Søndag kveld bød Kammerfest i Østfold på et unikt møte mellom den svenske nasjonalskalden Bellman og den sosialradikale poeten og dramatikeren Bertolt Brecht, beriket med musikk av komponistene Dmitrij Sjostakovitsj og Kurt Weill.
Bertolt Brecht og Carl Michael Bellman levde og virket i ulike tidsaldre, men tåler allikevel godt å stå side om side på en liten barokksscene i Halden i 2021. Østfold Kammerfest serverte en unik og fjetrende fusjon mellom to store poeter søndag kveld, beriket og belyst med musikalske innslag fra komponistene Kurt Weill og Dmitrij Sjostakovitsj, fremført av et dyktig blåserorkester.
En av Kammerfest i Østfolds tre grunnleggere; Rune Halvorsen, tar først ordet, og snakker litt om hvorfor det ble nettopp Sjostakovitsj, Bellman, Weill og Brecht i teateret denne kvelden.
– Det er kanskje vanskelig å se en åpenbar lenk, sier Rune fra scenen. Men både Bellman og Brecht var systemkritikere på hvert sitt vis. Og begge brukte folkelige musikkstiler for å formidle sine tekster og holdninger, de brukte det vi i korpsmiljøet kaller: Marsj, vals og støkke.
Rune gir ordet videre til kveldens sanger og tekstleser, og tar plass ved sin slagverkstasjon bakerst på scenen. Frank Skovrand kommer ut på scenen med gitaren på magen. 1700-tallspoeten Bellman står først på agendaen.
– Bellman er fremdeles i dag Sveriges rikspoet nummer én, sier Frank, og han har et rikt persongalleri med virtuoser, drukkenbolter, lettsindige damer og folk fra adelen – og han omgikkes alle sammen med med like stor selvfølgelighet.
Og vi får møte folk fra Bellmans rikholdige persongalleri. Først korporal Mollberg, som går i klinsj med Christian Wingmark i Epistel 41; Mollberg satt i paulun – fantastisk fremført av Frank! For en formidling! For en stemme!
I en bue bak Frank sitter blåseorkesteret, svanger med en vakker fremførelse av Sjostakovitsjs Tahiti Trot fra musikalen No, No Nanette (1925). Slik fortsetter konsertens første akt; Bellmann og Sjostakovitsj bytter på å regjere under scenelysene. Frank og orkesteret hopper skamløst og elegant frem og tilbake mellom sjangre og århundre, det hele er sømløst, spennende, og ypperlig fremført.
Et av høydepunktene før pausen må være Franks fremførelse av Bellmans Glimmande nymf; få kan gjøre denne som ham. Det Bellmanske språk og kulør kler Franks stemme og stil særs godt, og Frank formidler livsgleden og begjæret i epistelen på fortreffelig vis.
Et annet høydepunkt er Bellman-potpourrien blåseorkesteret serverer før pausen; fantastisk fremført! Det fine arrangementet er for øvrig skrevet av av en av trompetistene på scenen: Hans Petter Stangnes.
Etter en liten pause har vi forlatt Bellmans ornerte 1700-tallsverden, og får møte Bertolt Brechts noe mer strippede, politiske poesi. Forfatterne var kanskje noe ulike hva gjelder form og fasong, både rytmisk og tekstuelt – men motivene og mange av budskapene er de samme. Humoren er utvilsomt et virkemiddel de begge mestret!
– Det var en gang en mann, proklamerer Frank, som drakk mer dann enn vann, fra han ble atten år, da gikk det som det går. Ved åtti, fikk han svi, da var hans tid forbi.
Vittig, og smått absurd. Videre i Brecht/Weill-avdelingen av konserten får vi servert tekst og musikk fra musikalen Tolvskillingsoperaen. Frank gjør som han gjorde i Bellman-avdelingen av konserten: I lesepausene forlater han scenen og overlater den til blåseorkesteret. Snart fyller de teateret med Overturen fra Tolvskillingsoperaen.
Det er et spennende kunstnerisk grep å la Frank lese Brechts tekster først, for så å la blåserne utfolde seg med Kurt Weills komposisjoner etterpå. Tekst og musikk splittes, men samtidig presenteres de så og si i samme åndedrag. Dette forsterker unektelig kontrastene mellom tekst og musikk i musikalen, ikke minst i den mørke Mackie Kniven. Teksten maler frem en morder i en ond verden, og den lystelige musikken som egentlig skal akkompagnere Brechts dystre ord blir ekstra absurd når den muntert kommer trillende etter at Frank har avsluttet med: Jenny Towler har blitt funnet med en kniv uti sitt bryst, og på kaien går Mack med kniven, men om Jenny er det tyst.
For en åpning av Kammerfest i Østfold! Her aner vi konturene av en spennende kammerfestival den kommende uka. Følg med folkens, det skjer spennende ting i Fredrikstad denne uka (det går faktisk mange tog dit hver dag).
Hele programmet for Kammerfest i Østfold finner du her.
Alle foto: Veronica van Groningen.
På scenen søndag:
Anne Karine Hauge på fløyte, Knut Henriksen og Mona Bråthen Henriksen på klarinett, Heidi Christine Holm Stømer og Bjarne Edvald Herbjørnrød på sax, Erik Eilertsen og Hans Petter Stangnes på trompet, Britt Kristin Larsen på horn, Hans Andreas Kjølberg på trombone, Roger Fjeldet på tuba og Rune Halvorsen på slagverk.
Kommentarer