De stiller spørsmål om konsekvensene av Sentrumsplanen

Da SG Arkitekter skulle sende inn sine innspill til høringen på Sentrumsplanen i Halden kommune gikk de grundig og systematisk til verks. De stiller en rekke spørsmål om planens innhold og konsekvenser.

Det er Patrik Bergman og Jon Bech Larsen som har forfattet innspillene fra SG Arkitekter.

Byens politikere får om noen dager innspillene til sentrumsplanen presentert før behandling i formannskap og kommunestyremøte, og de bør merke seg spørsmålene som Bergman og Bech Larsen stiller.
– Oppnår sentrumsplanen de mål som er vedtatt i planprogrammet, undrer de.

1000 nye boliger?
I sentrumsplanen er det et mål om 1000 nye boliger i sentrum som begrunnes med et ønske om flere barnefamilier i sentrum. Bergman stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er et mål som er mulig å nå. Han peker på at informasjonen planen gir om mulig fortetting i sentrum er misvisende og lite brukelig som beslutningsgrunnlag.
– Planen gir lite informasjon om måloppnåelse og vi mener planen bør informere bedre om dette for å kunne fungere som underlag for riktige beslutninger om byens fremtid, skriver han.
Han henviser til realismen i  planene for utviklingen av området på St.Joseph.
– Her er det i planen anslått at det er mulig å fortette med 100 nye boenheter innenfor et område på 4 mål og innenfor 10m gesimshøyde (knapt 3 etasjer.) Til sammenligning oppgis det i beskrivelsen at det i Busterudgata borettslag i dag er plass til i underkant av 100 leiligheter innenfor en tomt på 7,7 mål og innenfor 5-6 etasjer. Vi anser det med dette som svært lite realistisk å kunne bygge 100 enheter på St. Joseph. Videre opererer planen med ulike arelbegreper når den beskriver eksisterende bebyggelse og i bestemmelser for ny bebyggelse. Beskrivelsene av det eksisterende kan derfor ikke brukes for å forstå konsekvensene av bestemmelser i planen. Dette er svært uheldig. Etter vår mening gis det her ikke riktig informasjon om hva som kan oppnås.

Bergman henviser til Norsk Institutt for Kulturminneforskning sin rapport om kulturminner og byggehøyder i Halden.
– NIKU i sin rapport peker på at man ikke vil nå målet om et kompakt og urbant bysentrum med den moderate utnyttelse man legger opp til i planen.

- Er det mulig å på St Josephbygge boliger med en tetthet som er 3,2 gangerså høy som i Busterudgata Borettslag?Videre kan en spørre om det er mulig å bygge ytterligere en blokk øverst i rekken her. 30 nye leiligheter som stiller krav til 1050m2 med uteoppholdsareal?Hvilke kvaliteter er det som ønskes i Halden sentrum, spør SG Arkitekter.
– Er det mulig å på St Josephbygge boliger med en tetthet som er 3,2 gangerså høy som i Busterudgata Borettslag?Videre kan en spørre om det er mulig å bygge ytterligere en blokk øverst i rekken her. 30 nye leiligheter som stiller krav til 1050m2 med uteoppholdsareal?Hvilke kvaliteter er det som ønskes i Halden sentrum, spør SG Arkitekter.

Fra plan til byggetiltak
Bergman setter et spørsmålstegn ved om høringsutkastet til Sentrumsplanen bidrar til at Halden kommune kan nå målene om et mer levende og kompakt bysentrum. Et av målene som planen beskriver er å kunne gå rett fra plan til byggetiltak, men hva er konsekvensene av det som er foreslått i planen?
– For det første fremgår det av høringsutkastet at stadig flere steder ønskes utviklet via en detaljregulering. Man fjerner seg altså fra målsettingen om å gå rett fra plan til tiltak. Videre vil en vedtatt høydebegrensning (som er moderat) uten tvil gjøre det vanskeligere, ikke enklere, å gjennomføre en regulering som kan resultere i høyere bygg. Det blir vanskeligere å gjennomføre tiltak som ligger utenfor rammene av planen enn hva det er i dag da vi ikke har en sentrumsplan. Jeg mener det i mange tilfeller er helt nødvendig å gå utenfor rammene, spesielt når det gjelder høyder, for å nå målene om flere nye boliger og et mer urbant og kompakt bysentrum, skriver han.
Han henviser til at det ifølge norsk prisbok koster omtrent 40 000,- / m2 salgbart areal å produsere leiligheter med parkeringskjeller. I tillegg kommer tomtekostnad, utomhusarbeider og eventuelt kostnader til regulering.
– I Halden har vi salgspriser som ligger på tilsvarende beløp.

Med de forslagene som ligger i sentrumsplanen mener Bergman at det blir enklere å bygge boliger uten moderne brannsikring og som ikke er tilgjengelige for alle.
– Etter min mening gir planforslaget, som det nå foreligger, fritt leide for å bygge smått med begrenset kvalitet, omgjøring av bygninger til flere små leiligheter der antall og høyder gjør at krav til heis, krav til boligsprinkler med mer ikke slår inn og heller ikke vil lønne seg. Dette kan umulig være i tråd med målene om et mer attraktivt sentrum.

Bergman ber kommunen vurdere å velge ut ett eller flere områder som kan fungere som en oppstart eller katalysator for sentrumsutvikling. Han foreslår at man i samarbeid med grunneiere kunne utarbeidet mulighetsstudier for å komme frem til konkrete forslag til å øke sentrums attraktivitet.

Hvor høyt skal man bygge?
Jon Bech Larsen går teknisk til verks for å kommentere “Høydebestemmelsene i sentrumsplanen.” I planen står det at man må ha stor utnyttelse at tomtearealet for å nå målsetningen om 1000 nye boenheter i sentrum.
Bech Larsen finner det derfor merkelig å lese at man samtidig, i den samme planen, setter grense på at ingen nybygg kan gå over gesimshøyden for eksisterende bebyggelse i kvartalet. Unntaket er bestemmelsen for Grønland.
– Fortetting i sentrum er viktig for å skape liv- og tiltrekningskraft i sentrum og for å minimere behovet for privat transport. Dermed virker løsningen med utelukkende å bruke eksisterende gesimshøyde ikke som en holdbar måte å optimalisere bygningsvolumer i sentrum, skriver han i høringssvaret.
Han ramser opp en rekke problemstillinger med områder med ulike gesimshøyder og konsekvensene av forslagene i sentrumsplanen. Et av områdene han tar for seg er kvartalet ved Frivilligsentralen og bilverkstedet.
– Her ser vi to bygg med henholdsvis ”vernegrad som del av et miljø” og ”høy vernegrad som del av et miljø”. Den resterende del av tomten fremstår som veldig dårligt utnyttet i forhold til den sentrale plassering i bystrukturen. Det er et par eneboliger, uteboder, bilverksted og grusparkeringsplasser på området.

Bech Larsen mener at byggegrenser på for eksempel 6 meter og 9 meter gir dårlige muligheter for utnyttelse av det potensielle bygningsvolumet.
– Å øke gesimshøyden med 1 meter betyr veldig lite i forhold til volumsamhørigheten i et område, men det betyr mye for å bygge gode moderne bygninger.

Kvartalet ved Frivilligsentralen og bilverkstedet.
Kvartalet ved Frivilligsentralen og bilverkstedet.

Konsekvensene av økt trafikk på nordsiden
I sentrumsplanen er det beskrevet et kjøremønster som blir en indre ringvei i Halden sentrum. Det er omfattende planer som blant annet innebærer tunell fra Vaterland bro til krysset Adelgata/Olav Vs gate. På nordsiden skal trafikken sluses gjennom Vognmakergata, Oscarsgate og Repslagergata. I høringssvaret har Bergman fokus på planene og konsekvensene for Nordsiden. Han etterlyser en drøfting av konsekvensene av det nye kjøremønsteret og trafikkbelastningen det gir.
– Tidligere i planbeskrivelsen peker man på viktigheten av å nå målsettingene om flere attraktive og trygge boliger i sentrum. Spesielt med sikte på barnefamilier. Til dette har man spesielt pekt ut 6 områder på Nordsiden. 4 av disse ligger direkte inntil Vognmakergata eller Oscarsgate. Jeg kan ikke se at en økning av trafikken i denne strekningen bidrar til å gjøre hverken Nordsiden eller de utpekte område mer attraktive for nye boliger. Tvert om bidrar en økning i trafikken her til å redusere både kvalitet, trafikksikkerhet og attraktivitet i disse områdene.

Kollektivtransport, sykkel- og gangveier
I Nasjonal Transportplan er det bestemt at vekst i persontransport skal skje med kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Jon Bech Larsen er ikke nådig i sin kritikk  av den manglende planleggingen i høringsutkastet til Sentrumsplan.
– Det er kritikkverdig at Sentrumsplanen, selv etter 1,5 års ekstra behandlingstid, fortsatt ikke har noen konkrete planer for hvordan det skal tilrettelegges bedre for kollektiv, sykkel- og gangtrafikk, skriver han.
Han peker på at gågata i realiteten er det eneste stedet i Halden som har gode forhold for gående og syklister. SG Arkitekter har utarbeidet en illustrasjon over det de mener er de viktigste gang- og sykkelrutene til og fra sentrum. De røde linjene er der situasjonen er verst pr. i dag og den grønne er der eksisterende løsninger er bra.

Skjermbilde 2017-03-04 kl. 17.01.31

Bech Larsen tar for seg flere konkrete eksempler i Halden der han viser til hvilke løsninger som bør utarbeides.
– Rv 22 mellom broene har en grei bredde på sykkelstien, men sykkeltraseen ligger rett inntil bygningene og dårlig oversikt gjør det farlig å kjøre med høy fart på sykkelen. Plasseres sykkeltrafikken på motsatt side kan man få en god løsning, foreslår han og henviser til området mellom Vaterland bro og Wiels plass.

Et av områdene der han mener det er størst potensiale for å få flere gående og syklende er fra Vaterland bro og til Halden videregående skole avdeling Porsnes, Saubrugs og IFE.
– Her er det ingen trygge og raske atkomstveier for syklister. Dette er et av områdene med størst potensiale for mange daglige syklister. Torgny Segerstedts gate har mye tilgjengelig plass, men veldig dårlige forhold for syklister. Ved parkeringsanlegg har syklistene vikeplikt og utsiktsforholdene er dårlige, skriver han.

Forslaget til Sentrumsplan kommer til politisk behandling i Formannskapet og Kommunestyret den kommende uken.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer