Hva er det vi holder på med når det kommer til barn og unge i Halden kommune?
Jeg vet at Halden er en kommune underlagt Robek, og at dere som tar avgjørelser på vegne av barn og unge mener dere gjør det dere kan for å rette opp. Det er ingen enkel jobb, og det kan føre til at dere blir stående ovenfor tøffe valg. Hittil har det ført til store kutt i helse, barnehage og skole. Jeg er derimot usikker på om dere lever litt mye i nåtiden.
Kanskje spares det penger nå, men har dere tatt med i vurderingene hva det kan koste for kommunen senere, når dere velger å gjøre økonomiske kutt som går på bekostning av nåtidens barn og unge? Snart er vi ute av Robek og da kommer det uttalelser som forteller oss at også etter Robek, vil det blir tøffe tider. Jeg er bekymret!
Halden fremmes til stadighet som industribyen Halden. Ja, industrien er viktig, men det er verken olje, fisk eller elektrisk kraft som er vår kommune sin viktigste ressurs. Det er menneskene som bor her – vår samlede evne til å tenke smart, regulere følelser, koordinere adferd og møte sosiale utfordringer. Kort sagt står det på den mentale kapasiteten, hver enkeltes psykiske helse, og god psykisk helse må fostres aktivt, utvikles og opprettholdes. I Norge, er barnehagen og skolen de viktigste arenaene for dette, sammen med familie og venner. Og det er viktig å ta i betraktning hvis vi ønsker god økonomisk vekst i kommunen vår.
Slik vårt land er bygd opp i dag, avhenger psykisk helse av hvilken kommune man bor i og hvilken barnehage eller skole man utsettes for. Og barna i vår kommune, viser seg dessverre nå, å være av de mindre heldige. Barnehager og skoler i Halden er underbemannet! Hvorfor er dette problematisk? Pedagogiske planer må utgå, og våre viktigste pedagogiske arenaer risikerer å bli ren oppbevaring. I tillegg blir vår viktige rolle hva angår å se tidlige tegn på omsorgssvikt, overgrep, rus og vold i hjemmet utfordret, når så få voksne skal ha ansvar for å se og følge opp, et så stort antall med barn. Hva fører det til på sikt, hvis de barna som ikke opplever å bli sett og anerkjent hjemme, heller ikke opplever dette i barnehagen og skolen?
I følge psykologisk.no er “psykiske lidelser landets dyreste sykdommer og koster Norge 185 milliarder kroner hvert år. Det er en tredjedel mer enn alle kreftsykdommene til sammen, en tredjedel mer enn alle hjerte-karlidelsene til sammen, like mye som vi investerte i olje og gass i fjor og like mye som det står inne på Folketrygdfondet. Kun 13 prosent av dette er helsetjenestekostnader. Resten er indirekte kostnader som tapt utdanning, produktivitet og trygdeutgifter. Halvparten av kostnadene skyldes depresjon og angstlidelser. Halvparten av disse lidelsene oppstår i barne- og ungdomsalder.” Desto tidligere vi satser på forebygging, desto mer vil vi få igjen for pengene, som igjen sier meg at det å kutte eller spare penger i barnehager og skole ikke er riktig vei å gå for å få kommunen på rett kjøl – det vil heller bidra til det motsatte på lang sikt. Tidlig innsats og investering i barn via barnehager og skole, gir dermed god lønnsomhet på sikt.
Barndommen er nå, og den kan ikke reverseres. Vi som er lærere i barnehager og skoler rundt omkring er barnas advokater og taler deres sak, slik vi er lovpålagt å gjøre via lovverk vi er forpliktet å følge. Det som nå skjer, er å gamble med barn og ungdoms psykiske helse. Nå må det snu, og det begynner å haste. Våre barn har ingen tid å miste. De har bare én barndom, og vi har ingen barn å ofre.
Hvis vi som jobber i barnehage og skole skal klare å ivareta alle barns behov og veilede de i sosialiseringen med andre, slik at de kan få utvikle sin sosiale kompetanse, nysgjerrighet og skapertrang for å kunne bli innovative voksne som kan gi tilbake til kommunen vår. Da trengs det nok voksne, og voksne med god nok kompetanse til stede hele dagen. Barn og ungdom i Halden kommune fortjener å bli tatt på alvor. De fortjener trygge og forutsigbare hverdager, og de fortjener å bli satset på og ivaretatt på en forsvarlig og trygg måte, slik at de står stødig og godt rustet til å ta fatt på resten av livet.
FN´s Barnekonvensjon sier at: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Det, kjære politikere og andre som tar avgjørelser for barna våre, er en menneskerett!
Lytt til oss som sitter på kompetansen om barn og unges utvikling og deres behov. Gi oss mulighet til å kunne gjøre jobben vår på en tilfredsstillende måte, til barnets beste, slik at vi kan få utvikle og utdanne barn som kan gi tilbake til vår innovative kommune, på sikt.
Med vennlig hilsen;
Jannicke Johansen, nestleder i Utdanningsforbundet Halden og barnehagelærer, v/ Bollerød FUS barnehage.
Kommentarer