Chip, Paal og Gøran

Når Paal Flaata og Chip Taylor tar meg seg Gøran Grini og drar ut på turné sammen er det duka for musikalsk velvære. Og musikalsk velvære ble det da trioen spilte og sang for et fullsatt Bryggerhus lørdag kveld.

Vi har hørt dem sammen før, og det funker fremdeles like bra. I fjor, på omtrent på samme tida, dukka låtskriverlegenden Chip Taylor og den sangbegavede Paal Flaata opp i Halden. Vi satt tilbake like fjetra den gangen også. I år hadde haldenserne bestemt seg for å fylle alle stoler på Bryggerhuset Syd, spontane konstertgjengere måtte rett og slett snu i døra. Noen av dem slo seg imidlertid ned på den koselige uteserveringa på Bryggerhuset, og fikk en fin kveld under varmelampene i stedet for å gå hjem med uforretta sak.

Fortelleren og Fløyelsstemmen

Chip Taylors halvtørre, rustne og dype bass kobla med Paal Flaatas klangfulle, fyldige røst er den perfekte comboen for Chips lune og nedpå countrypop-låter. Det svinger i seige taktslag, det fyller oss med gyngende velvære.

Chip Taylor er Fortelleren med stor F. Noen av historiene har vi hørt før, men vi hører dem gjerne igjen. Paal Flata inntar rollen som den mystiske svartkledde. Han sier ikke stort, når det skal prates holder han seg i bakgrunnen. Men han synger som en gud. En intenst begavet og svartkledd gud med en stemme som kiler i mellomgulvet. Til publikums glede byr Flaata også på noen egne låter, det går så tårene renner hos publikum.

-Jeg vil bare si, ytrer en rørt publikummer til Flaata etter et av solonumrene hans, at jeg er 45 år og forbeholder meg retten til å grine akkurat når jeg vil.

-Skål for det, repliserer Flaata.

Flaata synger seg rett inn i hjertet på en 45-åring på første rad. Men han var nok ikke den eneste som ble rørt denne kvelden på Bryggerhuset.

Gleden er stor blant publikum når Taylor litt senere byr på klassikeren Wild Thing, og nyklassikeren Fuck all those perfect people. Haldenpublikummet nikker gjenkjennende når låta starter, og sammen med Chip ber vi alle de perfekte folka der ute om å dra dit peppern gror.

Fuck all those perfect people.

Akkompagnement som står til A

Gøran Grini altså dere.. Den tangentmann finnes ikke som bedre kler Taylors og Flaatas harmoniske samklang. Gørans eminente og tilbakelente tangentklimpring og munnspill er det ultimate akkompagnement, og kompletterer elegant den digge og sløye stemninga på scenen.

Gøran Grini: Tangentmann som kan sine saker.

Chip Taylor overlater en av sine andre klassikere til Paal Flaata:

Den nydelige lyden på konserten var det lydmann Halvor Næss Diesen som sto for.

Velkommen skal dere tilbake til Halden, både Chip, Gøran og Paal. Gid deres samarbeid lenge leve må.

 

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer