Kjære lesere høst 2018
I forrige episode gikk vi deler av Karl XIIs vei og besøkte Fredrikstens flotte museum.Denne gangen vil vi se på sjøkrigen som utspant seg på Iddefjorden i 1718.
Karl XII skulle atter en gang forsøke å ta Fredriksten og Halden, og den svenske kongen satte i gang med å ruste opp en ny armé.
Hans hovedmagasin av materiell, våpen og proviant ble samlet i Strömstad.
Det var alt for risikabelt å seile skipene forbi Svinesund, for kanonene fra Sundsborg skanser sperret sundet og den dansk-norske flåten seilte frem og tilbake utenfor Strömstad.
Derfor ble det bestemt å dra skipene over land mellom Strömstad og Iddefjorden.
26 juni 1718 (svensk tidsregning) startet de med å føre 12 større og mindre krigsskip den 2,5 mil lange veien som vi i dag kaller Galärvägen. (Galär betyr galei på norsk- ifølge Wikipedia – i våre farvann var galei et langt, smalt, lettgående seil- og rofartøy med stor besetning, de hadde gjerne 18 til 26 årer.)
Galärvägen starter på Karlsgatan i Strömstad og går over vann, myr, skog og fjell hele veien til Hällesmörk ved Iddefjorden.
Ca. 800 soldater og et stort antall hester skulle gjøre jobben, og på deler av veien utnyttet de småsjøene. Av og til kom Karl XII på besøk og fulgte med på arbeidet.
Natten mellom 6 og7 juli når den første galären Iddefjorden. Det største skipet het Luren og var ca. 20 meter langt og veide rundt 30 tonn. Luren var også det siste skipet som kom fram den 2 september. Å tenke seg hvordan dette var er nesten helt umulig.
Her var det hest og mann som dro skipene over myrene på tykke senger av granris, rullende på stokker. Veien gikk over Strömsvatnet, Blomsholm, Färingen, Prästvatnet forbi Näsinge kirke til Lången.
Strömsvatnet:
Blomsholm:
Färingen:
Näsinge:
Ved den nordligste delen av sjøen Lången ved Huslös var den tøffeste delen av ruten. Ved Dödmansstenen er en ås som har ca. 25% stigning, og hvis du da sammenligner med Stadionbakken i Halden som har 10 % stigning kan du kanskje tenke deg hvilket blodslit det var. Ved gården Galärröd hvilte svenskene ut før de igjen begav seg ut på Galärmyrarna og videre mot Elgsjön hvor de hadde en leir med telt og barakker. Her velger vi å ta vår rast med kaffe og kake ( kake er alltid viktig!)
Vi sitter og nyter sol og kaffe og lurer på hvordan det så ut for 300 år siden. Hvor hadde de sine telt? Da kommer det en dame på tur med sine hunder og vi kommer i prat. Det er alltid så hyggelig når vi møter mennesker på turene våre, som deler litt av sin kunnskap om Karl XII. For han prates mye om i grenseland, det har vi erfart.
Birgitta Nyberg forteller at hun selv ofte går tur her og tenker på soldatleiren som var her og krigarkonungen Karl sine handlinger. Hun forteller oss at vi må opp på andre siden av veien for å finne hvor soldatene hadde det de kalte Lejren, innunder ved fjellveggen. Der har det alltid vært en kilde med drikkevann. Når Birgitta går sitter vi igjen og prater om hvordan tilfeldigheter lærer oss nye ting, ofte via nye mennesker vi møter på vår vei. Vi går opp til der leiren en gang var. Det er ikke enkelt å se for seg mellom alle trær i dag.
Vi fortsetter veien videre til Hällesmörk som er siste stopp på Galärvägen. Det er satt opp en stor minnesten på fjellet. Her ute ser man rett over til Skriverøya på Iddesiden.
Da de svenske soldatene hadde satt sitt første skip på vannet, så de norske soldatene dette fra kanonbatteriene på Skriverøya. Derfor reiser vi over på den norske siden og ser på hva som skjedde derfra.
Redutten på Skriverøya tvers overfor Hällesmörk var en firkantet jordskanse som 200 soldater ble satt til å lage i juli 1718. Dette var et motsvar til de svenske landbatteriene på andre siden av fjorden. På Skriverøya var det 3 kanonbatterier.
Så fort svenskene satte sine skip på vannet, sendte nordmennene 300 mann i skip for å angripe. De ble første gangen overrasket av at det var et kanonbatteri fra land på den svenske siden. Så nordmennene trakk seg unna bak Skriverøya. Karl XII var selv med og så på stridighetene, en uvanlig og farlig posisjon for en konge og han ble skadet av en streifkule på kinnet.
Både norsk og svensk side jobbet med å forsterke posisjonene. Svenskene fikk sjøsatt sitt store skip Luren , som møtte det norske skipet Achilles. Nordmennenes skip hadde blitt tatt fra svenskene i Dynekilen 1716 og ble ført over land fra Røsneskilen.
Det ble flere små angrep før nordmennene satt inn et større angrep med kanonene rettet mot Hällesmörk fra Skriverøya. Ild ble åpnet fra land og fra skipene, men de fikk snart ordre fra generalen om å trekke kanonene tilbake til Fredriksten. Nordmennene trakk seg unna og de dro med seg kanonene og reiste til Halden. Skriverøya ble etterhvert forlatt.
Etter en pause i striden ble det i september kamper igjen. Luren fra svensk side ble sendt ut, men ble møtt av den norske Iddefjordsflotiljen som gikk til angrep. Karl XII deltok i sitt eget skip her og var med i svenskenes motangrep og etter 4 timer trakk Iddefjordsflotiljen seg igjen.
Den siste striden på fjorden ble utkjempet i november, da Karl XII hadde gått over grensen til Norge. Den svenske flotiljen og Iddefjordsflotiljen møttes på linje og svenskene åpnet ild, og kjedesalver som gikk i 4 omganger fram og tilbake. Etter et par timers angrep uten noen avgjørelse dro svenskene seg unna og det samme gjorde de norske. Dermed endte striden uavgjort. Svenskene hadde imidlertid fått fri tilgang over Iddefjorden nå som nordmennene hadde forlatt Ystehede og dratt inn mot Halden.
I Halden hadde stridene utviklet seg, og det skal vi se mer på neste lørdag.
Vi synes alltid det er veldig vanskelig å se for seg disse krigshandlingene på steder vi besøker. Også her på Skriverøya, der det er fine turstier og langs vannkanten er det så godt å sitte i fred og ro og innta en god kopp kaffe i solen. Dette er øya der all type historie møtes. Fra steinhuggerier og iddefjordsgranitt, til kulturminner fra jernalder – og så dette med den store nordiske krig, Karl XII og hans ønske om å ta Fredriksten.
Hilsen Elisabeth og Nina
Kilder : Økomuseum Grenseland
Svein Norheim
Jens Bakke
Wikipedia
Birgitta
Nils Modig
Takk til Svein Norheim
Jens Bakke
Birgitta Nyberg
Les de andre episodene her:
Kommentarer