Del 7

Kjære lesere                                                                                                        Sommer 2018

Karl XIIs vei

Sist besøkte vi Sundsborg skanser. Denne gangen skal jeg, Nina, ta dere med på tur uten Elisabeth

Det var med godt mot jeg  dro med meg fire andre Haldensere for å gå deler av Karl XIIs vei mellom Finnsviken og Prestebakke. Egentlig går turen helt til Fredriksten, men vi innså at den måtte deles opp i flere turer for oss. Den eldste av oss var 46 år, den yngste 14. Denne veien tok kongen med sine soldater for 300 år siden, rett før han døde på Fredriksten. For dem var det november og vinter, mens jeg valgte en av de varmeste dagene i juli.

Elisabeth var smart, hun ville ikke bli med på tur i varmen. Så jeg tok med meg Jarle, Stine, Karen og Elise isteden.

Vi valgte å kjøre en bil til Prestebakke og den andre til Finnsviken. Turen startet vi 10.45. Vi hadde fått kart fra historielaget på Idd og planla at vi skulle gå fra Finnsviken til Asketjern, der det var oppmerket rasteplass.

Den første biten av veien var helt super, før den ble til en liten sti langs Nordre Kornsjø. Denne stien skulle snart ta slutt og byttes ut med høyt gress og høy blåbærlyng. Da hadde vi kun blåmerkede trær og steiner som guidet oss i skogen.

I utgangspunktet trodde vi nok at det var en godt synlig vei. Men sånn var det ikke. Vi brukte 45 minutter på den litt over 3 km lange turen fra Finnsviken til Asketjern. Vakker plass og flott krakk til hvil ved vannkanten under trærne. Her planla vi ut fra kartet at neste rasteplass skulle være ved Hølvannet ikke langt fra Bråtane. Herfra ble stien nesten helt borte, og vi var totalt avhengig av de merkede trærne. Skogen var knusktørr, blåbærlyngen rødfarget og pisket oss på leggene. Midt mellom disse to vann tråkket Elise over og fikk forferdelige smerter i beinet. Valget var å gå tilbake samme vei, eller gå videre. Langt og tungt var det uansett. Valget ble å gå videre.

Nå var det kokende varmt (30 pluss) og lite skygge, og vi begynte så smått å angre på turen (er her veldig glad Elisabeth ikke hørte meg si høyt at hun var lur som ikke ville med på turen i varmen). Etter 1, 5 timer kom vi fram til Hølvannet. Noen av oss valgte å gå tilbake litt for å komme til en holmekant ved vannet. Vi ante litt skygge og muligheten til å hvile beina i vannkanten.

Fra et stykke unna bestemte Karen seg for å ta en snarvei og vasse over til oss. Det så grunt ut og trygt å gå ut. Vi hørte et plupp og der sto hun med leire til langt over livet. Her var vi da altså en som hadde tråkka over, og en som hadde gjørme til livet – midt i skogen. Vi så en krakk på den andre siden av vannet. Karen og Elise svømte over mens vi andre gikk rundt. Her prøvde vi å tørke klær og spise fyrstekake med kaffe. Alle var lei, motet hadde forlatt oss.

Så bar turen videre. Vi hadde brukt så lang tid på denne turen at vi begynte å gå tom for vann! Håpet ble å finne en vannkilde underveis. Ved Bråtane var det igjen en sandvei, og vi ble lykkelige for å se den. Inntil vi så på kartet og oppdaget at vi bare hadde kommet halvveis på den planlagte turen. Vi hadde brukt 4 timer på nesten 8 km i skogsterreng og det gjensto nye 8 km til Prestebakke. Vi innså at dette ikke ville gå, men vi hadde fortsatt like lang vei til begge bilene våre. Heldigvis kjenner en av oss noen som bor i nærheten og som ble redningen vår. Karl XII hadde sin hest og vi avsluttet turen med en jernhest , en ræggertur i amerikaner mellom Bråtane og Finnsviken.

I utgangspunktet hadde nok dette vært en bedre egnet tur på våren eller høsten enn på en av sommerens varmeste dager. Naturen i Halden er utrolig flott, men denne turen ble  for tøff for oss ikkesoldater. Anbefaler nok ikke alle å ta denne turen. Man må sette pris på vill skog. Skal dere gå turen, så anbefaler jeg å ta med mye drikkevann og ha god tid!

Fredriksten museum

Vi velger nå isteden å rette nesa rett mot Fredriksten og det flotte museet som befinner seg der. Elisabeth og jeg tok turen innom en lørdag formiddag for å se  på utstillingen om Karl XII.

I høst har Østfoldmuseet på Fredriksten hatt en utstilling om Karl XII som heter Det store fallet. Utstillingen åpnet 1. juni og er en basisutstilling som skal være der i mange år fremover. Vi var så heldige å få oppleve denne utstillingen og er imponert over alle gjenstander og hvordan utstillingen er lagt opp for publikum.

Vi kontaktet Andreas Skauen Pedersen for å få litt mer innblikk i hvordan de jobber mot en utstilling. Han har jobbet ved  museet siden 2009 som museumsvert, og som formidler siden 2016. Han er prosjektleder for Det store fallet som er den nyeste utstillingen på Fredriksten Museum.

Andreas Skauen Pedersen er prosjektleder for Det store fallet. Foto: Østfoldmuseene.

Museet i Halden åpnet sin første utstilling på festningen i 1954,  og siden den gangen har de benyttet flere lokaler på festningen til både forsvarshistorie og sivil historie. De jobber for å gjøre Fredriksten museum mer aktuelt og en integrert del av publikums opplevelse når de besøker attraksjonen Fredriksten festning.

1. juni 2018  åpnet utstillingen Det store fallet, denne utstillingen presenterer i hovedtrekk den store nordiske krigen, og da mest konsentrert rundt krigshandlingene i Østfold og i grensetraktene. De ønsker med utstillingen å gi publikum en opplevelse av tiden og miljøet som menneskene levde i før.

Utstillingen viser blant annet hytten som Karl XII hvilte i under slaget på Fredriksten, autentiske uniformskopier og soldatgjenstander som forteller noe om livet i felt og på festningen. De viser også Karl XIIs undertøy som han brukte den dagen han ble skutt i 1718. Undertøyet har Østfoldmuseene fått låne av De kongelige samlinger i Sverige; Livrustkammaren som ligger under Stockholm slott. Disse klærne er 300 år gamle og har aldri blitt stilt ut før.

Denne utstillingen har museet arbeidet med i 3 år og de har vært opptatt av å fortelle om menneskene og forsøke å gi ett innblikk i hvordan verden var i begynnelsen av 1700-tallet. De viser blant annet portretter og gjenstander som er knyttet til krigen og gjenstander som er knyttet til tidsperioden.

Andreas nevner også at James Roald Archer ved museet har forsket i krigserstatningene under den nordiske krigen. Dette er materiale som befinner seg ved Riksarkivet. Den 10-12 desember 2018 vil hans forskningsartikkel bli lansert under et historieseminar og gis ut som en antologi utgitt av forsvarsmuseet. 

Andreas forteller at det har vært mange runder rundt utvelgelsen i forkant av utstillingen. Det store fallet er den største utstillingen museet har produsert på mange år og temaet er et av de største og mest kjente internasjonalt. Dette er noe av grunnen til at de valgte hovedfokus rundt årene 1716 og 1718 da Karl XII angrep Halden.

Museet har produsert en film sammen med firmaet Norviz som har benyttet seg av ett lerret med ett 3D-printet landskap som viser Halden og områdene langs grensen som ble hardest rammet av krigen. Firmaet har laget lignende installasjoner for Historisk Museum i Oslo og Telemarkskanalen av området omkring Strømstad og Moss. Dette har de gjort da de ønsker å vise hvilken påvirkning krigen hadde på hele Østfold og grensetraktene i Sverige.

Utstillingen har også blitt formet gjennom samarbeid med andre museer og organisasjoner i Norden. Bodil Andersson er koordinator for ett nettverk som startet i 2016: 1718-nettverket: krigen, menneskene, skuddet. Dette nettverket består av institusjoner som deler denne tidsperioden som tema. Medlemmer er blant annet Forsvarsmuseet, Armémuseum i Stockholm, Rustkammeret i Trondheim og flere. De har hatt mye faglig utbytte og nettverkssamlinger. Nettverket er arrangør av den internasjonale historiekonferansen som holdes denne helgen.

Sjekk ut Østfoldmuseene på Facebook eller på Østfoldmuseenes hjemmeside.

Museet på Fredriksten har åpent helgene før jul.

Hilsen Nina og Elisabeth

 

Kilder :Idd og Enningdalen Historielag

1718.no

Østfoldmuseene Halden

Tusen takk til Karen Røsnæs

Elise Røsnæs Andreassen

Stine Ljungquist

Jarle Heed

Vår redningsmann med jernhesten Sven-Andrè Jacobsen

Østfoldmuseene Halden

Andreas Skauen Pedersen

Kommentarer

kommentarer