David og The Unforgiven rider igjen

Forrige uke slapp David Benedict Parton sin andre plate med det lokale stjernelaget The Unforgiven. In the Darkhouse er nå ute på CD.

Han plukker musikere fra øverste hylle til plateprosjektene sine. In the Darkhouse er den andre fullengderen Parton spiller inn med det særdeles kompetente backingbandet The Unforgiven. Inkludert debuten In Due Time snakker vi om Freddy Holm, vi snakker om Terje Støldal og vi snakker om Markus Linge, Omar Østli, Marius Rekstad, Ed Pettersen og Tor Hauge.

-The Unforgiven var egentlig Terje Støldals idé, forteller Parton. Jeg bodde på pensjonat Bergdalen ute på Koster, og så var Terje på besøk. Han foreslo at vi skulle starte et band. Når Terje Støldal foreslår å starte band er jeg ikke vond å be, han er vanvittig flink.

Det ble band. Et studioband. Musikerne hadde spilt sammen før, de hadde til og med spilt inn et knippe låter på nevnte pensjonat noen år tidligere. Foruten Terje og Parton besto hovedlaget den gangen av norskamerikaneren Ed Pettersen, Tor Hauge og Freddy Holm.

Det er litt av en gjeng med musikere ?

-Ja, det er et rimelig greit lag som stiller opp gang etter annen, smiler Parton, som for å underbygge underdrivelsen.

Freddy foreslo etter hvert at de skulle lage plate, og de andre syntes det var en god idé. Resultatet ble skiva In Due Time, som kom i 2015. Plata ble mildt sagt godt mottatt. Tom Skjeklesæther kasta en femmer i HA. «Det var på tide» sa Skjeklesæther i avisa den gangen. Plata fikk gode skussmål i Herreavdelingen på NRK også.

-Det eneste Finn Bjelke klaget over var at plata var minst to timer for kort, forteller Parton. Vi fikk i det hele tatt mange gode tilbakemeldinger på denne skiva. Men vi ga ikke ut denne plata på bred front. Målet var ikke å selge haugevis med plater, målet var å jobbe med flinke folk. Det samme gjelder langt på vei for denne nye skiva. Selvfølgelig er det hyggelig å selge plater, og skulle det eventuelt gå i pluss så er det i så fall Hand2Hand som vil nyte godt av det. Vi gjør dette mest for dokumentasjonen og gledens skyld.

Med albumet In the darkhouse fortsetter Parton samarbeidet med virtuos-laget sitt. Sjangermessig befinner plata seg i pop/rock-gata og man aner influenser fra fordums helter som blant annet David Bowie og The Beatles.

-Når vi har gått i studio har jeg gitt regianvisningen «flinkt men litt møkkete», forteller Benedict. Det har funka bra. Prosessen har vært sånn at jeg har presentert rundt tredve låter, så har vi plukka ut ti-tolv låter til plata sammen. Det er en demokratisk prosess. Så går vi i studio, men vi øver ikke på forhånd. Sammen med produsenten jobber vi oss frem og arrangerer den enkelte låt der og da. Det blir en slags live-følelse over musikken på den måten.

På In the darkhouse er det en mix av nyskrevne låter og materiale som har mange år bak seg.

–The Shades And The Solitary er et godt eksempel. Den skrev jeg på femtiårsdagen til Bob Dylan, så den er jo ikke akkurat ny. Jeg skulle egentlig skrive en protestlåt, men så hadde jeg ikke noe å protestere mot. Da ble det denne låta i stedet. Den hadde jeg aldri trodd vi skulle klare å spille inn, faktisk. Men det var før Kai Andersen kom på banen. Han klarte å knekke koden på den låten og andre som har ligget i skuffen. Jeg har kjent Kai i over tredve år. Vi har gjort noen musikalske småting sammen i ny og ne. Jeg visste jo naturligvis at han var flink, men det var en fantastisk opplevelse å jobbe tett på ham på et såpass stort prosjekt. Ikke så mye å klage på når man har topp musikere, produsent, studio og gjesteartister. Føler meg litt bortskjemt til tider, skal vedgå det.

Som forventet er ikke Partons tekster en tilfeldig konstellasjon av ord som rimer. Det er en historie bak hver låt. Albumet er dedikert til Partons kjæreste Eva, som døde for to år siden. Parton har skrevet alle tekstene selv, med unntak at  åpningslåta Halo Upside Down, som Partons sønn Leander har vært medskribent på.

-Plata kan nok umiddelbart virke som en mørk sak pakket inn i tristesse, men den er faktisk ikke så trist som førsteinntrykket indikerer,  sier Parton. Spesielt musikalsk, men også tekstmessig byr den på de fleste av livets fasetter. Også de lysere sider.

In the darkhouse kommer på strømmetjenester til høsten. Til høsten blir det også en liten, lokal releaseturné. Når, hvor og hvordan den vil forløpe seg er ennå ikke bestemt. Det kan bli akustisk, det kan bli med forskjellige konstellasjoner. Parton holder alle muligheter åpne. Det som er bestemt er at det blir en lanseringsfest på Fredriksten Kro.

Parton jobber stadig videre. To album til er i kjømda. For det første skal Parton med tiden spille inn og utgi det planlagte albumet In memorium, som avslutter denne album-trilogien. Men før den tid vil Parton ha ut skiva Intermission, en prosess som allerede er i gang.

-På Intermission er planen å spille inn både coverlåter og låter som jeg skriver sammen med andre. Tanken er å bruke mange musikere og mange studioer, dog med en helhetlig, felles plattform. Denne plata er planlagt som en morogreie, litt fri flyt av musikalsk lek, et pauseinnslag i trilogien.

In the darkhouse utgis på Frank Skovrands plateselskap 111 records, og du kan få kjøpt CDen på bl.a. Køhn Libris, Kokkekollektivet og Siste Reis.

Som på forløperen In Due Time så er også In the darkhouse spekket med gjesteartister: Aasmund Kaldestad, Morten Milde, Celine Østli Andersen, Magne Skaug, Lars Ivar Borg, Kjetil Johnsen, Einar K. Five og Bjørn Øyvind Bya bidrar med instrumenter og stemmer.