Deilig Ekdahlsk

Lisa Ekdahl bjöd på en fengende og fortryllende musikkopplevelse i Brygga kultursal lørdag kveld.

I blomstrete silkekimono entrer Lisa Ekdahl scenen i kultursalen lørdag kveld, og går rett i gang med en av sine nyeste låter; Sun Ra, fra 2017-plata När Alla vägar leder hem. Denne plata er en slags homecoming for Lisa Ekdahl, etter noen jazzplater på engelsk er vi nå trygt tilbake til Lisa Ekdahls varemerke: svensk visepop med latino-jazzete rytmer. Deilig Ekdahlsk.

Det er også en deilig konsertopplevelse vi får lørdag kveld. Lisa Ekdahl er seg selv lik. Smått filosoferende, lett dansende, og helt inni musikken og tekstene sine. Og veldig søt. Det er ikke mye chit chat mellom låtene, og setlista er en utsøkt blanding av gammelt og nytt. Lisa er snill med oss, vi får både Öppna upp ditt fönster, Benen i kors og Vem vet. Til jubel og applaus fra salen.

Lisa i silkekimono og pysj. Og høyhælte sko.

Lisa funker live. Hun har karisma og sjarme i bøtter og spann, og den særegne stemmen gjør seg like bra på scenen som på plate. Som vanlig har hun med seg eminente musikere, og de følger hennes minste vink. Hun trenger bare å vifte lett med hånden, så følger de lydig etter. Midtveis i konserten sender hun trommis, tangentmann og bassist av scenen for en liten tomanns-session med gitaristen.

Midtveis i konserten henter Lisa Ekdahl frem sin egen gitar også, og jammer litt med gitaristen sin, Mathias.
Lisa danser med bandet sitt. Fra venstre ser du gitarist Mathias, Lisa sjøl, med sønnen Milton til høyre. Milton er Lisas tangentmann på turné. Helt til høyre ser vi bassist Andreas. Stakkars trommis Ola ble ikke med på bildet.

Kultursalen var kanskje ikke full lørdag kveld, men energien fra oss som faktisk var til stede fylte de tomme setene og vel så det. Lisa Ekdahl gir alt hun, uansett om det er førti eller fem hundre i salen. Og vi ga tilbake. Til trampeklapp kom Lisa og hennes musikere tilbake for å gi oss enda et par musikalske deiligheter. Og poff, så var det over.

Det gikk jammen fort.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer