Onsdag 15. februar blir det ugletur for interesserte voksne og barn til Kjeøya ved Sponvika. Vi starter turen ved parkeringen ved den store eika – kl 17:30. Vi går en «refleks-tur» fram til Pina, hvor vi brenner bål. Roy Nordbakke vil fortelle om våre ugler og det blir en Uglequiz. Vi koker kaffe, og det er mulighet for å grille egne pølser/mat. Ta med varme klær, sitteunderlag og lommelykt.
Halden marka ligger kald og hard. Uten snø er det lett å gå på myr og på frosne tjern. For de ivrigste er skøytesesongen godt i gang med turer fra vann til vann. Det er ei fin tid i skogen for de som trosser kulda, kler seg godt, og finner glede i et tyribål med all den kos det fører med seg. Ingen flekkefluer, flått eller mygg er ute for å sette en demper på skogsturen. God sikt er det også nå som løvtrærne har lagt bladene på bakken etter at de trakk det siste energien ut av dem for å overleve en kald og mørk vinter.
Naturen går på lavgir, spare energi, overleve på mager kost å vente på pluss grader og lengre dager. Forbereder seg til en eksplosjon av farger, lyd og nytt liv.
Våren kan virke uendelig langt unna både for mennesker og dyr, for uansett hvor glad man er i natur og friluftsliv til alle årstider, så er våren den årstiden som vi alle innerst inne går å venter på.
Da må vi lære å se etter vårtegn rundt oss. Vi må se godt for de første tegnene er små ting som siger nærmest umerkelig, men sikkert på.
Det er fortsatt noen måneder til løvet setter en forsiktig grønnfarge i busk og kratt, men i Os Alle har kommunen begynt med kvisting av trærne. Et lite vårtegn. Vedovnen er fortsatt i bruk, men vinterens vedstabel har minsket kraftig, holder den ut vinteren tru? Kveldene er ikke lenger bare mørke. Dagen er så og så mye lenger siden vintersolverv. Ting som viser at våren nærmer seg.
Linerle og svale må vi vente noe på. Disse vårfuglene er seine vårtegn, så ser vi på fuglene må vi se på andre arter. Fortsatt er fuglebrettet fullt av meis og finker, men om litt er dompappen borte fra brettet, på søk inn i dype skoger, Flaggspetten starter snart med trommespill på et stolpe lokk og svartmeisen kan høres tidlig på morgenen.
En av de tidligste og sikreste vårtegnene er den velkjente kattugla. Lett å kjenne igjen med sin enkle, kraftige sang. Ikke så stort spekter i tonene. «Ho -ho» samt «klivitt» synger den. En enkel melodi som høres så snart mørket kommer. Kanskje litt skummelt, for den holder til rett rundt husene så sant det finnes en park, en grønn lunge med noen gamle trær. Dette vårtegnet kan du oppleve sammen med Naturvernforbundet i Halden onsdag kveld. Vi fyrer bål, koker kaffe, griller pølser og Roy Nordbakke snakker om ugler i Norge. Her er det mye å lære for alle uansett alder !
Vel møtt – og ta med lommelykt!
Artikkelen er skrevet av Naturvernforbundet i Halden.
Kommentarer