tre fort for å ha forsvar den veien: Gyldenløve, Stortårnet og Overberget.
Stormingen av Gyldenløve
Ferdig bygget var Gyldenløve avdelt i to etasjer med bjelkelag. I kjelleren hadde de ammunisjon og forsyninger og i etasjen over hadde de en forlegning for 30 mann. På det åpne tårnet var det kanonbatteri og brystvern av skanser av jord og grus.
Kampen om Fredriksten varte i én uke; fra 5-11 desember (norsk kalender). Gyldenløve fort ble bombardert av svenskene i to dager fra Stutekollen.
Da ble tårnet så skadd og kanonbatteriet satt ut av spill at svenskene stormet inn og beleiret Gyldenløve. Det heter seg at kongen elsket å delta der folk ble drept, og var etter fortellinger nummer to opp entringsstigen ved Gyldenløves fall. Herfra gravde de seg løpegraver inn mot festingen, de jobbet intenst i nattens stillhet.
Stormingen av Gyldenløve fort gjenskapes under Fredrikshaldfest i august i år:
Inne i fra Fredriksten skjøt de kontinuerlig, men svenskene svarte ikke med ild – da de ikke ville være synlige via munningsflammene. Fra festningen ble det brukt 17 210 kilo kanonkrutt og de sparte ikke på noe under disse dagene, samtidig skjøt infanteristene salve på salve fra sine geværer. Til tross for kuleregn jobbet svenskene videre, deres frontlinje var ca. 120 meter lang, et mannshøyt brystvern av jord, flettekurver, kvistbunter, stein og tømmerstokker.
1718- datt’n
Kvelden den 11. desember 1718 (norsk kalender) var det snøfritt og tåke. Rundt klokken 21 på kvelden heter det seg at Karl XII skulle inspisere jobben ved løpegravene. I mørket klatret han opp, han bøyde seg over en løpegrav, fikk en kule i tinningen og falt død om.
Liket til Karl XII ble forsøkt flyttet i hemmelighet på en båre fraktet av seks soldater til Tistedal. Her ble han lagt i en furukiste ikledd ny uniform, deretter ble han ført til Sundsborg (del 6) og videre mot Uddevalla. Her ble han balsamert før han ble fraktet til Stockholm i kisten han i dag hviler i. I januar 1719 startet liktoget fra Uddevalla til Stockholm, ferden gikk innom Värnersborg, Lidkjöping, Mariestad, Örebro, Vesterås, Arboga, Köping frem til Strømsholm slott ( del 2) og videre derfra til Karlbergs slott i Stockholm.
Karl XII begravelse
Karl XII ble begravd den 26 februar 1719 i det Karolinska Gravkoret, som er ett gravvelv i Riddarholmkyrkan i Stockholm:
Karl XII satt på tronen i 21 år og var kjent for å si til sine soldater «Ödet bestämmer livet»
Nå har vi jobbet med dette prosjektet i flere måneder og delt med oss historien om Karl XIIs fall på Fredriksten festning i 1718. Neste og avsluttende del vil vi fremheve 2018 soldater på svensk og norsk side som hjelper oss til å bevare historien om Karl XII fall her i Halden.
Hilsen
Elisabeth og Nina
Kilder:
Ved karl XIIs død ved Kjell Th Magnussen
Jens bakke
Svein Nordheim
Conny Kristoffersson
Takk til:
Conny Kristoffersson
Svein Nordheim
Jens Bakke
Kommentarer