Del 6

Kjære lesere

Sist tittet vi på Sponviken fort. Denne gangen skal vi ikke langt unna. Det var her vår reise med Karl XII 2018 startet for oss da vi fikk en link fra Svein Norheim til Økomuseum Grenseland. Gjennom deres kart fant vi til vår overraskelse ut at rett over på svenskegrensen ved den gamle Svinesundsbroen, noen titalls meter inn i skogen, var det for 300 år siden et skanseverk som var svenskene sitt.

Foto: Økomuseum Grenseland.

Da vi dro dit første gangen var det ikke mye annet enn skilter i vill natur som tilsa at det hadde vært noe her.  Noen mosegrodde steinhauger og buskkledde voller er det som er igjen av den mer eller mindre permanente feltleieren til de svenske soldatene. Etter slaget i Dynekilen sommeren 1716, bestemte Karl XII seg for å forsterke sitt forsvar mot Norge. Soldater begynte å bygge skanseverket Sundsborg i aug 1716. Det skulle vise seg å ikke bli enkelt, da 2300 soldater ble syke og arbeidet utsatt. 1717-18 var Sundsborg i bruk.

Se bildegalleriet fra sommerturen til Nina og Elisabeth her:

Leiren lå nær fergeleiet ved Svinesund. Den gamle landevei, Kungsvägen, gikk tvers igjennom Sundsborg. Selve kjernen av skanseverket lå i et smalt bergpass. Her var alle bygg de trengte; Magasin, offiserboliger, gjestgiveri,  kirke, gravplass, smie, barakker og krutthus. På høydene rundt fantes det et titalls mindre skanser som beskyttet kjernen og kontrollerte veien. Fra svensk side i sør var det blokkert med en bred voll på hver side av en stor port som de kalte Carls port. Alt i alt var skanseverket på 1800 meter i omkrets, 570 meter i lengden og 390 meter bred.  Rett innenfor vollen ved Carls port lå kirken. De to kirkegårdene lå blant løvtrærne mellom fjell og fergevei. Her er det funnet beinrester og uniformsknapper i senere tid.

Soldatene som var her var kommandert hit periodevis. Det var soldater fra Västerbotten – Småland og Hallands regimenter, ca. 800 mann. Her fant du bakere, tønnemakere, våpensmeder, skreddere og skomakere som skulle ta seg av soldatene. Det var også et antall tvangskommanderte bønder fra søndre Bohuslän og Dalsland som bidro med bygging og annet.

Da Karl XII falt på Fredriksten ble hans lik ført fra Tistedalen til Sundsborg, hvor det ble plassert i kommandantens hus over natten.

Etter kongens fall demolerte den norsk/danske hæren hele Sundsborg.

Vi tok en ny tur dit nå i høst for å se om det var lettere å se mer bak alt det grønne, og det var enklere å se fler stenformasjoner. Da vi kom til Carls port var den stengt, da et tre hadde falt ned som en type port.  Det er litt trist synes vi at disse historiske plassene ikke blir bedre vedlikeholdt.

Vi vet at Økomuseum grenseland prøver å gjøre det de kan for plassen. Derfor vil vi gjerne prate litt generelt om hva Økomuseum Grenseland er.

Økomuseum Grenseland

Under vårt prosjekt denne sommeren og høsten har vi benyttet oss av Økomuseum Grenseland for å følge Karl XII langs grensen mellom Norge-Sverige. Vi har intervjuet Svein Norheim som er leder for Foreningen Økomuseum Grenseland og Föreningen Ekomuseum Gränseland.

Se bildegalleriet fra høstturen til Nina og Elisabeth her:

Svein forteller oss at dette prosjektet startet som ett interreg-prosjekt i 1996 og holdt på til 2005. For å bevare all den «arven» og jobben som er gjort ble det bestemt å danne en forening med å opprettholde besøksmål i grenseland i de fire kommunene Halden, Dals-Ed, Tanum og Strømstad. Det er totalt 24 besøksmål og halvparten er i Norge. Se www.okomuseum-grenseland.org.

Mange av disse besøksmålene er knyttet til krig og Karl XII.

Svein forteller at dette var ett svensk-norsk samarbeid bestående av Prosjekteier Bohuslän museum og Halden historiske samlinger ( siden Østfold fylkeskommune).

Svein Norheim under en historisk vandring i våres. Foto: Nina Røsnæs.

En av utfordringene, forteller Svein oss, er å holde orden på ett betydelig antall informasjonsskilt/stativer og pilstolper knyttet til besøksmålene. Det er totalt 90 skilt/stativer og ett ukjent antall pilstolper. Økomuseum Grenseland har et godt samarbeid med de ulike historielagene som vedlikeholder i sitt distrikt.

Nå i sommer har de jobbet med Galärvegen ( vi kommer nærmere inn på Galärvegen i Del 8 ). Her må mye forbedres og halvparten av informasjonsskiltene og stativene skal fornyes.

Svein forteller at de kan bli bedre på å opparbeide kommunikasjon med de ulike turistkontorene.

Den digitale utviklingen er også en stor utfordring med det å ha en hjemmeside og kunne nå ut til de interesserte menneskene som kan benytte hjemmesiden til å planlegge helgeturer. Også det å kunne være ett redskap rettet mot skolene slik at de kan benytte Økomuseum Grenselands hjemmeside i undervisning.

Det Svein vil fremheve er at grenseområdet mellom Halden, Dals-Ed, Tanum og Strømstad er ganske unikt. Selv om disse områdene har en historie tilbake i tid som handler om kriger, fremstår menneskene i grenseland som vennligsinnede – og mange er i slekt i foreldregenerasjoner på begge sider. Ett eksempel er at omkring 1910 hadde Idd en befolkningssammensetning der ca. 40% var svenske eller født av svenske foreldre og at en «ekte» haldenser har en stor grad av svenske røtter.

Nettopp en slik bakgrunn gjør det så utrolig viktig å arbeide med Økomuseum Grenseland avslutter Svein og sier:

– Hvor mange steder kan man stå og snakke om krig og elendighet og gå derfra som venner?

Neste gang skal vi ta en tur på Karl XIIs vei og se på mer museum.

 

Kilder og takk til : Svein Norheim

Økomuseum- Grenseland

1718.no

wikipedia

Historiens fotspor del 1

Historiens fotspor del 2

Historiens fotspor del 3

Historiens fotspor del 4

Historiens fotspor del 5

Kommentarer

kommentarer