«Nordens tid er nå» var tittelen på foredraget Høybråten holdt for Foreningen Norden i Halden torsdag 11. oktober. Generalsekretæren for Nordisk Ministerråd har tatt toget fra sitt kontor i København og vi rekker en samtale før møtet.
Foreningen Norden feirer sitt 100 årsjubileum neste år. I 1952 kom Nordisk råd, et samarbeidsorgan for parlamentene i Norden, vi fikk passfrihet og raskt forsvant også passkontrollen, i 1962 kom Helsingforsavtalen som regulerer samarbeidet mellom landene og til slutt i 1971 ble regjeringenes samarbeidsorgan Nordisk Ministerråd opprettet. På denne bakgrunn; hvorfor mener du Nordens tid er nå, Høybråten.
Med urolige tider der internasjonale relasjoner smuldrer er det et rop om samarbeid. Med knute på tråden i forhold til USA med president Trump, mot øst etter Russlands konflikt med Ukraina og et EU der Storbritannia er på vei ut, opplever vi at det er stor interesse for de Nordiske løsningene.
Allerede er nordisk litteratur, film, TV-serier og design blitt populært, ja til og med nordisk mat har blitt kjent internasjonalt, hvem hadde trodd det?
Det blir lagt merke til at vi har kommet langt i forhold til likestilling, velferdsteknologi, grønne løsninger og bærekraftige byer. Man ser etter nordiske løsninger som kan være noe av svaret på de globale problemene.
Samtidig har innbyggerne i Norden tro på samarbeid. I en spørreundersøkelse gjennomført i hele Norden med 6 000 respondenter er svarene entydige. På spørsmål om hvor viktig man synes det er med et videreutviklet nordisk samarbeid svarer 90 % at det er meget viktig eller viktig.
Rundt 70 % svarte både i 1993 og 2017 at de ønsker mer samarbeid. På spørsmål om hvorfor man synes samarbeid er viktig svarer 34 % felles verdier, 32 % at vi har like samfunnssystem, 18 % at vi har kulturelle likheter og 16 % at vi stort sett forstår hverandres språk.
Blir lagt merke til internasjonalt
Nettopp vår måte å forholde oss til hverandre på, der vi løfter ideen om å være sammen om løsningene blir lagt merke til. De nordiske landene setter seg ikke opp mot hverandre men søker i fellesskap å finne de løsningene som er mulige og som gir best resultat.
Obamas invitasjon til nordisk toppmøte i Det Hvite Hus, og at Indias statsminister møtte Nordens statsministere i Stockholm er bare toppen av interessen fra verden. Vår Nordiske tanke om at det er bedre å dele enn bare å tenke på oss selv, trekkes fram i dagens situasjon.
Endringer i samarbeidet
Det ble en stagnasjon i det nordiske samarbeidet etter at Sverige og Finland gikk inn i EU i 1995. Oppmerksomheten ble i mye større grad rettet mot Brüssel.
Båndene i Norden er sterke, bundet sammen av felles verdier. Vi forstår hverandres språk og familiefølelsen ligger i bunnen. De siste 10 årene har Norden søkt sammen igjen og det har blitt en helt annen politisk energi, vilje og ambisjoner for å oppnå resultater.
Når regjeringen kom og spurte om Høybråten ville være Norges kandidat som generalsekretær i Nordisk Ministerråd ønsket han å ha muligheten til kunne reformere rådets arbeid. Det fikk han inn i kontrakten når det var klart at åremålet 2013-2019 var hans.
Ministerne jobber aktivt med løsninger
Det har resultert i «Nytt Norden reformen» der målet har vært politisering, internasjonalisering og effektivisering. Thorvald Stoltenbergs rapport etter gjennomlysningen av nordisk forsvar og sikkerhetsarbeid inneholdt 14 anbefalinger. Den var visjonær og i 2009 ble det ansett at det meste der var umulig. I dag er det fleste av anbefalingene gjennomført, bl.a. felles militære øvelser.
Målet med politisering er å få fram saker som ministrene kan engasjere seg i. Med utredninger som ender i korte rapporter og konkrete anbefalinger har vi oppnådd det. Først ute var Sveriges tidligere helseminister Bo Könberg som i 2014 leverte en rapport med 14 anbefalinger innen nordisk helsesamarbeid. Senere er det gjort tilsvarende analyser innenfor blant annet arbeidsmarked, energi, miljø og den nordiske velferdsmodellen. Neste uke skal jeg levere en ny rapport, denne gangen innenfor sosialområdet.
– Jeg opplever at statsrådene bruker sin tid og ressurser til å finne løsninger som gir resultater.
Det er en forståelse av at sammen er vi sterkere enn hver for oss. Både ovenfor enkeltland og når EU – landene skal møtes kommer ministrene til rådet for å drøfte å få et nordisk fellesskap før man søker ut.
Det nordiske samarbeidet gir resultater
Når finansministrene gikk sammen i et prosjekt for å få skatteparadis til å åpne opp for innsyn for de nordiske land, ga det resultater. 45 skatteparadis inngikk likelydende avtaler med de nordiske landene, også Hong Kong selv om Kina i utgangspunktet sa at det var ok for 4, mens Norge «var ute i kulda». Norden stod samlet og alle 5 fikk avtale også der. I en amnestiperiode sammenfallende med innhenting av kontoopplysninger ble det meldt inn beløp som ga 15 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter.
Samtidig arbeides det i de nære relasjoner. Grensehinderrådet jobber praktisk og pragmatisk for å forenkle grenseoverskridende arbeid. Hittil i år har de løst 15 spørsmål. Nå går det mot en løsning med personnummer. I Norge vil det bli slik at Altinn aksepterer personnummer fra de andre nordiske landene. Slik kan man søke om skattekort, etablere bedrift etc med sitt eget personnummer. Tilsvarende løsninger i de andre landene.
Også lokalt er man engasjert i samarbeid. I Nordic Safe Cities samarbeider et 20 talls nordiske byer, med ordførerne i spisser, for å forhindre radikalisering og voldelig ekstremistre. Fredrikstad er en av byene som er med. Nå har de inngått et samarbeid med byer i Kina slik at de kan jobbe på samme måten.
Profilering internasjonalt
Istedenfor å profilere hvert land for seg jobbes det med å profilere Norden som en region. Jo lenger vekk du kommer jo mer usikre blir folk på hva Norge og Stockholm er. Men de fleste har hørt om og har en formening om hvor og hva Norden er. Det gjelder turisme og identitet, men også å finne styrkeposisjoner der Norden kan bidra til løsninger på FNs bærekraftmål. Å være på tilbudssiden der det er etterspørsel etter løsninger på områder der vi i Norden er gode.
Samarbeidet mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd har blitt effektivisert. Mens spørsmål fra Nordisk Råd tidligere kunne gå mange runder fram og tilbake jobbes det nå med å få et fullstendig svar med en gang og heller ha en dialog før svaret leveres.
Jernbane
Et aktuelt tema i Halden er jernbaneforbindelse med Sverige. På møtet kommer spørsmålet opp. Høybråten bekrefter at det ikke er noe eget ministerråd for samferdsel, men at de møtes jevnlig i mer uformelle møter. Det er så langt enighet om å følge de nasjonale transportplanene, uten å lage en Nordisk transportplan. På Nordisk Råds møte i Oslo vil jernbane være tema, avslutter han.
Tidligere erfaring
Høybråten har hatt relasjoner til Norden siden ungdommen. Allerede i 1971 var han med på foreningen Nordens ungdomstur til København. Før det var utfluktene til Sverige på 60-tallet en begivenhet. I Sverige fant man ting som ennå ikke var kommet til Norge. Han husker fremdeles et par fluktstoler der historien om turen til Sverige kom fram hver gang de var i bruk. Og med svenskeantenne ble det sett minst like mye på svensk som på norsk TV i tidlige år.
1977 kom han med i Ungdommens nordiske råd. Som rådmann i Oppegård kommune hadde han faste møter med administrasjonen i vennskapsbyene som kommunen har i 4 av de 5 nordiske land. Som leder av Rikstrygdeverket var det jevn kontakt med tilsvarende institusjoner i Norden.
Politisk har han vært Stortingets delegat til Nordisk Råd. Han var også president i rådet 2007-2008. Som helse- og sosialminister satt han i Ministerrådet for helsesaker. Mars 2019 er åremålet som generalsekretær over.
Terje Vidar Høvik, for Foreningen Norden Halden
Forsidefoto viser Generalsekretær Dagfinn Høybråten og Bjørg Jacobsen, leder Foreningen Norden Halden.
Kommentarer